Hva er et liv?

De siste dagene har jeg sett film og lest bøker som på ulike måter tar opp dette temaet. Hva er et liv?

Bastion forlag/
filmplakat

På fredag var jeg i salen på kinofilmen Et helt halvt år, som bygger på den ekstremt populære romanen til Jojo Moyes. Jeg hadde lest og likt boka, og filmen levde opp til forventningene.

Tittelen spiller på det halve året Will har igjen å leve. Han sitter i rullestol etter en ulykke, lam eller delvis lam fra halsen og ned, etter 31 år i fri utfoldelse og intens, livsbejaende fysisk aktivitet.
Han har bestemt seg for å reise til Sveits for å gjøre en slutt på dette livet som ikke er et liv lengre, for ham. Han hater å ikke være seg selv. Foreldrene har fått et halvt år på seg til å overbevise ham om at dette valget er feil. At livet i rullestol tross alt er verdt å leve.
De ansetter vår hovedperson Lou, som skal hjelpe Will med å løfte blikket. Håpe igjen. Men klarer hun det? Nok?

Eutanasi - aktiv dødshjelp - er et etisk vanskelig tema. Forfatteren har fortalt om sine tanker rundt temaet (KK).
Jeg mener at det godt kan være vanskelig. At en ikke skal kunne si "selvfølgelig skal du få hjelp til å avslutte livet ditt!" (underforstått: det er for vanskelig/vondt/utilfredsstillende til at det er verdt å fortsette det. For hva hvis det fins et håp om en løsning?).
Men likevel - når du lider, og medisinsk hjelp kan gis i flere år hvis du bare orker å fortsette, vil det ikke føles som om du er dømt til å leve i lidelse? Og (også her i Norge): når en kommer så langt at en får valget mellom livsforlengende behandling og bare smertelindring, hva velger en - for seg selv eller andre?

Kagge forlag, 2015

Dette siste var et valg Vetle Lid Larssen måtte ta i forbindelse med farens sykdom (Hvordan elske en far og overleve). Jeg kom nettopp på det nå, hadde egentlig ikke tenkt å ta med den boka i dette innlegget, men - den sier også noe om hva et liv er, eller iallfall innholdet i livet.
Lever du ditt eget liv hvis du først og fremst gjør valg ut fra hva andre (her: far) ikke velger, kler deg slik de ikke kler seg, lever slik de ikke lever? Og hva skal du gjøre i livet hvis andre (her: far) klarer noe du liker å gjøre, mye bedre enn deg, og du er dømt til å leve i deres skygge?
Du lever likevel? Finner din egen identitet litt etter litt?

Ellers er det ei anna bok som tar opp dette med liv og død enda mer direkte: Splintret av Neal Shusterman. Den er starten på serien Livsloven som nå blir utgitt på norsk; første bok kom på engelsk så tidlig som 2007 (før Hunger Games, som virkelig startet dystopibølgen).

Premisset er: Etter en blodig krig rundt abortspørsmålet har det

Cappelen Damm, 2016

nordamerikanske samfunnet vedtatt en Livslov som sier at ingen fostre lengre skal aborteres. MEN når et barn fyller 13, kan foreldrene (eller staten, hvis barnet vokser opp i barnehjem) bestemme at barnet skal "fragmenteres". Det betyr i klartekst at barnet dør og at de ulike kroppsdelene opereres over på levende mennesker som trenger det. Det offisielle synet er da at barnet ikke dør (blir drept), men lever videre i de nye menneskene kroppsdelene er brukt på.
Sjelen, hvis en tror at det finnes en sjel, sier en ikke så mye om. (Det viser seg etter hvert at kroppsdelene har "minner" fra det tidligere livet...)
Noen barn vokser faktisk opp med én oppgave i livet, å bli fragmentert, men dette ses på som noe positivt, verdifullt, i deres religion. De blir kalt for tiender.
Andre ser det annerledes, de vet de skal dø, og de gjør det de kan for å unnslippe "fraggingen". De som klarer å flykte blir samlet opp på et hemmelig sted, der de skal skjule seg til de er myndige og ikke lengre kan fragmenteres.

Denne boka var veldig spennende, men først og fremst (syns jeg) dypt tankevekkende. Og til dels grusom. Jeg satt igjen med følelsen av å ha lest noe...viktig. Vanskelig å finne et annet ord for det.

Andre ungdomsbøker har også utforsket temaet sjel og kropp. I Verten av Stephenie Meyer tar utenomjordiske over menneskekropper, men må kjempe med menneskets sjel om kontrollen (noe lignende skjer i Den femte bølgen av Rick Yancey.) Hver dag av David Levithan: "A" bedriver daglig sjelevandring og våkner hver dag opp i en ny kropp, jente eller gutt. Hvem er det mennesket, den kroppen, da?
Selvfølgelig blir dette tankespinn og fantasi, men... tenk på hjernelidelser som demens. Hvem er mennesket i den kroppen, når du ikke kjenner ham/ henne igjen?

Cappelen Damm, 2016

Til slutt: jeg har begynt på Udødelighetens historie av Dag Øistein Endsjø. (Den kom i kulturfondordningen, så fins sannsynligvis i et bibliotek nær deg!
Endsjø tar for seg hvordan tanken om udødelighet - fysisk eller sjelelig - har vært en viktig del av ulike religioner og blitt en viktig del av våre moderne myter - og lengsler. For prøver ikke vi mennesker nettopp å forlenge livene våre - mot udødelighet, eller?  
Fra Jesu oppstandelse til zombier, antioksidanter og barn i ilden, står det i undertittelen, og dette falt jeg for! 

Hva er liv for deg?
Og hva er identitet for deg?