Aschehoug, 2015 |
Archie (12) blir oppsøkt på tolvårsdagen og får ei magisk bok i hende som skal leveres på en viss adresse i Oxford. Han finner ut at han er bokhvisker (hører bøker snakke) og får opplæring i "bokbinding". Men noen bøker er farlige... han må finne ut hvilke, og hvordan redde resten av dem, sammen med kusina Torn.
Det er mye som skjer og mange elementer og personer å holde styr på, så det er nok en fordel å lese boka i en sitting. Jeg likte den, selv om jeg har lest mer spennende og også mer original fantasy.
Utdrag fra side 95:
En pling i dørbjella distraherte henne. "Vent her mens jeg hjelper kunden. Og ikke ta på noe."
Men Archie fulgte ikke lenger med. Han hørte nemlig rasling fra bokhylla der de magiske bøkene sto. Først lød det som om noen bladde i en avis, men da Archie lyttet ordentlig etter, hørte han en stemme.
"Det er ikke trygt her!" hvislet den. "Det er noe som stjeler magien min."
Archie stivnet til.
Kagge, 2017 |
Molly er sytten, overvektig og ukyssa, med 26 avstandsforelskelser bak seg. Hun har blitt ekspert på å ikke ta sjanser, og har dermed aldri blitt avvist. I sin nye ekstrajobb blir hun blir forelska i nummer 27, nerden Reid, men er han egentlig kul nok, og føler hun seg ikke egentlig litt for rolig i nærheten av ham til at det kan være snakk om en forelskelse? Mollys søster har andre planer for Mollys kjærlighetsliv, og dette lager litt trøbbel. Molly finner ut at hun må begynne å være mindre forsiktig.
Boka handler mye om forholdet mellom de to søstrene, om en litt annerledes familie (med to mammaer), venninner og generelt tenåringsliv. Og hva er egentlig en bra kjæreste?
Denne boka var veldig bra; det sier sitt at jeg gråt en skvett av den. Albertalli får virkelig fram hvordan det kan føles å være utenfor og ikke tørre å ta kontroll over sitt eget liv. Jenter og gutter som liker å lese om kjærlighet fra jentas synsvinkel, gjerne på ungdomstrinnet, kan veldig gjerne prøve den.
Utdrag fra side 54:
Av oss fire - Cassie, Abby, Olivia og jeg - er jeg den siste jomfruen. Sånn har det jo vært en stund nå, og jeg vet ikke hvorfor det plutselig plager meg. Men det handler ikke egentlig om sexen.
Det er alt det andre. Jeg ser det for meg: Abby og Nick som henger etter konserten, søvnige og tilfredse og omgitt av venner. Føttene hennes i fanget hans. Meldingen som kommer. Og hvordan alle vennene deres må ha ertet dem da de dro så brått (...) bare en nøkkel i låsen i et tomt hus. Bare det deilige, forventningsfulle øyeblikket.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar