Baksjå og framsjå: april og mai

Elsker sjøbilder. Dette er tatt i Sopot i Polen.

Det har gått godt og vel to måneder siden forrige oppsummering, men da slår jeg til med et tomånedersinnlegg! April og mai var blant annet: 

• første utendørsbad i Hallingdalselva
• russejubileum i Farsund
• Folkemusikkveke i Ål
• forberedelser til leseaksjon på biblioteket med "evangeliseringstur" på skolene

April og mai fikk ett blogginnlegg hver; det første om ei barnebok fra bygda og det andre om bøker om livsforandringer og den første kjærligheten).

Hva leste jeg ellers? 

Jeg leste i alt 26 bøker i løpet av perioden, det vil si 86 bøker siden nyttår. Det spøker for målet om å lese mindre i år enn i fjor... uansett, her kommer noen ord om vårbøker jeg ikke har skrevet om før:

Romaner for voksne

Jeg skal savne deg i morgen av Heine Bakkeid fikk jeg med meg som gratisbok fra forlagsmøte med Aschehoug. (Flere forlag burde ta en tur oppover til Hallingdal, det er virkelig inspirerende for oss som hører på iallfall!) Jeg har likt og skrevet om forfatterens vampyrkrønike før, så var spent på denne. Her er det ikke 1700-tallsgrøss det er snakk om, men samtidskrim, også med en dyster og grøssete stemning fra det nordnorske havgapet. Thriller.

- Og så ble det noen turer til fantasilandet Westeros. 

Vendetta, 2015

"Hvor lenge må jeg være blind?" spurte hun. 
"Til mørket er like kjært for deg som lyset," sa tjenestepiken, "eller til du ber oss gi deg øynene tilbake. Spør, og du skal få se."
Og da sender dere meg bort. Heller blind enn det. De skulle ikke knekke henne. 
Den første dagen hun våknet som blind, hadde tjenestepiken tatt hånden hennes og ledet henne gjennom tunnelene og gangene i steinen der huset av svart og hvitt var bygget, og opp den bratte steintrappen til selve tempelet. "Tell trinnene mens du trår dem," sa hun. "La fingrene føle veggen. Det er merker her som er usynlige for øyet, men tydelige for hånden."

Dragenes dans, s. 177

De fem (foreløpig) siste bøkene i serien En sang om is og ild av George R. R. Martin (bedre kjent i TV-versjonen Game of Thrones) ble jeg altså ferdig med i mai. Jeg hadde på forhånd sett de tre første sesongene på dvd, men fant ut at det ble for blodig for meg. Likevel, jeg skulle gjerne visst hvordan det går med Jaime og Bran, Tyrion og Arya... og løsningen ble altså å lese og delvis høre bøkene. Det tok litt tid. Det var mange detaljer og utallige karakterer og steder å holde styr på. (Kart over Østen, takk?) Jeg hater alle intrigene og selve spillet (om Jerntronen), men jeg blir glad i og/ eller fascinert av flere av personene, og dermed holdt jeg ut. Og sjekket etterpå innholdsreferatet fra tv-sesong 6, selv om det har skjedd ting på skjermen som bøkene har en annen versjon av... 

Lisboa av Ola Innset var en veldig fin leseopplevelse, om en ung norsk mann som reiser til Portugal for å bo sammen med sin elskede (Slutten så jeg faktisk ikke komme.) Kopierer herved inn min Facebook-status om den:

Og av Veronica Salinas er ei lettlest, fengslende bok om ei ung kvinne som kommer til Norge fra Argentina for å arbeide - og i flukt fra vanskelige livsforhold der. Hovedpersonen går på norskkurs, blir kjent med en annen au pair, Monika, og opplever det vonde i å ha historier å fortelle uten å klare å få dem fram. Hun tenker på sin egen familie, hun ser på familien hun jobber for som ikke ser ut til å være noen enhet. Særlig én bokscene vil jeg huske, den der hun blir kastet av en buss, og det er akkurat som om jeg som norsk leser kjenner den skammen som de som gjorde det, burde ha kjent.

Fakta/ dokumentar

• Jeg vet at man kan bli helt glad igjen av Eli Rygg (ebok). Valgt fordi jeg alltid har hatt gode minner fra dette BarneTV-programmet. 

Jeg visste at Rygg hadde skrevet en barnebok om mishandling (Jeg sa ikke kom inn), men først de siste årene har hun gått åpent ut med egne vonde erfaringer fra barndommen. Disse forteller hun litt om i den nyeste boka. Men først og fremst: hvordan var det å være et barn som følte seg lite verdsatt og satt utenfor, selv i sin egen familie? Å bli en voksen som hjalp andre uten å kunne hjelpe seg selv, og som bare var glad utenpå? Tittelen sier det meste om denne fine miksen av selvbiografi og hjelpebok (med fokus på ulike former for såkalt mindfulness).

Sekter av Audhild Skoglund (ebok) gav et litt nytt syn på sektproblematikk. Jeg husker selv at jeg

Humanist forlag

hørte eller så noe om "mooniene" som tenåring. At en ung gutt ble lurt inn i Den forente familie, og at den biologiske familien hans kjempet for å få ham ut av denne sekten. Men aldri har jeg tenkt på at familien kunne hatt noen andre motiver enn å redde ham ut av noe farlig og usunt.

Det er litt mer uklart nå, når jeg har lest om at det fins profesjonelle deprogrammerere - særlig i USA - som ikke bare har frigjort ofre i usunne sekter (og av og til brukt torturmetoder på dem), de har har kidnappet ungdommer som i bunn og grunn prøver å frigjøre seg fra nettopp familien og finne sin egen vei. Og når jeg har lest om styresmakter, også i Europa (særlig Frankrike) som gjør sektbegrepet veldig vidt så det omfatter det meste som ikke er helt A4. Jeg kommer iallfall til å spørre meg selv "er det egentlig en ekte "sekt" dette handler om, og er det beviselig skadelig?"
Når det er sagt, merker jeg meg at Skoglund ofte bruker begrepet sekt i hermetegn, og det er litt forvirrende at hun bruker så lang tid på å beskrive kjente og til dels ekstreme sekter innenfra. Det er uvant, og jeg syns det er uklart hva som er usunne sekter i forfatterens øyne. 

Ungdomsbøker

Kjærlighetshistorien Sammen skal vi holde himmelen av Ellen Fjestad leste jeg på nytt for å forberede meg til andreboka Døgnfluedans. En historie som er noe for seg selv, der det å gi hjertet sitt til noen får en uvanlig og helt konkret betydning. Når du har gitt det til én, kan du ta gi det til en ny?
I leting etter mer om boka (fordi jeg, som altfor ofte skjer, har glemt detaljer fra boka) fant jeg en fin anmeldelse på Uprisen, skrevet av Nikoline Killi Haugen fra Otta.

Barnebøker

Gyldendal, 2010

Boka som gjorde mest inntrykk og helt klart var mest spesiell: Norges (såvidt jeg vet) eneste splatterbok for barn, Teodor Sterk: en trist og blodig fortelling av Jan Chr. Næss. Bilopphøggeri og digre slanger blir aldri mer det samme!
Ellers reiste jeg til Tyskland sammen med Eirik (alias Johnny) og pappaen hans, som har kidnappet ham for å få ha litt kvalitetstid (Med beina på nakken av Arne Svingen), jeg fulgte Antboys bravader videre i Operasjon Skjebne av Kenneth Bøgh Andersen, og jeg ble utstøtt sammen med Rose i  Glassroser av Kari Sverdrup. Sistnevnte minnet mye om den populære Kampen mot superbitchene tematisk; dette forstyrret meg litt, men jeg likte likevel boka. 

Best i 2016
Blant barnebøkene er det nok Det hjelper ikke å blunke og Anton og andre uhell som kommer høyest på månedens liste.

Hva skjer i juni? 
En dag på jobben var det en liten gutt som spurte: hva leser du om sommeren?

Jeg svarte noe sånt som at jeg gjerne leser litt flere bøker som jeg rett og slett har lyst til å lese. Mer enn at jeg føler jeg må, for å oppdatere meg til jobben. Men det er en sannhet med modifikasjoner. Stort sett varierer jeg gjennom hele året; må det for ikke å gå lei. Litt for ofte har jeg flere leseprosjekter på en gang.

Jeg har uansett rukket å lese flere bøker som har fenget og som jeg vil huske, både fakta og skjønnlitteratur. For tiden er det en klimabok av Naomi Klein som surrer litt i bakhodet. Ellers var jeg nettopp i Drammen en tur og stakk innom tegneserieavdelingen der; det ble vanskelig å velge hva som skulle med på toget hjem!

God sommerstart!