Vinterbilde som du må vri hodet - eller skjermen - for å se riktig. |
I januar leste jeg 17 bøker. Jeg blogga om tre ungdomsbøker, en samisk fantasy, Samlagets nye lettlestsatsing og biografien om Hovland.
Her kommer noen ord om bøkene jeg ikke rakk å blogge om:
- 2 romaner av Ragnar Hovland; den ene en kultbok fra 80-tallet (Sveve over vatna) og den andre en nyere roadmovie-/dagboksroman om kreft (Ei vinterreise). Det var særlig disse to jeg fikk lyst til å lese etter biografien, og jeg ble ikke skuffet. (Påskrift neste dag: En roman som kan bruke bilder som "dei rette orda sat for seg sjølve på ein stemningsfull kafe, skåla og drakk og hadde det strålande med kvarandre" må vel bli en kultbok?)
- Nesten frelst av Sigvart Dagsland; boka ønsket jeg meg og fikk til jul. Den er ført i pennen av Olaug Nilssen, som er en tydelig og personlig forteller i boka. Hun og hovedpersonen (og andre intervjuede personer) kommer inn på flere tema, men under det meste ligger Nilssens spørsmål: er Sigvart egentlig kristen? Han vil iallfall ikke bli kalt "kristen artist".
- Kunsten å snakke sammen av Hans Olav Brenner. Her ble jeg dessverre ikke underholdt; Brenner kom med for mye intervjureferat og for lite hverdagslig samtaleteknikk ut fra mine forventninger. Kanskje mest interessant for journalister?
- Den største forbrytelsen av Marte Michelet. Denne hadde jeg så mye å skrive om at det kommer et eget innlegg!
- En kjetters bekjennelser av Arnulf Øverland. Fant dette tynne heftet i ei bokhylle i Sandnes og leste den på senga i "age og andakt". En gang i tiden så jeg på Øverland som en dyktig dikter, men - akkurat - en kjetter. Farlig. Men han kommer ikke bare med kritikk mot kristendommen; han argumenterer for hvordan et gudløst liv også kan være et rikt og moralsk liv. Og avslutter med ordene:
- Mørke og Ild av Angie Sage. Slutten av Septimus Heap-serien! Den har fått mindre omtale enn den fortjener. Og likevel skal jeg rett og slett bare henvise til Annas blogginnlegg og mitt første møte med serien ellers si: en verdig avslutning. Dette er en magisk bokserie som er noe for seg selv, som passer for både små og store eventyrelskere. I Mørke (som jeg til min beskjemmelse ser at jeg har lest før) blir selve Borgen invadert av Mørket (som er en slags personlig ondskap i bøkene), og Septimus må inn i det mørkeste av det Mørke for å befri spøkelset Alfred. I Ild samles alle trådene, alle personene møtes, og noen må tilbake til tidligere kjente, magiske steder. Når jeg leser om Septimus & co ønsker jeg nesten at jeg levde i en magisk verden. Kakaokodenøkler ville for eksempel vært deilig nu om dagan.
Cappelen Damm, 2013 |
- Fangirl av Rainbow Rowell. Får jeg kalle denne den ultimate kjærlighetshistorien for kvinnelige nerder? Den stiller viktige spørsmål som: hvem er jeg, og hvem vil du at jeg skal være? (Og skal jeg bry meg om det?) Storkoste meg, både med hovedhistorien om Cath, som syns det er skummelt å begynne på college og helst vil gjemme seg i hulen sin, og passasjene fra fanfic-historien hun skriver om trollmannen Simon Snow (som i hennes fanfic er homofil). Søsterkjærlighet og -rivalisering, sorg, den første forelskelsen og de første store skuffelsene - det har Rowell lagd en god historie av. Noen vil si den er litt rosa. Men jeg syns den er helt ok.
- Nemi - du kommer ikke til å angre av Lise Myhre. Jeg trenger vel ikke si noe mer om denne?:) Den offisielle hjemmesida til Nemi finner du forresten her.
- Totales wipeout i Atlant av Jon Ewo. Jeg så Ewo på NBBK i Stavanger tidligere i uka, og lurte på om jeg skulle spørre ham om hvordan en skal uttale det første ordet i tittelen. Og si at jeg likte boka når jeg kom inn i den ekstreme slangbruken i språket (visstnok typisk skatespråk, ifølge en kommentar til Bokmerker-anmeldelsen. Og den som leser epilogen får forklaring på ordene). Men jeg gjorde det ikke. Dette er uansett noe så originalt som en fortelling om en brettsurfende og dresskledd (!) engel i Jahves (Guds) nærmeste krets som må besøke Atlant - vår verden - for å forberede seg på en stor oppgave. Glimtene av Atlant/ Tellus er fra ei dystopisk framtid, i ulike tidsaldre.
Cappelen Damm, 2014 |
- I morgen er alt mørkt av Sigbjørn Mostue. Dystopi som tar utgangspunkt i en virkelig bakterie, en bakterie som lever i mange av oss, men som i enkelte dyr har ført til voldelig galskap. Mostue tenker seg at en slik galskapsepidemi starter blant mennesker i Japan og så sakte, men sikkert sprer seg til Vesten - og Norge. Hva gjør menneskene da? For eksempel tenåringen Brage. Det blir skremmende. Blodig. Og det fortsetter etter hvert i serien Brages historie.
- I sjuende himmel - not! av Mari Kjetun. Barnebok, målgruppe cirka mellomtrinnet, om Lind som har mistet venninna si Hilde til "fienden" Britt over sommeren. Typisk, og dessverre stadig aktuell, tematikk i bøker med jenter i hovedrollen! Lind er ei jente som interesserer seg for mange ting (minner litt om Pym Petterson og særlig Astrid Baros), med ei kjærlig mor som hun skammer seg over, ei overlegen storesøster og altså ingen bestevenn. Hun er en nerd som ikke vil være en freak, og kanskje det hjelper å komme på forelsketlista til klassens mest populære gutt, Leo? Det klarer hun faktisk! Men kan en bygge et kjæresteforhold - og venninneforhold - på løgner?
Råta, som fantasyfortsettelse? En av biografiene, som beste fagbok? Totales wipeout, som mest spesielle bok? Og Mostue skårer høyt på spenning/ ungdomsbok.
Hva skjer så i februar?
- jeg har altså vært på Nordisk barnebokkonferanse i Stavanger. Det var litt av en opplevelse og matnyttig både for lesehesten og barnebibliotekaren (og bloggeren. Traff jo Moonstar-Line der!). Bokformidlere, lærere, forfattere, illustratører og forskere samlet i en herlig røre, i et stort og fint bibliotek, Sølvberget. Les gjerne Lesebabbel-Elis inspirerte innlegg fra konferansen!
- bokvideoen er ferdig innspilt med nisselue, og rett rundt hjørnet.
- jeg har allerede hatt flere spennende og interessante bokopplevelser som jeg vil dele senere. Har ingen lesemål for året; det måtte i så fall være (gulp) å lese færre bøker...
2 kommentarer:
Samisk fantasy fikk meg til å klikke på linken med en gang. Det hørtes spennende ut :-)
Jeg har ikke lest Ild, men hele resten av serien, så den må jeg også få med meg. :-)
Ja, det bør du:) Som sagt i innlegget, jeg syns det er rart at ikke Septimus Heap ikke har fått mer omtale i Norge. Helt i starten ble den jo omtalt som nye Harry Potter. Men den vokser jo ikke med leseren, som HP-bøkene, og er kanskje litt vanskeligere å fronte enn fantasy som passer bedre lengre opp i alder? Ikke typisk ung voksen-fantasy, selv om jeg selv koste meg med (iallfall de fleste) bøkene.
Legg inn en kommentar