Førvinterlesing: sånt som kan skje (og kanskje har skjedd)

Flamme, 2012

1. Bare ukedager av Cecilie Aurstad.
Het kandidat til "Beste bok lest i 2012"! Jeg skal prøve å sette ord på hvorfor.
Aurstads debut er ærlig og rå, intens, full av følelser og av store tanker om menneskene - i en nittenårings dagboksnotater. Lettlest og dyp samtidig, full av potensielle sitater! Og jeg har også bodd i kollektiv i Oslo...

Jeg-personen har flyttet til Oslo fra bygda for å bli skribent. Hun bor i et kollektiv, men føler seg likevel merkelig ensom helt til Han dukker opp. Hun forteller om den store kjærligheten på alle mulige slags måter, der følelsene hennes dekker alt fra "oppe i skyene" til "helsvart", men også om de sære naboene hennes i kollektivet, ting hun ikke burde brukt penger på og referat fra vonde krangler i naboleiligheten.
Jeg lar rett og slett boka tale for seg selv (side 81):

Mandag
Alle som har stått og venta på T-banen og kjent en voldsom lyst til å hive seg foran den.

Mandag #2
Ringer hjem og ber om penger, sier at jeg har behov for å spise ordentlig og kose meg litt innimellom nå som det er eksamenstid, mamma sier ok og at hun ikke skjønner hva hun har gjort riktig som har fått et så flinkt barn.

Tirsdag
Du flytta inn på gulvet mitt og bodde i det ene hjørnet i stua som om du var en katt. Jeg måtte vaske deg og mate deg og slippe deg inn om kvelden og innimellom hoppa du opp i senga og malte og sov tett inntil meg, og jeg strøk på deg og det fungerte fint helt til du begynte å ta med deg andre katter hjem og innimellom små kattunger.  

Les ellers Julies anmeldelse her.

Oktober, 2005

2. Mors og fars historie av Edvard Hoem.
Jeg er så heldig at jeg har fått høre Hoem laiv - en gang på en julekonsert der verket Den fattige gud ble framført, den andre gangen nå i høst på et foredrag om den ukjente Bjørnstjerne Bjørnson. For en skikkelse! Bjørnson gjenfødt? Uansett, jeg fant ganske raskt etterpå denne biografiske romanen og leste den. Leste om Knut Hoem, odelsgutten som heller ville preke til folk om Gud i Gudbrandsdalen enn å drive garden (han hadde fått det som i kristenverdenen heter "et kall"); og om Kristine Nylund, den inneslutta jenta som trodde hun hadde funnet den store kjærligheten under krigen. Så ble det ikke akkurat som de hadde tenkt.

Forfatterens følelser for foreldrene skinner igjennom hvert avsnitt, og jeg som leser fikk føle at jeg var der med dem.

Her kan du høre forfatteren lese begynnelsen av boka!

Cappelen, 2007

3. Muleum av Erlend Loe.
Hvorfor har jeg ikke lest denne før? Jeg har vært igjennom Naiv.Super og L, og likte spesielt den siste, men denne var ny for meg.
Loe er en mester i å behandle ganske alvorlige temaer med en lett og småkomisk tone uten at det blir ufint. Og her er temaet døden. Ei ung vestkantjente vil ta livet sitt; all luksusen virker ganske meningsløs etter at familien hennes døde i en flystyrt. Rett før han døde skrev faren på sms til henne: "Gjør hva du vil." Og det er nettopp dette som blir vanskelig. For hva vil hun egentlig?

Boka er skrevet i dagboksform, det gjør alt mer personlig - og gir en naturlig framdrift, akkurat som i Bare ukedager (og som i Daniel Glattauers epostromaner). Spenningen ligger i det som skjer mellom dagboksnotatene. Vil hun gjennomføre planene sine? For eksempel ved å utsette seg selv for fugleinfluensa-smitte?  (Her er vel et smilefjes på sin plass:))

27. mars
Sent i går kveld fant jeg en bondegård som er sperret av. Alle biler som kjører herfra får desinfisert hjulene sine i spesielle bad. Folk med hvite beskyttelsesdrakter kommer og går i ett kjør. 
Når det mørkner skal jeg snike meg inn i det svære hønsehuset. 
Dette er med andre ord kanskje det siste jeg skriver.  
(s. 126)