 |
| Gyldendal, 2014 |
Jeg har lest Den største forbrytelsen av Marte Michelet. Ei ny og
ettertraktet fagbok om andre verdenskrig som setter særlig fokus på de
norske jødenes skjebne, med Oslo-familien Braude i spissen. Nettopp
denne familien, med barn som vokste opp i det som den gangen var et
Grønland preget av jøder og andre østeuropeiske innvandrere, var
fascinerende og dramatisk å følge - helt fra starten i Litauen. Det å få møte enkeltpersoner gjør mye for opplevelsen av ei bok eller en film; tenk på Schindlers liste og skjebnene der!
Ellers sprikte boka litt tematisk, den røde tråden ble tvinnet inn mellom andre tråder - det kom informasjon om norske aktive nazister, europeiske nazistledere, om hvordan den "endelige løsningen" ble tenkt ut etter hvert, og om den grusomme masseutryddingen som skjedde i Øst-Europa før det vi tenker på som Holocaust (gasskamre og arbeidsleire). Det ble mye informasjon og mange inntrykk, og jeg savnet å lære mer om "vanlige nordmenn" som på grunn av redsel, uforstand eller bevisst grusomhet bidro til jødetransporten, slik som i den dramatiske innledningen til boka.
Men: neste gang jeg ser filmen Tante Pose vil jeg tenke med sinne på regissøren som bare lot Harry Braude spille i en tidligere film fordi han ikke visste at han var jøde; og neste gang jeg hører om Hitler vil jeg sannsynligvis tenke "utdanning". Han hadde nemlig klare planer for hvordan utdanningen i de okkuperte områdene skulle være avgrenset til opplæring i nazistenes overlegenhet. Diskriminering og kontroll på alle nivåer av samfunnet. Og på grunn av en slik ideologi ble jøder samlet inn og bortført også i Norge, bare fordi de var jøder.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar