Mørke

Samlaget, 2019

 
Jeg pleier aldri spørre etter leseeksemplar fra forlag. Ofte går forlagseposter meg hus forbi. Men en omtale festet jeg meg ved i eposten fra Samlaget for noen uker siden: Mørke: stjerner, redsel og fem netter på Finse av Sigri Sandberg. Såpass spennende syntes jeg dette hørtes ut at jeg sendte en forespørsel om leseeksemplar. Nå har jeg lest boka - to ganger - og er endelig klar til å skrive noen ord.

Det første som slo meg da jeg hadde boka i hånda, var hvor godt den lå der. Den er liten, lett og hendig. Ikke mange sidene: 155. De beste bøkene er de som klarer å gi en fullgod opplevelse på liten plass.

Boka er også lett å lese. Setningene er korte og språket levende. Av og til pyntet med poesi av ulike forfattere.

Men lett betyr ikke overfladisk. Innbakt i en personlig rammefortelling hvor forfatteren reiser til Finse før jul for å konfrontere sin mørkeredsel, får vi både dype fabuleringer og spennende fakta om nettopp mørket. Hva er det, vitenskapelig sett? Hva symboliserer det i kulturen vår? Hvorfor blir vi redde i mørket? Hva gjør mørketid og midnattssol med oss? Og hva er mørket godt for? Hvordan påvirker det kroppen vår? Og hvordan kan kunstig lys endre kroppene og sinnene til både folk og fe på en negativ måte?
Og så et viktig spørsmål som forfatteren stadig sirkler rundt: kan vi begrense og stoppe det kunstige lyset som er på frammarsj her på jordkloden? Her kommer Sandberg med eksempler på byer og land som har tatt opp kampen mot lysforurensningen.

Parallelt med Sigris overnatting alene på fjellet i fastlands-Norge får vi innblikk i livet til Christiane Ritter, kona til en fangstmann på Svalbard som fikk prøve å bo i en liten hytte på det isolerte Gråhuken en sommer og vinter på 1930-tallet. Fru Ritter var godt vant der hun kom fra i Böhmen, og mange advarte henne om at dette ikke ville gå bra. Flere hundre mil til andre mennesker. Ingen kultur. Et skummelt vær. Og så ekstremt mørke - ingen sol over horisonten på flere måneder.
Den parallelle fortellingen om Christiane er godt fordelt utover i boka og gir ekstra perspektiv til de ulike emnene. 

Sigri Sandberg bodde selv på Svalbard i flere år, men måtte flytte sørover i Norge fordi mørketida ble for ekstrem. Men vinterkulde skremmer henne ikke, noe flere bøker om vinteraktiviteter og polarhistorie vitner om. (Mer om forfatterskapet finner du på forfatterens hjemmeside.)

Jeg har et utdrag til dere. Muligens en liten spoiler, men det er så fint at jeg må dele det. Etter flere harde netter hvor Sigri har kjempet mot redsel og uro, får hun en "åpenbaring" inne i hytta og blir stille, bergtatt (side 139):

Eg fyrer i omnen. Les og skriv til klokka blir kveld. Og gjer meg klar til ny natt, er ikkje så redd no, men får ikkje sove likevel. 
For eg klarer ikkje lukke auga no når stormen har stilna og skyene er borte. Eg har teke med meg dyna ut i sofaen og ser på månen, som kjem opp over fjella i aust. Han er stor og gul no når eg ser han i høve til fjella. Men når han slepper taket og byrjar nattehimmelvandringa, blir han mindre og kvitare, men stor likevel. Han vandrar sørvestover og skal gå ned i vest. Eg ser på heile vandringa, i timevis, gjennom dei store vindauga. Eg klarer framleis ikkje lukke auga.

Jeg ser selv litt annerledes på mørket nå. Reagerer faktisk på at det blir så tidlig lyst ute! Om ei uke stiller vi klokka fram, og morgnene blir litt mørkere igjen, men det går fort over.

Denne boka anbefales varmt. Takk til forlaget for leseeksemplar!

Et lite PS:
Noen av dere vil kanskje huske Barne-TVserien To hus tett i tett, som gikk på NRK på 80-tallet. Sigri var den eldste av barna i familien, den som hadde fortellerstemmen i første del av serien. Jeg har fortsettelsen, To telt tett i tett, på VHS hjemme, og satte meg til å se den på videospilleren jeg fremdeles har. Grønt ble det og dårlig lyd, men likevel - jeg husket kjenningsmelodien og også enkelte episoder.
For deg som ikke har lyst til eller muligheten til denne løsningen, fins serien heldigvis på nett. Og morsomt nok starter første episoden av To hus tett i tett nettopp i mørket over Bergen.

Stillbilde fra "To telt tett i tett", produsert 1989