På tampen av året: Tett inntil dagene

Som 35-åring feirer jeg fremdeles jul og romjul med kjernefamilien min: mamma, pappa, søster og jeg (a propos Ingelin Røsslands artikkel, les den!). Dagene mellom jul og nyttår er som oftest fylt med 1) tradisjonsrike aktiviteter, og 2) ekte feriemodus, god mat og sang. Rett og slett det å være sammen, oss fire. Men av og til krydres dagene med noe ekstra. Nye venner.

I går hadde vi besøk av en irakisk familie; mor, far og tre barn som bor i mammas og pappas kommune. Flyttet hit fra den irakiske storbyen, fra varme og lys til lange vintre, fra yrende liv til et land der husene har fire solide vegger også billedlig talt. Høyt utdannet i landet sitt, arbeidsløse her. De ønsket seg en tryggere tilværelse for seg selv og barna, og tok sjansen på å bryte opp og slå seg ned i et helt ukjent land. Utrolig tøft gjort!

Cappelen, 2008

Det gjorde også Mustafa Cans foreldre. Og mens vi pratet med det irakiske paret og ungene deres i går, kom jeg til å tenke på boka jeg nettopp har lest, Tett inntil dagene: fortellingen om min mor. Det er fortellingen om kurdiske Güllü som kom til Sverige sammen med barna sine på 70-tallet; i 2004 sitter sønnen Mustafa ved sykesengen hennes der hun venter på døden. I denne situasjonen går det opp for ham at han egentlig ikke vet hvem moren er; hva hun har følt og tenkt gjennom livet. Han vet han har dårlig tid og prøver å få henne til å fortelle.

- Mor, jeg vil puste inn deg! Jeg vil vite hva du følte, hva du tenkte når de sju søsknene mine døde. Jeg vil vite hvilke drømmer du hadde. Hva synes du om tiden i Sverige; betraktet du deg selv som ensom, lengtet du tilbake til landsbyen?
Hun snur ansiktet mot meg igjen og ser på meg som om jeg forstyrrer i den lukkede verdenen hennes. Blikket hennes er matt. 
- Hva jeg tenkte? Jeg tenkte at jeg vil få en sta og spørrelysten sønn, som kommer til å ta livet av meg med alle spørsmålene sine, men at jeg likevel vil føde ham til verden...
(s. 27)

Denne boka har jeg lenge tenkt at jeg måtte lese. Den levde opp til forventningene godt og vel (denne bibliotekaren vurderer å kjøpe boka). Forfatteren vokste så å si opp på biblioteket i Skøvde, og det er lett å se; språket glir lett og er utrolig uttrykksfullt og poetisk. Mustafa og de han møter deler ut livsvisdom også - om kulturforskjeller, identitet, om døden (og hvordan vi møter den) og ikke minst om familien. Foreldre som gir av seg selv til barna - lever tett inntil våre dager - er en uvurderlig gave. Jeg vet det, mamma og pappa!

Og slutten på boka er utrolig sterk.

----

Med dette innlegget vil Lesehesten fra Sørlandet ønske alle lesere et godt nytt år 2013! Og...

Takk for følget i 2012!

(tenk deg at det her er en video med masse fyrverkeri, eller bare et tent lys om du vil)

Var det ikke noen som fikk ei utfordring?

I fjor på denne tida utvekslet familien min leseutfordringer. Hvordan har det gått?

Mamma skulle lese 5 bøker med blomstertyper i tittelen. Det gikk helt fint; hun leste:

• Blomstenes hemmelige språk av Vanessa Diffenbaugh
• Et hav av valmuer av Amitav Ghosh
• Maskeblomstfamilien av Lars Saabye Christensen
• Vill lavendel av Belinda Alexandra
• Løvetannbarn av Gunnar Ringheim

Lillesøster skulle lese 5 bøker med dyreslag i tittelen. Hun leste:

• Pinnsvinets eleganse av Muriel Barbery (lest på Sverige-tur)
• War Horse av Michael Morpurgo
• Den merkelige hendelsen med hunden den natten av Mark Haddon
• The Little White Horse av Elizabeth Goudge
• Drep ikke en sangfugl av Harper Lee

Pappa skulle lese 5 bøker som ikke var fakta- eller debattbøker. Det gikk også helt fint, sier han (og jeg får bare stole på det:)).

Og så ei opptelling på utfordringene jeg fikk eller gav meg selv:

• 3 av 5 reiseskildringer: Amasonfloden, Ayatollah highway, En reise i Wales.  
• 4 av 5 biografier: Tenke sjæl (Trond Viggo Torgersen), Fra nå av (Shania Twain), Tatt av gleden (C.S. Lewis), Hela världens Astrid Lindgren.  
• mer enn 5 av 5 uleste bøker fra hylla: noen av de ovennevnte pluss de to første Bergensbøkene til Gunnar Staalesen og Kulla Gulla-serien.
• 4 av 5 egne dikt på bloggen: Livet, Folkebiblioteket, Ei grind, Lille pip. Kanskje jeg får tid til ett til før årsskiftet?
• 1 stk russisk (oversatt) bok: Den fortryllede vandringsmann.  

Jeg sier meg fornøyd med det!

Det eneste lesemålet jeg har for 2013 er at jeg skal lese 10 kriminalromaner. Ellers blir det spennende å se hva neste år bringer av lesegleder.

Hva leser jeg nå?

Nå i romjula har jeg lest en utrolig spennende roman som egentlig ikke blir utgitt før i februar, og jeg har som før sagt lest Kirsebærsnø. Ellers kan jeg ta fatt på Drømmehjerte (Cecilia Samartin), som jeg fikk til jul. Veien til førerprøven ble også med meg sørover. Og ikke nok med det, jeg fikk gavekort på bokhandelen... Før noen spør: ja, jeg gjør andre ting i jula enn å lese. Men vi er en lese-familie, og hjemme kan vi holde hverandre med selskap over bøkene. Det hender vi leser sitater for hverandre. Genialt!

Bilde fra "Best i 2011". Bokbamsen Bims og jeg

NB: det er fremdeles tid til å komme med fikse idéer til "Best i 2012"-videoen. Jeg bare nevner det...

En smakebit på søndag (mandag): Kirsebærsnø

Ja, jeg vet at det er mandag allerede og at det er julaften! GOD JUL til alle lesere! Men her kommer en liten smakebit fra ei bok jeg begynte på i går (søndag), fra romanen Kirsebærsnø av Ingelin Røssland. Den er nå ferdig lest, og jeg har veldig lyst til å blogge mer om den senere.

Samlaget, 2012

Sitatet (et litt langt ett i dag) er fra side 145-146:

- Eg har ein idé, seier ho til slutt og plukkar opp maiskorna som har hamna utafor skåla, og puttar dei i munnen.
- Du treng å få struktur på tankane dine, så vi lagar ei liste.
- Ei liste?
- Ja, for og imot at du skal ha eit eventyr med dyrlegen. Eller kanskje enno betre, ei liste over gode og dårlege eigenskapar ved han svensken og Tom Ove? Fan heller, vi kan laga så mange lister vi orkar. Vi har heile kvelden og natta på oss, ein heil kartong kvitvin, og vi gir oss ikkje før vi har kome til ei løysing i denne saka. Skål!
- Skål.
Då Cathrine skal drikka, oppdagar ho at glaset er tomt igjen. Monica er der med kartongen med det same og fyller på, mens ho nynnar og framfører Pet Shop Boys-visdom. Relax. What you see is what you see, and what you get is a new philosophy. Saman med venninna drikk Cathrine alltid meir enn ho hadde tenkt, og gjer og seier ting ho elles ikkje seier og gjer. Ho veit godt korleis låten Monica nynnar på, held fram. No happy endings but a message to depress.

Flere smakebiter finner du vanligvis hos Flukten fra virkeligheten, men det spørs om ikke det er en blogger som vet å ta seg juleferie:) Helt greit det!

Hoppalong 2: Mørkets hemmelighet

Da har det kommet ei ny bildebok om ekornet Hoppalong! Første boka anmeldte jeg her, og 3 år gamle Magnus Emil fikk si sitt her. Magnus Emil syntes at boka var kul. Jeg som voksen leser pekte på en fantasifull historie og aktiviserende elementer (f.eks. telling), men også på noen ting som burde rettes til neste bok. Og her er andreboka Hoppalong: Mørkets hemmelighet, skrevet av Per Mikkel Haldorsen og illustrert av Mary Ann Haldorsen.

Hopp forlag, 2012

Handlinga gjenfortalt

• Ekornet Hoppalong og vennen hans, elgen Tulletunge, er på vei oppover ei elv - Hoppalong på ei flåte, elgen svømmende etter. På veien møter de Kaptein skilpadde, som får tilbake den røde skoen sin som de har funnet. Han blir glad og kjører dem videre i båten sin til Flaggermushulen. 
• Før de kommer til hulen kjører de forbi beveren Mumle (som slår seg selv på rompa mens han sier en tøyseregle) og krokodillen som soler seg.
• Når de kommer fram går Hoppalong inn i hulen med advarsler fra skilpadden: "Se opp for mørkets hemmelighet!" Elgen er mørkredd og tør ikke gå inn.
• Hoppalong får snart høre noen skumle lyder som kan minne om en bjørn som slår hardt på en tromme mens han tramper på ei prompepute (!). Men når ekornet går over ei vaklevoren hengebro finner han ut at lydene kommer fra to mus som kjører motorsykler.
• Han går videre inn i bekmørket og får lys fra den magiske nøkkelen han har rundt halsen. Han blir skremt av en stor flaggermusformet skygge; denne viser seg å være en mus med en sommerfugl på ryggen.
• Etterpå hører Hoppalong lyder som kan være en firebeint monsterveps, men det viser seg å være Tulletunge med et spøkelsesaktig laken over seg og en vepsesverm rundt seg - med en helikopterflygende flaggermus på slep.
• De to vennene blir med flaggermusen Flagre hjem, får plaster på bistikkene og god bevertning. De får til og med en gave: flygende propellhjelmer som de kan fly ut av hula og mot solnedgangen med. De finner ut at alt virker skumlere i mørket.

Hva var bra med boka?

• Som i første bok er det en overflod av fantasi.
• Tegningene er fargesterke.
• Også denne fortellinga aktiviserer, med finurlige detaljer (som små barn kan kikke på i lang tid), regler og en gåte som skal løses (mørkets hemmelighet). Når en leser boka flere ganger får en med seg nye detaljer; elgen Tulletunge står faktisk ved siden av en vepsesverm når Hoppalong går inn i hulen.
• Figurene er rare dyr som oppfører seg annerledes enn de gjør i virkeligheten, det skaper humor.
• Jeg liker skoledagbok-presentasjonen av figurene bakerst i boka.

Hva var ikke så bra med boka?
Her er jeg redd for at jeg også må gjenta meg selv.

• Tegningene er fremdeles stiliserte, ser lite proffe ut og har av og til et forvirrende perspektiv; for eksempel måtte jeg blunke litt ekstra foran siste side - det ser ut som om vennene går på sola (fartstriper hjelper ikke).
• Særskriving forekommer - denne gangen også i selve teksten (helikopter flygende flaggermus, flaggermus monster osv.) Unødvendig.
• Språket kan forfatteren jobbe mer med - det er en blanding en høytidelig tone ("undret", "idet") og et enkelt og til tider barnslig språk ("veldig nysgjerrig", "superfort").  
• Noen opplysninger skurrer. Jeg lurer på hvordan vennene kommer seg opp gjennom pipa til Flagre; den ser jo altfor trang ut og er i tillegg tent opp:)
• Mest av alt: historien kunne vært fortalt på en mer oversiktlig måte. Det er en fordel å begynne med utgangspunktet (utgangssituasjonen) og figurene som er med der, og så utvide med nye figurer og nye situasjoner. Det gjelder spesielt i bøker for små barn. Tekst og bilde bør også følge hverandre. Rent konkret:
  
  På første oppslag møter vi Hoppalong som holder hendene for øynene og sier "Oboy! Oboy!"; da skjønner leseren at han er redd og forventer at hun på neste side skal finne ut hvorfor. Men dette er nok mer ment som en "teaser"; på neste oppslag er ekornet nemlig på en flåte med Tulletunge svømmende etter.
  I teksten på andre oppslaget får vi vite at Hoppalong får øye på "en som stod og fikset gjerdet ved bryggen sin". Men denne figuren, skilpadden, er det ikke bilde av før på neste oppslag igjen. Og først på dette tredje oppslaget får vi vite at Hoppalong og Tulletunge har vært ute og seilt i lang tid og er slitne - dette ville jeg gjerne visst helt i starten.
  Som i første bok blir også nøkkelen introdusert for seint; jeg ser for meg at første oppslag kunne hatt et bilde av Hoppalong med et par setninger: "Dette er ekornet Hoppalong. Han har en magisk nøkkel som han har fått av Bestefar Oldisen."

Hvis forfatteren og tegneren kan pusse på disse tingene til en eventuell neste bok, så blir denne leseren glad(ere)! Jeg tviler ikke på at et barn som har en voksen leser med seg kan få mye ut av boka, men leserne fortjener en bedre lagd historie.

- Bok 2 fikk jeg også av forfatteren i posten mot en ærlig anmeldelse, takk for det!

En smakebit på søndag: Miraklenes tid

Jeg hadde en gang en tro.
Denne troen preget hele livet mitt, den gav meg et tankesett, og den fylte meg med ulike følelser.
Følelsen av håp og ei retning for livet. Følelsen av trygghet. Men også følelser av forvirring og av frykt.

Jeg har ikke denne troen lenger. Men jammen meg har en følelse flyttet med på lasset!
Følelsen jeg tenker på i dag er frykten for verdens undergang.
Ikke det at hele universet vårt kan implodere om noen hundre tusen år. Nei, at jorda slik vi kjenner den vil bli ødelagt i min levetid.
Jeg kan fortelle meg selv alt jeg vil at det er minimale sjanser for at det skal skje akkurat i løpet av de tiårene jeg kan forvente å leve (det fins ulike teorier om dette, selvfølgelig). Men følelser er vanskelige å forhandle med. Og så skjer det så mye rundt oss. Jeg har faktisk en uoffisiell plan for hvor jeg vil være hvis det skulle inntreffe en katastrofe!

Kanskje ikke så lurt da å lese boka Miraklenes tid av Karen Thompson Walker? Den handler nemlig om at jordas snurring rundt sola blir forstyrra, døgnet blir lengre og alt blir kaos. Vi møter elleve år gamle Julia i California, ser alt gjennom hennes øyne, og det gjør det hele så utrolig nært og spennende. For livet er spennende nok i seg selv for en elleveåring, og så kommer noe og forrykker dette; skrur skruen enda et hakk.

Schibsted, 2012

Søndagens sitat kommer fra side 53:

Vinduene var på den ene siden av klasserommet, og alle sammen løp dit, som gjenstander som glir over dekket på et krengende skip. Jeg så ikke stort over hodene på dem som var høyere enn meg, men jeg merket lyset som endret seg. Et merkelig mørke beveget seg mot oss - akkurat som en storm, bare at dette ikke var noen storm. Himmelen var skyfri. Himmelen var klar.
Resten skjedde fort - på et halvt minutt.
"Gå tilbake til plassene deres," sa Pinsky. Men ingen gjorde det.

Jeg gleder meg til å lese resten, trygt sittende i godstolen.

Vil du ha flere smakebiter, kan du besøke bloggen Flukten fra virkeligheten, som er vert for denne ukentlige utfordringa!

Julenissefakta

Cappelen Damm, 2012

Her om dagen kom det ei ny bunke kulturfondbøker til biblioteket. I den fant jeg

• fjerde boka i en norsk fantasyserie (Alanya)
• andreboka i en tilrettelagt serie for ungdomsjenter (Bebe)
• ei barnebok om en pappa som blir homo
• ei ungdomsbok om ei mobba byjente som begynner å blogge om hvor "gøy" det er på landet
• ei humoristisk bildebok om sauskoking
• ei faktaløve om tigrene i Dyreparken
• kjendisfysikeren Andreas Wahls bok om fysikkmagi
• med fler!

Det er alltid artig å kikke igjennom ei sånn bunke. Jeg får ikke tid til å lese alle sammen verken på jobb eller hjemme (spesielt ikke nå før jul), men jeg tenkte jeg skulle komme meg igjennom den mest relevante for årstida: Julenissen av Pia Strømstad. Det klarte jeg på ikke så veldig lang tid. Og følte meg litt glupere etterpå!

For jeg visste ikke fra før hvordan Cola-nissen ble tjukk og blid, og ante ikke at skikken med julestrømpene kanskje stammer fra tyske Odin-myter. Jeg hadde heller aldri hørt om at Norad følger Julenissen med satelitt, hadde du?

I tillegg til historiske "fakta" er det plass til noen små etiske betraktninger (trenger vi egentlig å sende så lange ønskelister til julenissen?) og - ikke minst artig for en lesehest - noen tips om andre bøker om Julenissen og andre nisser (innbakt i teksten og med fyldig liste bakerst). Jeg husker selv at jeg leste Brev til julenissen, som er nevnt her med innspill fra forfatteren av den boka.
Julenissen anbefales på det juleste!

Faktaløvene er fagbøkene som springer ut av Cappelen Damms mer kjente Leseløve-serie. De har et enkelt språk, fargerike og fine tegninger og gjerne ei oversiktlig oppbygning. Og spennende temaer.

Jeg liker ikke blod (innlegg om et lesemål)

Jeg liker ikke å se blod. Særlig ikke mitt eget. Jeg er den som må legge meg på en benk når blodprøver skal tas. Som heller svelger neseblodet (nam nam) enn å samle det opp i en klut. Som til og med kan besvime av blod (jeg har to arr som bevis!).
Jeg er ei pingle når det gjelder blod!

Men nå har jeg tenkt at oppdatering på én type "blodige" bøker skal være et lesemål for 2013. Jeg vil bare passe på å skygge unna de mest groteske og blodige eksemplarene i sjangeren

KRIM

Jeg har lest ei bok her og ei der, av noen av de mest kjente skandinavene (Nesbø, Mankell, Lindell, Fossum, Läckberg). Jeg har lest noe av Karin Alvtegen, som vel ikke egentlig kan regnes som krimforfatter. Men jeg står alltid helt fast når lånere på biblioteket ber meg om å finne en god krim. Mange av dem har lest masse fra før, og vet egentlig hva de vil ha. Jeg får lyst til å be dem finne noe til meg!

Er det noen av dere lesere som har tips til meg? Hva jeg kan prøve på, hva jeg MÅ lese for å være oppdatert og hva jeg helst bør holde meg unna?

Jeg har funnet ut at jeg liker bedre thrillere enn den klassiske "whodunnit-krimmen", og heller intens psykologisk spenning enn massevis av dette her, som sagt:

Flickr (Foto:Editor B)

Ellers venter jeg i spenning på innspill til neste bokvideo! Jeg biter ikke, altså! Det gjør ikke Bokbamsen Bims heller.

Baksjå og framsjå: november

Snø over Hallingdalsåne.

Nei! Er det desember alt? Ja, det er det.
(Var det ikke du som hadde en plan om å blogge om ei julebok hver dag i desember? Jo, det var en idé som fløt forbi da jeg kikket på julebøkene på biblioteket. For det er så mye VAKKERT her! Men det ble med tanken, og det er kanskje like greit, for nettet og bloggene flommer over av julekalendere. Og sant å si er jeg redd for at jeg har for mye å tenke på utenom. Når får jeg tid til å lese ei bok i disse tider?)

Nok en måned, november, er ferdig! Her kan du lese oppsummeringa for oktober.

I november leste jeg faktisk veldig lite til meg å være. Men det jeg leste var til gjengjeld veldig bra!  

• en dagboksroman fra en ung debutant, sterk kandidat til "Best i 2012",
• ei samling av brev fra barn til På skråss-Simon, med temaet religion og tro,
• tredje boka i en norsk historisk fantasy-serie,
• boka om ei jente med et uvanlig syndrom og et skjult liv; en annen sterk kandidat til vinnervideoen, 
• ei barnebok om magiske tryllerier.

Ellers kom jeg med tips om ei fortreffelig nettside, prøvde meg på bokryggpoesi  for første gang og publiserte et nytt dikt (det kan være greit å vite at dikt som er underskrevet med Synne-12 ikke ble skrevet da jeg var 12 år gammel:))

A propos "Best i 2012": om ikke så lenge må jeg starte planlegginga av videoen som, hvis alt går etter planen, blir publisert her i januar.
Hva vil du som leser bloggen ha med i videoen, bortsett fra bokprat om de beste bøkene? Bruk fantasien og kom med et forslag, så smetter jeg det inn hvis det går! Her kan du se fjorårets video, som en leser fikk være med å prege.

Så var desember i gang! Hva skjer?
Jeg har begynt på å lese to bøker: ungdomsromanen Erebos (som er ei såpass spennende bok om spilleavhengighet at jeg lurer på om jeg kan bli leseavhengig) og Son of the Shadows, bok 2 i Sevenwaters-trilogien (første bok skrev jeg om her). Ellers er det nok et par bøker jeg allerede har lest som jeg vil blogge om. Og jeg har fått Hoppalong-bok nummer 2 fra forfatteren, den er lest og vil få en liten anmeldelse (sannsynligvis bare en voksen en denne gangen!).

Etter hvert har jeg tenkt å oppsummere lesemålene for 2012. De som ikke er nådd (reiseskildringer og biografier) er det nok for sent å gjøre noe med før nyttår, men pytt pytt. Jeg gav jo også noen utfordringer til familiemedlemmer som jeg er spent på å følge opp.

Da ønsker jeg deg ei god førjulstid! Håper du får lese det du har lyst til, verken mer eller mindre!

---

Også Elida, Elliken og Silje har oppsummert november.

En smakebit på søndag: Mer selvfølelse

Pantagruel, 2010

Dagens smakebit kommer fra den svenske coachen Mia Törnblom og boka Mer selvfølelse! Jeg fant boka på togstasjonen i dag og tenkte "Den er noe for meg!"
Vet du forskjellen på selvtillit og selvfølelse? Selvtillit handler om å vite at en er flink til noe. Selvfølelse er en grunnholdning, å vite at en selv er verdifull uansett hva en presterer. Det er den som er så viktig! Sitatet kommer fra side 95 (men kunne valgt mange flere!):

Det viktige er ikke at vi aldri gjør feil, men at vi gjør så godt vi kan for å rette det opp igjen etterpå. Hvis vi aldri gjør feil, kommer vi aldri til å utvikle oss heller. Det vi må øve oss på, er å tilgi oss selv, samtidig som vi må slutte å gå i forsvar med en gang noen sier at det vi har gjort eller sagt, kanskje såret dem.

Selvfølgelige ord? Faktisk ikke!
Törnblom foreslår alle å lage ei "bra-takk-hjelp"-bok. Jeg har ei takkebok, men vurderer nå å utvide den. Kanskje. Fokusere på det jeg har fått til (bra) og skrive ned en bønn om hjelp for neste dag (bønnen kan en rette mot seg selv, en Gud eller en indre gudinne (!) om en vil). Har du prøvd noe slikt?

Konseptet med smakebit på søndag kommer fra bloggen Flukten fra virkeligheten; her kan du finne flere smakebiter!