Baksjå: mai, del 1. Fakta

Hva skjedde i mai?

• Mai var måneden da Norge og andre land begynte å åpne opp igjen etter korona-stengingen. Jeg spilte inn mine siste vlogger i denne omgang. Se "koronavideoene" på YouTube her.
  
  
• Det var mye engasjement i Norge rundt Moria-barna (som foreløpig ikke har fått innpass her i landet).
  
  
• Jeg arrangerte en mini-fest hjemme i forbindelse med digital åpning av kommunens nye landsdelscene for dans; den første sosiale sammenkomsten på lenge bortsett fra 17. mai (som ble sosial i en mindre målestokk enn vanlig).
  
  
• Jeg sang mye i virtuelle kor. Er ekstra spent på resultatet av Virtual Choir 6, som jeg snakket om i en av vloggene og som du kan lese mer om her.
  

Hva leste jeg i mai?

Denne måneden ble det lite snacks for den voksne lesehesten, selv om tegneserier kan være både/og.

Jeg talte opp 2 faktabøker (1 på lydbok-appen Libby), 1 roman, 13 tegneserier, 0 ungdomsbøker og 7 barnebøker (som vanlig er det også noen blar gjennom på biblioteket/jobben, men ikke skriver opp.) 10 av bøkene var på engelsk og 13 på norsk. 

I dette innlegget handler det om faktabøker. En norsk og en amerikansk, og begge har et ganske vidt perspektiv på livet - selv om den første også ser på det helt nære og personlige.

----

Cappelen Damm, 2018

Et fritt liv: om å ønske seg noe annet i verdens rikeste land av Simen Tveitereid kom ut for to år siden, men er fremdeles aktuell. 

Det fantes et sted, med en helt spesiell betydning for meg. Som jeg kunne bli glad av, bare ved å se det for meg. En liten gård ute ved kysten. Gården hadde alltid vært eid av familien, nå bodde farmoren min der (...) når vi måtte reise derfra en søndag kveld om våren, når lufta var fylt av hegg og syrin og alt var irrende grønt, var det med en tung følelse. I bilkøen på vei mot byen dukket spørsmålet oftere opp: måtte vi egentlig dra? 

Simen og kona velger - etter dramatiske begivenheter som bare gjør dem enda sikrere på at noe må endre seg - å flytte til småbruket utenfor Kragerø og bli der. Det er urealistisk å tro at en skal livberge seg på gården, men forfatteren har skriveoppdrag som journalist som hjelper på økonomien, og så tilpasser de seg etter hvert til et enklere liv. 

Ikke uten motstand og problemer. Selvfølgelig er det ikke alt som går knirkefritt på gården, hvor han må lære alt fra bunnen. Og slett ikke alltid klarer han å holde på det enkle livet. 

Tveitereid stiller det radikale spørsmålet: må vi ha et samfunn der kun de som har lønnsarbeid og er aktive i forbrukersamfunnet, blir verdsatt som en del av fellesskapet? Går det an å leve og bidra til "oss" på alternative måter, og likevel ha den inntekten en trenger? 

Dette med alternative former for generell inntekt - borgerlønn - er ukjente tankemønstre for meg. En tar det for gitt at slik det er i dag, skal det være. Men kanskje nettopp derfor trengte jeg å lese boka.

Med hensyn til forbruk er det synd at middelet mot økonomiske nedgangstider skal være det å kjøpe ting en strengt tatt ikke har bruk for.  

Ellers kan jeg jo si at etter å ha lest denne boka gikk jeg rundt en stund og fablet over hvor deilig det ville være å ha sekstimers-dag. 

The Water Will Come

Little, Brown and Company, 2017

 

 av Jeff Goodell (lydbok) har undertittelen Rising Seas, Sinking Cities, and the Remaking of the Civilised World.

Bibliotekene i Viken har nylig kjøpt inn den amerikanske bok-appen Libby. Bibliotekene i Oslo og Stavanger har hatt appen en stund og har et større utvalg. Jeg har nasjonalt lånekort (det kan du skaffe deg digitalt her) som er aktivisert i Stavanger og Oslo, og fikk dermed adgang til denne boka om global havnivåstiging og hva vi kan gjøre for å forberede oss på den.

Forfatteren har i flere år skrevet og snakket om farene ved global oppvarming. I denne boka tar han for seg en av de tydeligste tegnene på dagens klimaendringer: vannet som tar seg inn i byer over hele verden. Han er blant annet i Miami, hvor de som styrer byen dysser ned flomfaren; eiendommene som skal selges kan synke i verdi hvis folk tror de kan bli oversvømt. Myndighetene godkjenner til og med planer for nye atomreaktorer i området uten at realistisk havnivåstigning er med i beregningen. Hva kan da skje?

Forfatteren forteller om fattige amerikanere som har blitt lovet hjelp av myndighetene hvis de vil bli boende i utsatte områder, men ikke får det. Og om rike amerikanere som blir boende langs kysten og går rettens vei for å få fylket til å betale reparasjon av en vei som stadig blir ødelagt av flom. I det hele er det mye fokus på hvordan økt vannstand rammer folk og samfunn ulikt ut fra økonomi.

Han undersøker nederlendernes prosjekter hvor de tilpasser byene til flomvannet, og forsøket på å bygge en flom-mur i Venezia. Og mye annet.

Vannet vil uansett stige, sier Goodell, uansett hva slags miljøtiltak verden får samarbeidet om. Men det vi gjør kan gjøre stigningen mindre dramatisk.

Spørsmålet er om de som sitter med politisk makt og pengemakt skjønner alvoret.

Her har du en høyaktuell sak om vannstigning i Norge, riktignok med elver som går over sine bredder:

https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/maten-vi-bygger-pa_-oker-flomskadene_-_-mye-kunne-vaert-avverget-1.15046150