Samisk ungdomsbok - for hvilken verden?

Siden det er samefolkets dag i dag poster jeg et innlegg om ei bok jeg leste ferdig nylig, Mellom verdener av Maret Anne Sara. Innlegget inneholder noen generelle betraktninger om boka ut fra tanker jeg har om samisk litteratur.

DAT forlag, 2014

- Lemme, hvor er du?
Sanne som vanligvis var en skøyeraktig tøffing, var nå redd. Stemmen sprakk nesten (...)
- Her er jeg, hvisket Lemme med skjelvende stemme. Sanne løftet hodet mot stemmen og møtte blikket til en skjelvende ungbukk som sto innerst ved gjerdet.
(s. 49)

Dette er en samisk mytisk spenningsroman for ungdom, nå oversatt til norsk (originalen kom i 2013). To bøker har kommet ut i serien på nordsamisk.

Litt om handlinga: Vi følger et søskenpar, storebror Lemme og lillesøster Sanne, som en dag blir omskapt til reinsdyr og forsvinner fra vår virkelighet. Her møter de både truende reinsjegere som vil fange dem, en mørk tåke som vil overmanne dem og en mystisk gammel noade (viskvinne) som de ikke vet om de kan stole på. I vår verden leter foreldrene, særlig faren, fortvilt etter dem.

Så de generelle betraktningene.
Det er en skrikende mangel på samiske bøker for ungdommer; dette er selvfølgelig verst for de som trenger litterære forbilder fra sin kultur og på sitt språk, men også for "norskkulturelle" som trenger litt ny samisk input. For hva vet "vi" om samene? De holder seg vel i kalde og tynt befolkede områder, helst på vidda, gjør de ikke det da? De joiker og kjører med scootere, og de driver med reinsdyr, og religionen deres er en naturreligion. Og de har blitt undertrykt språklig og religiøst og har måttet arbeide hardt for å ta vare på sin egen kultur.
Og dette finner leseren spor av i Mellom verdener -  så det er tydelig at forfatteren ønsker å sette fokus på samisk kultur og tradisjonelle samiske verdier. Hovedpersonene er moderne ungdommer, og de er troverdige nok (minusfaktor: høytidelig språk i spesielle situasjoner), men...

Fokuset på det tradisjonelt samiske er fint, det er bare det at det er det jeg ventet meg. Og jeg hadde lyst til å bli overrasket. Det eneste som egentlig overrasket meg var vrien med å la ungdommene bli til dyr (reinsdyr), med all den uroen og forviklingene som følger med. Forfatteren kunne med fordel ha utforska dette mer også! 
Ellers er det virkelig spennende til tider, særlig i scenene med utburden (spøkelsesunge) som må galdres vekk. Hele situasjonen hvor søsknene er fanget i en fremmed mellomverden med en voksende mørk tåke gir litt grøsninger. Men originalitet, da!

Ville jeg så at Sara skulle finne opp en helt ny mytologi i et samisk miljø? Eller skrive om ungdomsopplevelser som ikke er spesifikt samiske, bare skrevet om på samisk og/eller i et miljø en får høre er samisk? Kanskje! For det samiske språket er også viktig, og også samiske ungdommer som ikke er reindriftssamer burde få nye, spennende ungdomsbøker på sitt språk.

Spørsmålet er kanskje: for samer som lever "mellom verdener", hvilken verden skal en velge?

Barnebokkritikk skrev om boka i forbindelse med at den ble nominert til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris.

Samisk bibliografi ble lansert i dag, her kan du se oversikten over barne- og ungdomsbøkene.