Barnebøker om høsten, del 4 (drama, fakta og humor)

Gyldendal, 2017

Lydighetsprøven av Bjørn Ingvaldsen har vært en del omtalt i barne- og ungdomslitteraturkretser. Ingvaldsen har de siste årene brukt alvorlig tematikk i bøkene sine, ofte om barn som ikke får omsorgen de trenger av sine voksenpersoner.

Alvis har et språk og en forståelse av verden som gjør at han virker mye yngre enn tolv år. Han trives best sammen med småttingene. Men når de eldre barna sier de vil være venner med ham, bare han gjør noe for dem... kan han si nei? Han klarer ikke det, kanskje han ikke forstår at han bør. Ting baller på seg. Til slutt får Alvis' famling i møte med stefarens aggresjon (han er også arkeolog!) en tragisk utgang. Ingvaldsen understreker i forordet: Det er aldri barnets skyld.
Etter min mening vil modne barnelesere/ ungdommer eller voksne som arbeider med barn få den beste opplevelsen med boka.

Det er noe som ikke stemmer, en brikke som mangler. Og hun har følelsen av at den brikken ligger rett utenfor rekkevidde, og at hun egentlig burde klare å gripe tak i den. 
Hun går gjennom alt farmor har fortalt og prøver å se det for seg. 
Farfar fikk smykket av farmor om morgenen og skulle gjemme det. Først gikk han for å se til sauene. Etter det vet de ikke hva han gjorde før han klatret opp i eiketreet og hengte opp fuglekassen - og falt ned. 
"SELVFØLGELIG!" roper Emma og setter seg brått opp i sengen. "ISAAAK!" 

Cappelen Damm, 2017

Emma og Isak: skattejakt og skurkestreker av Helene Nagelhus var herlig lesning! Tvillingene Emma og Isak er glade i fart og spenning utendørs, dyreglade og nysgjerrige. Bor på gård, skal begynne i fjerde klasse, elsker å besøke farmor, spiller fotball. Og vil ha hund! Ellers har de en nese for mysterier, for eksempel det mysteriet at den sure naboens sønn plutselig blir så interessert i sjeldne fugler. Er det falker i mosen?
Koselig hverdagsfortelling med spenningselementer; passer veldig godt til høytlesning. 

Tussilago, 2017

Mens jeg leste Svartbergets hemmelighet av Lise Knudsen, var jeg ikke helt fornøyd. Hva var det som manglet? Jeg tror  først og fremst at jeg ble forvirra pga uklare fortellersynsvinkler; det var vanskelig et par steder å finne ut hvem som ble omtalt. Det ødelegger for opplevelsen.
Ellers var det småting jeg stusset på underveis som kunne vært jobbet med for ei god fortelling.
Men jeg liker beskrivelsen av vennskapet mellom innflytteren Frida og Lisbeth, som bor inni skogen og har storebrødre med dårlig rykte. Vi får også innsyn i tankene til Eivind, en klassekamerat som er interessert i jentene og lurer på hva de gjør inne i skogen. De har funnet et utilgjengelig gjemmested innenfor fjellet, rett under toglinjen, hvor de kan røpe hemmeligheter for hverandre.
Et viktig spørsmål boka stiller, er: bør det betyr noe hvem familien din er?



Disse bøkene har kommet på kulturfondordningen; det betyr at de sannsynligvis fins til utlån på et bibliotek nær deg!