Lesehesten oppsummerer: april (del 2)

Her finner du del 1 av dette innlegget. 

Bøker lest, forts.

Ungdomsbøker 
Hest, hest, tiger, tiger av Mette Eike Heerlin er en splitter ny oversettelse av ei dansk ungdomsbok som har fått flere priser i nabolandet. Tittelen er et kinesisk ordtak og betyr "sånn passe" (bob-bob, ikke sant?). Og det er hovedpersonen Honeys liv som er sånn passe. Boka er fin, kort og lettlest, Honey er en fantasifull småløgner med et stort hjerte og ei søster som tar plass på en annen måte enn hun selv gjør (i væremåte i stedet for kroppsstørrelse). På nynorskbok.no er det en fin omtale av denne boka. 

Samlaget, 2017

Sommersverdet er første boka i en ny serie av forfatteren Rick Riordan, en av de mest populære fantasyforfatterne for barn de siste årene. Percy Jackson-serien er den mest kjente og tar for seg gresk mytologi. Akkurat som i de andre seriene starter Sommersverdet i vår verden, og hovedpersonen oppdager igjen at han egentlig er en halvgud med magiske krefter. Det nye er at det er den norrøne gudeverdenen som er bakteppet i serien om Magnus Chase. Men: har du sett for deg Valhall som et digert luksushotell? Ikke det?

Her er det nemlig mange moderne tilpasninger. Og en masse spenning. Og - i større grad enn før hos Riordan - en overflod av humor. Anbefales til unge lesere som vil ha mange sider med fantasifull action!

---

Forsiktig dyppa Bjørn foten ned i vatnet.
Kulden var som ein støyt.
Han trekte foten lynraskt til seg.
Ein jentelatter blaffa opp bak han, og det neste han kjente, var ei iskald hand mot halsgropa, som røska tak i han, han mista balansen - og gjekk over ende i vatnet med eit plask.
Bjørn sokk under med hovudet og alt. Ein eksplosjon av frost.

Jag är supermann av Lars Mæhle er ei nynorsk novellesamling (eller en kollektivroman?) hvor de unge hovedpersonene opererer i det samme universet, den samme bygda, i løpet av noen sommerdager. Slik ser en hver person fra ulike vinkler, og får stadig bedre innsyn i mysterier som dukker opp. Konseptet minner om færøyske Skriv i sanden, som jeg bokpratet om på Ungdomsbokgildet i Drammen i 2014 (spol til 1:07:23).

Samlaget, 2016

Serien Vegandi av Asbjørn Rydland er nok det nye store i norsk fantasy. Jeg elsket den første serien hans om Drakeguten (blogget om her). Galderstjerna leste jeg som ebok, og det er mulig at dette kan ha hatt sitt å si for problemene jeg hadde med konsentrasjonen. Ellers er boka merkbart tjukkere enn bøkene om Drakeguten. Men jeg mistenker at mye handler om mitt ganske så ferske og ikke enda "frelste" forhold til dataspill.

Her er det nemlig ungdommer som spiller rollespill på nett som danner den realistiske rammen rundt fortellingen. Spillelementer og mytiske, utenomjordiske skikkelser blandes og skaper et originalt eventyr. Jeg syns nok at boka var mest spennende i starten og mot slutten, og dette er også delene med action i vår verden og ikke i den parallelle, middelalderaktige spillverdenen. På det beste ble jeg også oppslukt.

Ungdommene selv nominerte boka til årets Upris, for selv om anmeldelsene ikke er mange, er de veldig positive.

Gyldendal, 2016

Man dør litt hver dag av Arne Svingen har realistisk miljø, men er actionfylt og av og til en smule urealistisk i handling. Hva gjør vel det? Det er spennende. Akkurat som i Adrians atlas-serien av samme forfatter har hovedpersonene delvis fraværende foreldre. Det gjør dem frie til å oppleve eventyr, men samtidig ekstra utsatte for farer...
Tre kamerater blir forsøkt drept på slike måter at det skal se ut som selvmord. Bare én overlever. Han rømmer og prøver febrilsk å finne ut hva som skjer, i kompaniskap med sin døde kamerats ekspoliti-mamma, som er litt for glad i flaska.

Parallelt får vi komme inn i hodet på leiemorderen. Han som aldri pleier å drepe unge mennesker. Som helt til nå har stolt på at det likevel er en grunn til at de skal fjernes, at de har fortjent det. Og som må gjennomføre hvis ikke hans egen familie skal lide.
Gradvis blir mysteriet oppklart og bakmennene avslørt. Med spenning til siste slutt.

Barnebøker

Cappelen Damm, 2016

Jeg hadde med meg to gode bunker med krimbøker til elevene på en av barneskolene her, og leste litt for å forberede meg.

Det ble Purriot og skimysteriet av Bjørn Rørvik, en grønnsaksvariant av Poirot hvor skigåeren som har mistet skiene sine minner mistenkelig om Petter Northug! Tyven på fjellet av Linn T. Sunne er ei fin og lettlest historie hvor to jenter løser et hverdagsmysterium.  

Kong Grimms hevn av Aleksander Kirkwood Brown er første bok i en ny, flott og morsomt illustrert serie (Edward Rubikons mysterier) om mystiske ting som skjer i en liten, norsk by. Den er støttet av organisasjonen Leser søker bok, og er altså anbefalt som lett lesing. - Visste du at de har et eget boksøk for tilrettelagt litteratur?

Jeg leste også Odd og frostkjempene av Neil Gaiman, et kort norrønt eventyr om en slags Askeladd som overlever møtet med jotnene og hjelper de norrøne gudene. Norrønt er altså in! Gaiman har forresten nettopp gitt ut Norse Mythology, ei bok som nok passer bedre for voksne. Kan komme på leselista.

Alt i alt
April var en variert og fin lesemåned. Det meste leste jeg fort og "gale" igjennom, men noe festet seg. Jeg kommer nok til å huske Brodins noveller (omtalt i første innlegg), for eksempel. Og ungdomsboka Fordi du ser meg. Og Tjenerinnens beretning. Skal jeg se TV-serien? Har du sett den?

Flere av bøkene hadde fortjent flere ord. Jeg håper på å komme inn i en stim etter hvert der jeg kan blogge mer suksessivt, når bøkene er friskt i minnet. Det er da det er gøyest å skrive.

Hva skjer i mai? 
Jeg er inne i en litt rastløs periode, der lite fenger så mye at jeg orker å lese ferdig. Men jeg har vært gjennom tre ungdomsbøker den første uka, fullstendig ulike. Og så har jeg kikket i ei bok jeg kjøpte på flyplassen i Nederland: Why the Dutch are Different.

På jobb i dag ble jeg stående og kikke i Kristian Meisingsets bok Kulturbløffen (2013), hvor han blant annet bekymrer seg for de norske folkebibliotekene, som blir mer og mer kommersielle i bokutvalget. Vi får litterært vurderte bøker fra staten gjennom Norsk kulturfond, men utlånslistene våre ligner til forveksling på salgstoppene i bokhandlene. Hvor er kvalitetslitteraturen og formidlingen av den?
Det pågår prosjekter som hjelper på, men jeg fikk et blaff av personlig (faglig) ansvarsfølelse.

Kanskje jeg dermed plukker ut flere bøker framover som ikke nødvendigvis får så mye omtale andre steder. Vi får se! Gi meg gjerne tips på skjulte skatter.

God lesemåned!