En småsur anmeldelse: De tre utvalgte

Cappelen Damm, 2012

Jeg liker ikke å slakte bøker. Når jeg har lest ei bok jeg irriterer meg over får jeg lyst til å bare glemme den og arkivere den mentalt under "bøker jeg ikke vil anbefale i jobben", men denne gangen har jeg lyst til å skrive noen ord om De tre utvalgte av H.L. Dennis, første bok i serien Kodeknekkerne. Jeg begynner med det som er positivt.

• Utgangspunktet er spennende! Voynich-manuskriptet (MS 408) blir kalt verdens mest mystiske manuskript, og har vært tema for flere bøker tidligere, blant annet Kodeks av Lev Grossman (som jeg vet at jeg har lest og av en eller annen grunn heller ikke likte). Det er et ekte mysterium som fins fysisk og som mange av verdens beste kodeeksperter har arbeidet med oppigjennom årene uten å forstå det. En digital kopi kan du lese - unnskyld, se - her.
• Ideen om at tre glupe barn - en juniorsjakkmester, en litteraturelsker (!) og en tallekspert - skal klare å løse en oppgave som disse voksne kodeekspertene ikke mestrer, er kanskje ikke veldig realistisk, men interessant, og vil fenge unge lesere. "Hvis de får det til, da kan jeg også gjøre noe for å forandre verden!"
• starten er godt skrevet; en kommer rett inn i et mysterium som gjør at en får lyst til å lese videre.
• hovedpersonene utfyller hverandre på en god måte, og de er lette å like.
• passasjene der Brodie har synsvinkelen og avsnittene der en får se hvordan de voksne planlegger trekk og mottrekk, er skrevet med ulike språk og toner som virker sannsynlige i forhold til en voksen/barn-synsvinkel.
• til tider blir det ganske spennende, og slutten åpner for en fortsettelse som byr på mer spenning og svar på viktige spørsmål.

MEN (og her vil det komme noen SPOILERE):

• fortellinga flyter dårlig etter mitt syn. Det er for eksempel for mange unødvendige og irriterende fortellerkommentarer i dialogscenene som gjør at lesinga stopper opp, som disse:
  
  "Hun måtte innrømme at historien begynte å bli litt bedre."
  "Smithies ansiktsuttrykk tydet på at historien sannsynligvis ikke var enkel. Brodie ventet." 
  Merk: det blir også ofte feil hvis en fortelling ikke har slike kommentarer i det hele tatt, bare dialoger; men innskuddene bør ha en funksjon og virke naturlige i sammenhengen, og det syns jeg gjelder litt for sjeldent i Kodeknekkerne.
• det er for mange logiske brister og selvmotsigelser. For eksempel faller Hunter fra flere (10?) meters høyde ned på et golv (eller var det "salongens krumme tak"?); han mumler litt om at foten er i feil vinkel, men trekker den konklusjonen at den er bare forstuet. (Jeg har opplevd selv at en ankel er i feil vinkel, og det var ikke bare mer enn en forstuing, det var SINNSYKT VONDT.) I det hele er det for mange logiske feilskjær i denne aller mest dramatiske scenen i boka. Stikkord: åpen fallem, kinesiske tegn.
• noen av de logiske bristene handler om plutselige innfall barna får som gjør at de klarer å løse kodene. Det er tilfeldigheter, ikke kodeknekking, som hjelper dem flere ganger.
• av og til prøver barna seg på å oppsummere tankerekker de voksne har kommet med, helt enkle tankerekker, og de voksne applauderer og kommer med strålende smil, som om dette var en utmerket utført jobb. Det syns jeg blir litt komisk. Burde de ikke stille større krav til de utvalgte?
• de voksne oppfører seg av og til som barn i språk og handlinger. Eller er det bare jeg som syns det er unaturlig at frøken Tandari stikker albuen sin i gutten Hunter fordi hun er irritert på ham?
• en siste sutring kan jeg slenge mot tittelen på det norske omslaget, som ikke akkurat hjelper i kampen mot særskrivingsfeil. Men hva skal en gjøre når en strek etter "kode" ville dekket fjeset til en av jentene?

I det store og det hele fikk jeg ikke den gode opplevelsen med denne boka. Men jeg tror nok den kan fenge barn som liker spenning.

Spørsmålet er: vil jeg "snakke ned" barna hvis jeg anbefaler boka og likevel har disse motforestillingene? Vil de kanskje oppdage de logiske bristene selv og føle seg snytt?

Bok 2 i serien, Flammens barn, er forresten allerede ute på norsk! Kanskje den er bedre?