Baksjå september (del 2, skjønnlitteratur)

Første oppsummering fra september finner du her.  

 Romaner

Press forlag, 2018

Ut av ensomheten av Benedict Wells var alt en god roman skal være! Intens. Personlig. Språklig god. Karakterer en heier på.

Tre søsken - fortelleren Jules og hans eldre søsken Liz og Marty - mister foreldrene sine i en trafikkulykke og blir sendt til en internatskole. De bruker ulike strategier for å komme seg gjennom sorgen og alt det nye. Søsknene er ganske forskjellige og vokser også fra hverandre i løpet av skoletiden. Og etterpå? Liz prøver ut grenser og glir mer og mer over i rus, Marty blir derimot streit og gjør suksess med firmaet sitt. Jules prøver å finne seg selv. De er så forskjellige, men det fins en søskenkjærlighet der som gjør at de stiller opp for hverandre.

Jules elsker å skrive, men klarer ikke helt stole på at han kan gjøre karriere av det. Den første kjæresten hans, Alva fra internatskolen, støtter ham og forstår ham, men så svikter hun ham på en uforklarlig, stygg måte og forsvinner ut av livet hans. En stund.
Flere år senere har hun blitt gift med en anerkjent, aldrende forfatter. Men hun vil ha kontakt med Jules likevel. Hvorfor? Jules besøker ekteparet i det isolerte dikterhuset og bor der lenge, skriver, samtaler med Alvas mann... og elsker. Dramatiske ting skjer.

Boka innledes av en rammefortelling hvor Jules er på sykehus etter en motorsykkelulykke, ser tilbake på livet sitt og tenker på de han er glad i. Flere spørsmål dukker opp som leseren vil ha svar på. Hvem er konen hans? Og var det egentlig en ulykke som skjedde med motorsykkelen?

---

Aschehoug, 2016

Djevelmasken av Tom Egeland er den sjette romanen om albino-arkeologen Bjørn Beltø. Her holder vi oss først og fremst i en fiktiv norsk bygd, Juvdal (omtalt i flere andre bøker).
Beltø fungerer som historisk sakkyndig når et nytt dødsfall blir koblet til to tidligere, mystiske krimsaker i bygda - ett fra 1708 og ett fra 1963. Han finner seg godt til rette i bygda, gjør seg kjent med vitner og familiemedlemmer, besøker arkiver og graver opp graver. Den historisk sakkyndige gjør i det hele tatt veldig mye politiarbeid - og får påpakning fra lokalt politi uten at det skremmer ham nevneverdig.

Og dette er en av tingene jeg ikke får til å stemme. Hvorfor snuser han rundt og bruker så mye tid på ting han egentlig ikke har ansvar for? Av nysgjerrighet? Fordi han har greie på detektivarbeid?
Og hvorfor er det så lite arkeologi i Beltøs undersøkelser? Burde han heller vært religionsforsker eller symbolekspert (som Dan Browns Robert Langdon)? Er det dette Egeland egentlig vil at han skal være?

Ellers er boka dårlig redigert med flere irriterende gjentakelser og løse opplysninger som ikke verken øker spenningen eller bidrar til løsning av gåten.
Jeg leste videre på jakt etter litt thrillerspenning. Men denne boka i serien er mest av alt en whodunnit-krim, og selv om det fins noen skumle sekvenser, er disse først og fremst referert og ikke opplevd av Beltø selv. Jeg kom meg igjennom - men det var såvidt.

Siden har det kommet to bøker: Lasaruseffekten og Codex. Har du lest dem, og vil du i så fall anbefale dem?

----

Vigmostad & Bjørke, 2013

Så leste jeg krimromanen Det henger en engel alene i skogen av Samuel Bjørk (pennenavnet til Frode Sander Øien)- fordi jeg hadde lest lovord om den - og så oppfølgeren Uglen, fordi jeg likte den første så godt. 
Dette er politikrim, med veteranen Holger Munch og den yngre Mia Krüger i hovedrollene. De er i unåde etter at Mia skjøt en narkolanger - i selvforsvar, het det, men det var også et hevndrap. Mia mistet jobben og har reist ut til øya Hitra for å dø på søsterens bursdag. Munch har blitt forvist til Hønefoss. Men når to små jenter blir funnet hengende i skogen med klare tegn på seriemord, blir de bedt om å lede etterforskingen - og Mias egen død blir satt på vent.
Vi møter også en gutt, Tobias, som passer på broren sin mens foreldrene ruser seg - og som får kontakt med ei jente i en sekterisk menighet ute i skogen. Har disse noe med mordene å gjøre?

Dette er en ekte thriller hvor en skjønner at mye står på spill. Etterforskerne blir nærmere blandet inn i en gal morders aktiviteter enn de skulle ønske. Og det tar en god stund før jeg som leser skjønner tegninga.
Uglen følger opp med grusomme kidnappinger, symboltunge åsteder, skadde barn og et (fremdeles) litt skakkjørt etterforskerpar. Er det naivt, eller irrelevant, å forvente seg at de kommer seg ut av uheldige vaner og livsspor? Uglen blir like spennende mot slutten som i førsteboka, men jeg får en vond smak i munnen av slutten på mysteriet. Mye av spenningen er avhengig av at en viss person ikke holder kontakten med familien, og det virker urealistisk sett i lys av tidligere hendelser.
Men når jeg leser om årets oppfølger, Gutten som elsket rådyr, skjønner jeg at ting ikke har gått helt som jeg trodde...
----


Aleksandra trenger ikke å bo i Ragnhild, men det må jeg. 

Pelikanen, 2018

Føling av Ragnhild Eskeland var intens og tankevekkende lesing. Personlig om det å leve med diabetes 1. Hvordan finne fred når du er i krig med kroppen? Frihet når du er livsavhengig av faste rammer og hjelp fra andre? Selvrespekt når du skammer deg over det som skjer med deg? En følger Ragnhild fra barneårene til nåtiden, trettiårene - privat, i familie, i kjæresteforhold, på reise, i møte med helsevesenet. Mot slutten er møtet hennes med et fragmentert og upersonlig helsevesen ganske så rystende. En får en følelse av å være en kasteball sammen med fortelleren.

Boka har sider med mye luft og korte setninger, beskrivelsene er ofte sanselige. Mye luft er helt nødvendig når det er såpass mye å feste seg ved og tenke over.   

Gyldendal, 2018

Så mye hadde jeg av Trude Marstein var også verdt å lese. Fortelleren Monika beskriver livet sitt i øyeblikksskildringer fra hun er tretten (i 1973) til hun er 58 (i 2018). Selv om ser alt som skjer fra sitt ståsted, får vi også vite mye om viktige personer som følger henne oppigjennom: to eldre søstre som etablerer seg på hver sin kant. En fetter med psykiske problemer. En handlekraftig og omsorgsfull tante Liv - lenge den gode støtten for hovedpersonen og følelsesmessig nærmere enn hennes egne foreldre. Hybelkamerater er det også, en av dem blir Monikas nære venn og (ei stund) kjæreste. Etter hvert får Monika en datter. Og så møter vi jevnlig hennes gifte elsker, Roar, som gjerne dukker opp når hun endelig har slått seg til ro i kjærligheten med en mann. Er det ekte kjærlighet? Eller bare galskap? (Det ligger i kortene at det er det siste.)

I hver nye del dukker det opp en ny partner - eller to. Alle har de noe ved seg som Monika trekkes til, men det er ulikt hvor vellykket samlivet med disse er. Gjennom beskrivelsene av Monika og menneskene i livet hennes får forfatteren fram ulike aspekter ved samliv. For å peke på tittelen: hva hadde hun i oppveksten, hva mister hun, hva har hun igjen som voksen?

Hovedpersonen er skildret på en måte som fikk iallfall denne leseren til å føle forståelse og sympati. Hun har støttende mennesker rundt seg som gjør sitt til at hun blir stående på beina og kan reflektere over alt som har skjedd. Hun treffer udiskutabelt flere dårlige valg i livet, men prøver igjen og igjen - og jeg heier på henne.
Boka har et lett tilgjengelig språk.

Diktsamling 

Schibsted, 2012

30 40 50 av Håvard Rem kom ut i 2012. Ei tjukk bok full av eldre (upubliserte) og nye dikt fra en lang tidsperiode i dikterens liv, delt inn i kapitler etter tiår og så sortert etter underemnene "Alder", "Damer", "Par", "Barn", "Opprinnelse" og "Singel". Under hvert temaavsnitt står det en forklarende setning, for eksempel 40. Barn - Med lavere egenvekt enn vann. Flere av diktene ga meg noe å tenke på. Noe er gjenkjennelig. Mye helt fremmed. Noe vil jeg kanskje prøve å presse inn i mine forestillinger om hvordan livet er eller bør være.
Kanskje det er sånn som Rem skriver i starten av boka?

Jeg skriver
om meg
Du leser
om deg

Ett av diktene jeg særlig falt for (Slapp av), går sånn:

Slapp av
Du kan ikke

innhente den
du kunne ha blitt

Den du tror
du kunne ha blitt

Egmont, 2018

Tegneserie

Bestis: #friendshipgoals av Kenneth Larsen kom nettopp på kulturfond til biblioteket! Anbefaler virkelig disse artige tegneseriestripene om to bestevenner i tjueårene som deler bolig og mange minner. Stripene bygger på ekte episoder fra Kenneths eget flerårige vennskap med Marthe, men det skal visstnok være en del fantasi blandet inn. Replikkene går på trøndersk.

Du kan faktisk også lese tegneserien på nett  ("last ned pdf") hvis du blir så nysgjerrig at du ikke kan vente på å låne (eller kjøpe) boka!


---

Ellers kommer det snart et innlegg om to fagbøker jeg leste i september, to bøker som på en merkelig måte belyser samme tema: naturen!