Å internett, å internett

Jeg har et litt schizofrent forhold til Internett.

Jeg har tidligere skrevet om Internetts gleder. Alt det fine som kommer med det å kunne kommunisere og samarbeide over lange avstander, for eksempel.

Men det fins også ulemper. En kan bli litt trøtt av hele nettet, og av skjermbruk generelt.

Jeg har en jobb (bibliotekar) hvor jeg sitter mye foran dataskjermen i arbeidstiden. Leser eposter, oppdaterer meg på nye bøker, skriver rapporter og referater fra møter, finner bøker til lånere i databaser, sjekker jobbens Facebook. Når jeg ikke rydder i hyllene, bokprater med store og små lånere eller kikker gjennom nye bøker vi har fått, sitter jeg der pal med databrillene på.

Hjemme får jeg oftere og oftere lyst til å la datamaskin være. Å se film på TV-skjermen går greitt, da gjør avstanden det mindre slitsomt. Mobilen kan også være fin, selv om den er enda lettere å bli sittende med lenge. Men det å lese ei papirbok, gå en tur, prate med venner fjes til fjes... alle disse analoge aktivitetene hjelper på følelsen av å være litt lei og overstimulert. For tida holder jeg faktisk på med et puslespill som har okkupert spisestuebordet.

PC-fatiguen virker inn på bloggskrivinga mi også, dessverre. Særlig nå i vintertida. Jeg blir fortere sliten foran skjermen når det er mørkt ute. Og selv om jeg ikke har noen ordentlig vinterdepresjon, skal det mer til å skrive lengre tekster om ettermiddagen. Samtidig som det er PC-tastaturet jeg helt klart skriver fortest på og liker å bruke til blogging.


---

I går så jeg kinofilmen Rive-Rolf 2: Rolf krasjer Internett (lenke til Filmweb). Her prøver spillehall-

Walt Disney Studios, 2019

spillkarakterene Rive-Rolf og Vanilje å få tak i et nytt ratt til spillet sitt via nettet. De må finne kreative måter å tjene penger på. Og også bevare vennskapet sitt underveis.

Etterpå satt jeg igjen med blandede følelser. Filmen er helt klart underholdende og lekkert animert. Litt trist. Ganske morsom. Til tider herlig actionfylt, med tøffe damefigurer og et nytt og forfriskende syn på Disney-prinsessene (selvironisk filmselskap, gratulerer!) Og ekstra pluss for bergensk Ariel à la Sissel Kyrkjebø! - En bibliotekar kan også sette pris på en bebrillet søkemotor (selv om den er litt overivrig).

Men filmen ga meg også noen tanker om hva det er som gjør at jeg av og til misliker nettet sterkt. Det overveldende med alle inntrykkene. All tilbakemeldingen en får eller lengter etter. Døgnfluetendensene, at alt skal gå så fort og at popularitet er ferskvare.
Og så er det gjennomgående reklame for helt reelle digitale nettsamfunn og butikker; filmen er utvilsomt sponset (skriver jeg ironisk nok fra min Google-støttede bloggplattform...).

Spamming blir igrunnen ikke problematisert noe særlig. Det samme med sprettopp-vinduer. En får en følelse av at pengejaget på nettet og all markedsføringen en må forholde seg til, er helt ok. Og dette er markedsført som en familiefilm. 
Forresten: datavirus som spres på nettet kan ikke stoppes med vennskapelig terapi. Bare nevner det, hvis en unge skulle lure!

Likevel: nettet er kommet for å bli. Jeg er her. Jeg bare håper at jeg kan være her på en måte som er god både for meg selv og andre.

Nå har jeg blitt spurt om ikke jeg skal begynne med bokblogging på Instagram. Og jeg har vurdert det før. Jeg har vært redd for å bli enda mer avhengig av mobilen og av å følge med. Men kanskje dette kan være en litt fin mulighet til å få formidlet leseopplevelser mer fortløpende?
Det gjenstår å se.

Har du noen tanker om nettet?