Jeg leste Skam av Karin Alvtegen på toget til Snartemo for snart to uker siden. Ei dramatisk bok på et psykologisk plan, om syke mennesker som kanskje ikke er så unormale likevel.
På turen til/fra England tok jeg med meg Jotnens hjemkomst av Andreas Bull-Hansen (aka Bjørn A. Bull-Hansen eller B. Andreas Bull-Hansen), første bok i en serie. Lover godt. Romanen begynner i Oslo-området en gang i udefinerbar framtid, ei framtid full av kriminalitet, terror og stress. Hovedpersonen Tyrar er med i det hemmelige politiet og ikke er redd for å bruke vold i jakten på skurker. Han har en ukjent fortid, han vet bare at han ble funnet i Tsjetsjenia som voksen og tatt med til Norge, der han giftet seg med hjelpearbeideren som fant ham i ruinene.
En dag blir kjæresten og sønnen kidnappet. En mystisk, enøyd mann viser ham et bilde av to brente kropper og egger ham til å ta hevn. I skuddvekslingen som følger blir Tyrar drept... og våkner opp i et helt annet miljø. I Åsgard, de norrøne gudenes hjem. Og han får vite hvem han egentlig er.
Det er spennende å lese om skikkelsene fra den norrøne mytologien. Men du får ikke følelsen av at gudene er guder, de er som vanlige, skrøpelige mennesker drevet av frykt, sjalusi og kjærlighet, en slags vikinger (jf denne boka). Og det gjør ingen ting!
Så har jeg endelig lest ei bok av Knausgård: Min kamp 4. Deler av den, iallfall. Her er Karl Ove lærervikar i ei bittelita kystbygd i Nord-Norge. Veldig bra skrevet! Vet ikke helt hvorfor jeg ikke leste den ferdig.
Nattjakt, den foreløpig siste norske boka i I morgen-serien av John Marsden, var like spennende som forventet. Ellie og de andre ungdommene blir plutselig barnevakter, og etter mye dramatikk (blant annet en halsbrekkende biljakt) finner de tilbake til Hell (Helvete). De har virkelig fått smaken på krig...
I Honest box-en i Llanwrtyd betalte jeg for koseboka 311 Pelican Court av Debbie Macomber. God reisebok, men etter hvert ble ting så forutsigbare at jeg ikke leste videre. Men det er vel forutsigbare happy endings som er vitsen med kosebøker!
Ellers begynte jeg på Dødelig fare av Charlaine Harris, bok 4 i True Blood. Beklager, alle fans - jeg klarer ikke å engasjere meg! Den minner meg om Vampire diaries, bare mer moderne og mer sexy.
Små, søte løgnere av Sara Shepard: vakre, vellykkede jenter med fryktelige hemmeligheter blir terrorisert av det som kan være en forsvunnet eks-venninne. Jeg bare skummet!
Monsterjenta: Blodsbånd av Stefan Ljungqvist: svensk fantasy for barn, oversatt til norsk! Wow! Men jeg fikk veldig snart en merkelig følelse av at jeg kunne skrevet boka selv i 5. klasse. Dessverre.
Siste bok: Oda! av Kjetil Bjørnstad. Den leste jeg fordi jeg skal synge Sommernatt ved fjorden, som nettopp handler om Oda Krogh og Hans Jæger, en av hennes mange elskere (eller skal vi si kjærligheter?). Veldig trist historie, med et språk bare en musiker kan lage!
2 kommentarer:
The night is for hunting er siste boka i tomorrow-serien. MEN The Ellie chronicles er 3 bøker til som er de aller siste om ungdommene.
Og ved ny gjennomlesning ser jeg at du skrev siste norske, ikke siste. Så da ble det bare en dum kommentar :P For du vet jo helst sikkert selva t det er flere :P Liker bloggen din hvertfall =) - Tina Malen
Hei hei! Det beste med bloggen er å få kommentarer! Så bra at du liker den! Synne
Legg inn en kommentar