Elsker sjøbilder. Dette er tatt i Sopot i Polen. |
Det har gått godt og vel to måneder siden forrige oppsummering, men da slår jeg til med et tomånedersinnlegg! April og mai var blant annet:
- første utendørsbad i Hallingdalselva
- russejubileum i Farsund
- Folkemusikkveke i Ål
- forberedelser til leseaksjon på biblioteket med "evangeliseringstur" på skolene
April og mai fikk ett blogginnlegg hver; det første om ei barnebok fra bygda og det andre om bøker om livsforandringer og den første kjærligheten).
Hva leste jeg ellers?
Jeg leste i alt 26 bøker i løpet av perioden, det vil si 86 bøker siden nyttår. Det spøker for målet om å lese mindre i år enn i fjor... uansett, her kommer noen ord om vårbøker jeg ikke har skrevet om før:
Romaner for voksne
- Og så ble det noen turer til fantasilandet Westeros.
Vendetta, 2015 |
"Til mørket er like kjært for deg som lyset," sa tjenestepiken, "eller til du ber oss gi deg øynene tilbake. Spør, og du skal få se."
Og da sender dere meg bort. Heller blind enn det. De skulle ikke knekke henne.
Den første dagen hun våknet som blind, hadde tjenestepiken tatt hånden hennes og ledet henne gjennom tunnelene og gangene i steinen der huset av svart og hvitt var bygget, og opp den bratte steintrappen til selve tempelet. "Tell trinnene mens du trår dem," sa hun. "La fingrene føle veggen. Det er merker her som er usynlige for øyet, men tydelige for hånden."
Dragenes dans, s. 177
Og av Veronica Salinas er ei lettlest, fengslende bok om ei ung kvinne som kommer til Norge fra Argentina for å arbeide - og i flukt fra vanskelige livsforhold der. Hovedpersonen går på norskkurs, blir kjent med en annen au pair, Monika, og opplever det vonde i å ha historier å fortelle uten å klare å få dem fram. Hun tenker på sin egen familie, hun ser på familien hun jobber for som ikke ser ut til å være noen enhet. Særlig én bokscene vil jeg huske, den der hun blir kastet av en buss, og det er akkurat som om jeg som norsk leser kjenner den skammen som de som gjorde det, burde ha kjent.
Fakta/ dokumentar
- Jeg vet at man kan bli helt glad igjen av Eli Rygg (ebok). Valgt fordi jeg alltid har hatt gode minner fra dette BarneTV-programmet.
Jeg visste at Rygg hadde skrevet en barnebok om mishandling (Jeg sa ikke kom inn), men først de siste årene har hun gått åpent ut med egne vonde erfaringer fra barndommen. Disse forteller hun litt om i den nyeste boka. Men først og fremst: hvordan var det å være et barn som følte seg lite verdsatt og satt utenfor, selv i sin egen familie? Å bli en voksen som hjalp andre uten å kunne hjelpe seg selv, og som bare var glad utenpå? Tittelen sier det meste om denne fine miksen av selvbiografi og hjelpebok (med fokus på ulike former for såkalt mindfulness).
Sekter av Audhild Skoglund (ebok) gav et litt nytt syn på sektproblematikk. Jeg husker selv at jeg
Humanist forlag |
Det er litt mer uklart nå, når jeg har lest om at det fins profesjonelle deprogrammerere - særlig i USA - som ikke bare har frigjort ofre i usunne sekter (og av og til brukt torturmetoder på dem), de har har kidnappet ungdommer som i bunn og grunn prøver å frigjøre seg fra nettopp familien og finne sin egen vei. Og når jeg har lest om styresmakter, også i Europa (særlig Frankrike) som gjør sektbegrepet veldig vidt så det omfatter det meste som ikke er helt A4. Jeg kommer iallfall til å spørre meg selv "er det egentlig en ekte "sekt" dette handler om, og er det beviselig skadelig?"
Når det er sagt, merker jeg meg at Skoglund ofte bruker begrepet sekt i hermetegn, og det er litt forvirrende at hun bruker så lang tid på å beskrive kjente og til dels ekstreme sekter innenfra. Det er uvant, og jeg syns det er uklart hva som er usunne sekter i forfatterens øyne.
Ungdomsbøker
I leting etter mer om boka (fordi jeg, som altfor ofte skjer, har glemt detaljer fra boka) fant jeg en fin anmeldelse på Uprisen, skrevet av Nikoline Killi Haugen fra Otta.
Barnebøker
Gyldendal, 2010 |
Ellers reiste jeg til Tyskland sammen med Eirik (alias Johnny) og pappaen hans, som har kidnappet ham for å få ha litt kvalitetstid (Med beina på nakken av Arne Svingen), jeg fulgte Antboys bravader videre i Operasjon Skjebne av Kenneth Bøgh Andersen, og jeg ble utstøtt sammen med Rose i Glassroser av Kari Sverdrup. Sistnevnte minnet mye om den populære Kampen mot superbitchene tematisk; dette forstyrret meg litt, men jeg likte likevel boka.
Best i 2016
Blant barnebøkene er det nok Det hjelper ikke å blunke og Anton og andre uhell som kommer høyest på månedens liste.
Hva skjer i juni?
En dag på jobben var det en liten gutt som spurte: hva leser du om sommeren?
Jeg svarte noe sånt som at jeg gjerne leser litt flere bøker som jeg rett og slett har lyst til å lese. Mer enn at jeg føler jeg må, for å oppdatere meg til jobben. Men det er en sannhet med modifikasjoner. Stort sett varierer jeg gjennom hele året; må det for ikke å gå lei. Litt for ofte har jeg flere leseprosjekter på en gang.
Jeg har uansett rukket å lese flere bøker som har fenget og som jeg vil huske, både fakta og skjønnlitteratur. For tiden er det en klimabok av Naomi Klein som surrer litt i bakhodet. Ellers var jeg nettopp i Drammen en tur og stakk innom tegneserieavdelingen der; det ble vanskelig å velge hva som skulle med på toget hjem!
God sommerstart!
4 kommentarer:
Du får lest mye, Synne! Det var en interessant rapport fra april og mai. Jeg har lest både Døgnfluedans og oppfølgeren, begge solide bøker, om man lar tvilen falle og rett og slett kjøper hendelsene i første bok.
Takk! Ja, nettopp! Det er nesten magisk realisme. Minner meg faktisk litt om Livsloven-serien, der noe av premisset er at utopererte kroppsdeler har "kroppsminne"...
Fint innlegg! :-)
Jeg har ikke fått skrevet om de siste tre månedene (eller kan det være fire?) Grøss. Så jeg er ikke helt sikker på om jeg begynner igjen nå. Vi får se i neste månedskifte.
Jeg måtte slå opp hvilke bøker Heine Bakkeid hadde skrevet. Spesielt med tanke på vampyrbøker jeg ikke kunne huske. Men da jeg så dem visste jeg de jo :-) Jeg begynte på Game of Thrones bøkene men syntes det ble så utrolig mange personer å holde styr på. Det er bedre med TV-serien siden jeg er utrolig mye flinkere til å huske ansikter :-) Det er som på jobb. Både forfatternavn og titler kan dette ut, men forsiden husker jeg :-D
Sekter boken la jeg på leselisten. Jeg synes det er interessant å lese om. Jeg leste boken Kristen-Norge av humanist (rådgiver i Humaniatisk forbund?) Didrik Søderlind. Den var utrolig god og anbefales. Jeg håper Sekterboken er på samme plan :-)
Mja, det er jo religiøs tematikk i både "Kristen-Norge" og "Sekter", men ellers er de ganske ulike. 1) de behandler ulike typer miljøer og 2) "Sekter" favner mye bredere og er mer en undersøkende og kritisk debattbok (mer mot sektmotstanderne enn omvendt). Ut fra det jeg husker om Søderlinds bok stilte den få spørsmål til menighetene, det var mer en fascinert dokumentar fra en som ser på bedehusene osv. utenfra.
"Sekter" anbefales uansett!
Legg inn en kommentar