Penguin Books, 2012 |
'It's really tragic, all this peculiar weather,' Lucy said as they left the zo together. She stopped to stare at a ruined pushchair, overturned in a puddle. 'So many lives messed up.' They walked in silence for a moment. 'I heard on the news that the death toll is in the thousands.'
Bob shoved his hands in his pockets and looked away. 'It's not my fault,' he muttered.
Lucy laughed a little quizzically and took his arm. 'Of course it's not.'
Har du noen gang lurt på om det fins en gud som har skapt denne verdenen? Og i så fall, hva han/ hun har gjort etterpå, siden det har blitt så mye tull? Noen av oss tror på en gud som styrer alt, og kjenner at det er trygt. Andre tviler og undrer. Og andre igjen lager satire av det.
Rosoff har i denne boka diktet seg fram til at skaperguden som fikk vår klode som sin oppgave, var en hormonstyrt og lat tenåringsgutt ved navnet Bob. Utstyrt med masse fantasi, men dårlig gjennomføringsevne og en viss trang til forelskelse i menneskejenter. Bob har en hjelper som har vært i kulissene i noen årtusener, den samvittighetsfulle organisatoren Mr B som samler opp menneskenes bønner. Mr B ønsker så gjerne å rydde opp i Bobs rot, men kan stort sett bare sitte og se på. Nå kjenner han at det snart er nok.
I menneskenes verden møter vi tenåringsjenta Lucy, som jobber i en dyrehage. Bob forelsker seg i henne, dessverre. De sterke følelsene hans skaper kaos på Tellus.
Legg til et søtt dyr som står i fare for å bli spist, en tvilende prest og en spilleavhengig gudinne pluss pluss, så har du en underholdende historie som er dyp på samme tid.
(Hvor kommer boktittelen fra? Vel, Bob har dysleksi, og dette er hans tolkning av rableriene han ser på en vegg. - Jeg vet ikke om jeg liker å lese om dysleksi som en morsom, negativ egenskap.)
Aschehoug, 2016 |
Jeg stiller meg ved sida av henne, uten at hun fjerner blikket fra tærne. Det er så stille at jeg kan høre bankingen fra hjertet mitt. Jeg prøver å si noe, men munnen tier. Slik står vi til hun bryter stillheten.
"Noen ganger lurer jeg på hvorfor Allah gjør det så vanskelig for oss muslimer," sier hun uten å snu seg mot meg.
Det blir stille igjen, en stillhet der hvert eneste sekund virker som en evighet. Pusten min er flat og mekanisk.
"Jeg er redd," sier hun. "Jeg er redd for blikkene. Mot oss i hijab. Jeg anses allerede som medskyldig, bare fordi jeg går rundt med et lite tøystykke på hodet," sier hun og ser endelig på meg.
Dette er fortellinga om en ung Oslo-gutt med pakistansk bakgrunn i tida rundt terrorangrepet i Paris. Han står midt mellom to kulturer, med et ønske om å leve opp til både kravene moren stiller og forventningene fra jevnaldrende kompiser. Enhver ungdom kan oppleve slike konflikter mellom ulike deler av livet, men som religiøs har han enda et forhold å tenke på: troen og hva den skal bety for måten han lever på.
Han har i starten av boka et ganske avslappa forhold til både Koranen og de muslimske levereglene; det er festene og de jevnaldrende som drar på ham. Men så spisser det seg til mellom "de norske" og "utlendingene" i ungdomsmiljøet, og det blir på samme tid både vanskeligere og mer maktpåliggende å markere identiteten sin.
Midt i en krise hvor han oppdager noe skremmende om faren, plukkes han opp av en karismatisk muslimsk leder som blir en ny farsfigur. Det han ikke vet, er at denne mannen er en av de som rekrutterer unge muslimer til IS i Syria. En dag forsvinner en ung konvertitt fra den muslimske gruppa sporløst...
Vår venn møter også jevnaldrende som er viktige korrigeringer til utviklinga: fotballspilleren Tord, en real og inkluderende norsk gutt, og den store forelskelsen Fazia, bevisst muslim med et mer liberalt syn på islam. Men det hjelper lite når ballen begynner å rulle og han ikke kan se at han har noe å tape.
Det var veldig interessant å lese denne boka og etterpå se siste sesong av TV-serien Skam (NRK). I femte episode får muslimske Sana store problemer. Konfliktene og krisen hun opplever minner en del om det som skjer i Mine brødre. Og også i Skam blir det diskusjoner om ulike måter å være religiøs på - og tro på.
Det som først og fremst slo meg mens jeg leste - og så - var: hvor viktig det er å føle at en er en del av noe, å være inkludert og verdsatt. Å være en "bror". Opplever en fellesskap, kan en bli med på mye.
Verdt å vite: forfatteren Adel Khan Farooq er nevøen til Khalid Hussain, som skrev Pakkis for snart 30 år siden.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar