 |
| Aschehoug, 2016 |
Men denne er jo det. Hvem er jeg når du blir borte? av Kathrine Olsen Nedrejord har handling fra det nordligste fylket vårt. Virkelige geografiske steder er nevnt. Kjøllefjord, hovedstedet for handlinga, ligger i Lebesby kommune på Nordkinnhalvøya, ganske langt øst i Finnmark.
 |
| Kjøllefjord (foto: Wikipedia) |
Det er også flere elementer med som skaper nordnorsk stemning. Havfiske som en viktig næring. Mørketid. Skuterkjøring.
Jeg kaller meg Lesehesten fra Sørlandet, men levde de første årene mine av livet nordpå - i Bogen i Ofoten, helt nord i Nordland. Faren min er fra den nærmeste byen, Narvik, så jeg har vokst opp med både nordlands- og sørlandsdialekt rundt meg. I Bogen bodde vi helt nede ved fjorden, og jeg har helt siden da hatt et helt spesielt forhold til måkeskrik og svaberg og tang og tare. Bogen var også en bitteliten plass, som så mange nordpå, med én skole og et lite sentrum med det aller nødvendigste.
Kanskje det er derfor miljøet i denne boka vekker sånn gjenklang hos meg. At jeg vil huske den på grunn av denne gjengklangen?
Jeg heier ekstra på alle barne- og ungdomsbøker som har nordnorsk tilknytning. (Jeg legger forsåvidt sjeldent merke til stedsangivelsen i bøkene jeg leser; er det bare meg som har et inntrykk av at mye foregår på Østlandet?)
Ellers er det et pluss at vi får innblikk i et samisk miljø som ikke handler om reindrift på vidda, joiking og koftebruk. Hovedpersonen Jenny er sjøsame og stolt av det, men det er ikke hovedsaken. Det bare er der, noe helt hverdagslig, og det som skjer med Jenny og Henning og Julian kunne egentlig skjedd i et lite samfunn hvor som helst i Norge.
Ja, hva er det som skjer?
Jenny og Henning har vært bestevenner alltid. Henning våger å være annerledes, være "uordentlig", og dermed våger Jenny også det. Skille seg ut. Han ser ut som en ravn, men er innerst inne en spurv som lengter sørover og vekk fra familien. Hun foretrekker å fiske på sjøen med onkelen enn å ha en mer allminnelig (og "jentete"?) sommerjobb.
De to vennene har det så bra. Det vil si, helt til to ting skjer på en gang:
1) Jenny forelsker seg i Julian, den nye gutten i tiende. Julian-Julian-Julian-gadong-gadong-gadong.
2) Michael i klassen hennes dør.
Det blir snart klart at Michael tok livet sitt. Men var det bare ensomhet, følelsen av å ikke ha noen, som lå bak?
Hvorfor blir Henning så opptatt av dette, og hvorfor blir han så sur og rar?
En moden leser vil lese Hennings reaksjon med det samme. Men det tar tid før Jenny skjønner hva som har skjedd. Og Julian, han gjengjelder følelsene hennes og gjør det å bry seg med bestevennen nesten umulig. Det blir veldig vanskelig å holde seg unna kjæresten og å se de(t) som er rundt. Lysten overskygger sorgen og uroen. (Dette minner om Ord på S av Guro Hoftun Gjestad.)
Så snur det plutselig. Julian har vært på besøk hos Jenny, de har råklint på rommet og sett film med faren hennes; samme natt ringer telefonen. Mora til Henning vil gjerne ha kontakt med ham og tror han overnatter hos henne...
Bestevennen blir igjen den viktigste i livet hennes. Og sammen med to gode hjelpere må hun dra av sted for å finne ham... før det er for sent?
Hvem er jeg når du blir borte? var et positivt lesemøte. Lett og samtidig djup, sånn som jeg vil at ei bok skal være. Karakterer jeg blir glad i. Og et ekstra pluss for ei "bitch" som overrasker mot slutten; typer får ikke nødvendigvis være typer hos Nedrejord. (En person i en annen av hennes bøker sier at forandring er det naturlige.)
Håper på mer nordfra!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar