Vpbi-bunka: Noe å tenke på, del 2

Her er del 1 av dette innlegget.

5. Opptegnelser fra Jerusalem av Guy Delisle


Hvorfor valgte jeg å lese denne? Jeg liker grafiske romaner, og jeg syns temaet er interessant - selv om jeg velger å ikke ta stilling mer enn nødvendig til sidene i den israelsk-palestinske konflikten.

Fikk jeg noe?  Jeg fikk en personlig og dokumentarisk, litt trist og av og til lattervekkende fortelling om en "vestlig" mann i møte med en fremmed og til tider bisarr verden. Det bisarre gjaldt stort sett konkrete problemer som oppstod på grunn av fiendskapen mellom de ulike grupperingene i byen og landet (eller vrangskap, hvis en skal være snill). Delisle bodde i Beit Hanina i Øst-Jerusalem mens kona jobbet for Leger uten grenser i Gaza, og måtte for eksempel planlegge nøye hvilke transportmidler han skulle ta i hvilke kvarterer og hvilke butikker det gikk an å handle i. Gikk det an å få barnet til å sove i god tid før de muslimske bønneropene? Og skulle han kalle seg selv for kristen i møte med en religiøs israeler, selv om han egentlig var ateist? Leser gjerne denne boka igjen!

6. Rettsnotater: 22. juli-rettssaken, Oslo tinghus 2012 av Kristopher Schau



No Comprendo Press



Hvorfor valgte jeg å lese denne? Jeg liker ikke musikeren og "forfalls-kunstneren" Kristopher Schau, men fordi jeg har hørt om boka han skrev om gjesteløse begravelser (På vegne av venner), fikk jeg lyst til å se mer av hans dypt seriøse side! I tillegg lurte jeg på om jeg ikke var helt ferdig med 22. juli. Artiklene skrev Schau opprinnelig for Morgenbladet, og boka plusser på en kommentar. 

Fikk jeg noe? Ja! Jeg syns det er fint at Schau i starten nettopp tar tak i motforestillingene jeg (og flere med meg) har mot ham, sier han er stolt av det han har gjort, men understreker at han i denne situasjonen gjør noe annet og håper det "bråkete/idiotiske" ikke vil skygge for tilstedeværelsen hans i rettssaken. Og slik fortsetter han gjennom boka, på en personlig måte uten å være selvopptatt, respektfull og samtidig med mot til å stille spørsmål. Hva slags reaksjoner opplevde han selv i Breiviks nærhet? Hvordan var det å være en av flere journalister, å ha en tilbaketrukket oppgave og samtidig være full av følelser? Ei flott bok. Også så tynn! Sier masse med få ord.


7. Spranget av Heidi Sævareid

Omnipax, 2013

Hvorfor valgte jeg å lese denne?Jeg hadde lest en anmeldelse på barnebokkritikk.no, og ble veldig nysgjerrig. Spesielt siden forfatteren har bakgrunn fra Filadelfia (pinsevennene) i Kristiansand og boka er inspirert av dette.

Fikk jeg noe? Ja, jeg fikk ei fortelling om en tenåring som blir med i ei karismatisk menighet, får vite at hun kan bruke evnene sine der til tjeneste for Gud, men snart må gå på akkord med det hun selv kjenner at hun vil. Hun prøver kort sagt å være kristen, men får det ikke til. Presset blir for stort både innenfra menigheten, fra ikke-kristne som gjør narr, og fra hennes egen tvil om det hun lærer i menigheten.  Hun ønsker å leve helt, og hun kjenner seg såret av en venn som har den samme tvilen, men lar seg drive med strømmen og ikke tar et aktivt oppgjør. Interessant og sterkt.

8. Rose av Gry Espedal

Gyldendal, 2008

Hvorfor valgte jeg å lese denne? I barndommen min var Rosemarie Köhn biskopen på villspor. Ikke bare var hun kvinnelig prest og biskop, hun hjalp lesbiske til å bli prester i Kirken. Jeg tenkte aldri på henne som menneske. I forbindelse med en nært forestående oppgave som jeg ikke kan si noe mer om, fant jeg ut at jeg trengte og ville vite mer om Köhn.

Fikk jeg noe? Ja. Jeg fikk møte mennesket Rose, den tysknorske jenta som måtte flykte fra krigen og ikke fikk vokse opp med faren sin, men kanskje først og fremst presten og biskopen, hennes liv og kamper og tanker. Av og til tenkte jeg med meg selv: "hvordan kunne hun tolke Bibelen så langt?" eller "er det en oppgave for en prest, da?", slik som jeg visste jeg ville tenke. Og kanskje det er greit nok å la disse fordommene være og bare prøve å gløtte litt inn i en annen verden. Hva slags prester og hva slags mennesker trenger vi i Norge i dag, tro?