søndag 5. mai 2013

Vpbi-bunka: Noe å tenke på, del 1

For anledningen - når ventepåblogginnleggbunka har blitt stor (og en 2-3 måneder gammel) - velger jeg å dele den inn i to: tenke-bøker og oppleve-bøker. Det er ei veldig grov inndeling, og flere av bøkene passer helt klart inn i begge leire, men slik har jeg valgt.

Dette innlegget er viet tenke-bøkene. Jeg leste dem først og fremst for å få innsikt i en sak, og de gav meg mer eller mindre av denne innsikten.

(Merk: Flere av bøkene (spesielt del 2 av dette innlegget) tangerer temaet på min andre blogg, og der kan du lese om bøker som var viktige for min prosess.)

1. Noe å tro på: en filosofs tanker om tro i vår tid av Henrik Syse

Cappelen Damm, 2011
Hvorfor valgte jeg å lese denne? Fordi tittelen virket interessant, og jeg lurte på om en kristen filosof ville kunne gi meg gode argumenter for gudstro. Ikke fordi jeg ønsket å få en slik tro igjen. Bare av nysgjerrighet.

Fikk jeg noe? Vel. Jeg kan ikke huske noen gode argumenter for gudstro. Selv om Syse prøver å se på religion i en større sammenheng, er boka et tydelig forsøk på kristent trosforsvar (det sier han også i forordet) - men et litt rotete og etter mitt syn dårlig forsvar. Boka vil ganske sikkert føles fremmed for mennesker som ikke har noe forhold til kristen tro; kanskje den først og fremst er for kristne som vil diskutere med ikke-kristne? Dessverre for dem syns jeg ikke de får god ammunisjon her.


2. Åpent sinn eller høl i hue? av Asbjørn Dyrendal m.fl.

Humanist forlag, 2006
Hvorfor valgte jeg å lese denne? Det er mye rart vi mennesker kan tro på. Jeg har tidligere lest boka Skepsis fra samme forlag, og syntes den var interessant. Ellers må jeg innrømme at særlig setninga "Hva har Harry Potter til felles med norsk heksetradisjon?" på baksiden av denne fanget min interesse.

Fikk jeg noe? Ja! Det som fenget meg mest var nok Bjørn Are Davidsens artikkel om røverhistorien bak Hellig blod, hellig gral, som inspirerte den mer kjente Da Vinci-koden. Ellers leste jeg om (tidligere) bruk av søkevinkler (en slags ønskekvister) i Røde Kors, Holocaust-fornektelse og andre ikke veldig koselige fenomener.




3. Religion for Atheists av Alain de Botton


Penguin, 2013




Hvorfor valgte jeg å lese denne? Jeg var på en flyplass og trengte lesestoff, og denne tittelen slo mot meg. Boka så lettlest og interessant ut. Mange tror at ateister er religionsfiendtlige (og noen er også det), men her var det en forfatter som prøvde å bygge broer - det likte jeg. Jeg var også spent på om jeg som ekskristen ville få hjelp til å dekke behov som religionen dekket tidligere.

Fikk jeg noe? Ja! Her var det mange interessante ideer. Selv om en ikke tror på religiøse doktriner, kan en "stjele" elementer fra religion, for eksempel:
  • kjærligheten til vakker arkitektur
  • kunst som har en mening (ikke "kunst for kunstens skyld")
  • utdanning som virkelig gjør oss til bedre mennesker
  • fellesskap som setter en ramme rundt livet 
  • "reklame" som ikke får oss til å kjøpe mer, men til å tenke oss om. 
Jeg er ikke veldig oppdatert på ateistiske teorier, men skjønner at de Botton her sannsynligvis tråkker på tærne til de aller mest anti-religiøse meningsfellene sine. Det bør han få lov til, syns jeg. I videoen under kan du høre forfatteren tale på en TED-konferanse.




4. Bortsendt av Berit Dahl

Berit Dahl.
Universitetsforlaget, 1990
Hvorfor valgte jeg å lese denne? Misjonærbarna var, da jeg vokste opp, barna til de norske misjonærene som jobbet i misjonslandene vi fikk rapporter fra i misjonsbladene. Jeg fikk nok lese fortellinger om hvordan det var å vokse opp som norskfødt i et annet land, og det var eksotisk, men fort glemt. I voksen alder har jeg blitt kjent med flere tidligere misjonærbarn, og jeg fant denne boka, som skulle være ei personlig og sterk fortelling/debattbok om temaet "trekulturelle barn".

Fikk jeg noe? Ja! Dahl tar utgangspunkt i sin egen oppvekst som misjonær- og internatbarn i Madagaskar på 50-tallet, og skriver både lettlest og sterkt om sine egne minner, i tillegg til mer faktabaserte kapitler. Kari Grasmo, som har en lignende forhistorie fra Japan, har illustrert og skrevet korte tekster til en del av boka. Det var rørende. Jeg hadde hele tiden i bakhodet at misjonærbarnas bakgrunner er forskjellige, men vet at det fins de som har strevd mye. Identitet og tilhørighet er viktige stikkord. Misjonærbarnas situasjon har heldigvis vært i fokus i misjonsorganisasjonene siden boka ble skrevet, og det ser ut til at dette fokuset hjelper.

Ingen kommentarer: