Picassokvinnen (beste bok?)

Cappelen Damm, 2012

Picassokvinnen av Taran L. Bjørnstad åpner med et sitat fra K. E. Løgstrup:

Den enkelte har aldri med et annet menneske å gjøre uten å holde noe av dette menneskets liv i sine hender. Det kan være svært lite, en forbigående stemning, en oppstemthet en vekker eller får til å visne, en tristhet en forsterker eller letter. Men det kan også være skremmende mye, slik at det simpelthen er opp til den enkelte om den andre lykkes med livet sitt eller ikke.

Dette sitatet rørte ved meg. Det gav meg også en anelse om at jeg holdt ei bok i hendene som ville berøre meg som en helhet. Og det stemte.
Det er skremmende hvor mye vi kan bety for hverandre. Det er såpass skremmende at vi nok gjør best i å ikke fundere for mye over det. Vi må bare være klare over det, og møte hverandre, og leve.

Angelika på 18 har møtt Simen, som er narkoman. Og første gang hun tar i en naken mannskropp - hans - er det en syk, skitten og slapp kropp som er døden nær, men hun drar i ham for å få ham vekk fra naboenes glaning og inn i hans egen leilighet, for å stelle ham. Hjelpe ham. De er utenfor samfunnet begge to, og Angelika har kjent en støtte i dette som de har felles. Simen har sagt til henne at hun må gå ut, at hun må ta sjansen på å leve. Selv vil han bare dø.

Andre menn (bortsett fra psykologen og kirurgene) snakker Angelika bare med på nettet, uten å gi etter for ønsker eller krav om bilder og video. Hun gir seg selv forskjellige identiteter og fantaserer om at hun selv ER vakker, vellykket, moden og til og med seksuelt erfaren. Hun har ordene i sin makt.

"brannmann.nord" - Syk i dag. Ligger i senga og tenker på deg :(
"Rebekka4ever" - Tenk at jeg sitter på sengekanten og stryker deg på pannen
"brannmann.nord" - Min lille deilige sykesøster :)
"Rebekka4ever" - Fantasien din igjen. Tenk om jeg ser ut som en nøkk
"brannmann.nord" - Du. Aldri. Du er bare deilig
"Rebekka4ever" - I ditt hode
"brannmann.nord" - I min verden
"Rebekka4ever" - Vår verden?
"brannmann.nord" - Ja. I vår verden darling...

Saken er at Angelika er født med et syndrom, et sjeldent syndrom som har gitt henne et annerledes utseende. Et frastøtende ansikt. Ett som voksne folk stirrer på et tidels sekund for så å se bort. Barn tør å fortsette å stirre, og det føles litt bedre. Hun tar operasjoner for å se mer normal ut, men det er risikabelt, og hun vet ikke hvor mye håp og krefter hun orker å legge i det. Men så skjer det som ikke skal skje med Simen, og alt blir snudd opp ned...

Det er ei utrolig sterk historie Taran Bjørnstad har lagd. Følelsen jeg fikk i starten holdt seg gjennom hele boka. For å ta et eksempel: Beskrivelsen av episoden med Simen er så nær og direkte at det føles flaut å være med på, men samtidig er den så vakker at den holder meg fast. Jeg kjenner på Angelikas egen skam, håpløsheten hennes, og etter hvert motet hun bygger opp. Hun satser, og jeg sitter og sier: "Gå for det, Angelika!"

På en reise til Marokko møter hun nye mennesker som hjelper henne på veien mot et nytt "jeg". Noen burde hun være på bølgelengde med, men er det ikke. Andre kommer som en positiv overraskelse og gir henne mer enn hun hadde drømt om. Og rammen rundt hele fortellinga er den foreløpig siste ansiktsoperasjonen - der noen kanskje venter...

I tillegg til temaet "hva vi mennesker kan bety for hverandre" fant jeg et tema à la "hvem er jeg, og hvem vil jeg være?" Det er også utrolig viktig å få med seg og tenke igjennom, uansett alder.

Som noen kanskje har fått med seg har jeg fått veldig sansen for personlige, dagbok-aktige fortellinger, gjerne krydret med (eller bygd opp rundt) eposter, chat eller lignende. Bjørnstads bok er altså perfekt for denne lesehesten på flere måter.

Tidligere har forfatteren skrevet kollektivromaner om yngre ungdommer - først 12-13-åringer (Flaut og Salto), så et hopp opp til videregående (DBY). Picassokvinnen er nok for alderstrinnet over der igjen, men derfra og oppover vil jeg anbefale boka sterkt, spesielt for jenter.

Bokryggpoesi: kulturfondbøker

Den nye bunka med kulturfondbøker for barn og unge (gratisbøker til folkebiblioteket) inspirerte meg til å lage bokryggpoesi for første gang her på bloggen. Ei ekstra utfordring: jeg skal bruke ALLE bøkene.
Noen har jeg lånt med meg hjem; de ble altså ikke med på bildene, men dere får bruke fantasien!

Spøkelser i måneskinn

Ildulven

beistet

Sindre og kråka

anda i ødemarka

Svarte-Mathilda II

Lille ekorn

 

Forskerfabrikken

Nysgjerrig på roboter

søppel

fred i tusen biter

 

Penger!

Lars er ikke

en ekte helt

over grensen

dagene før mai

 

Kven er snillast av far og mor?

Prins Storm,

din vakre jævel!

Picassokvinnen

Neandertalermysteriet

 

Hunger

Jeg kunne spise en ku

ut av munnen

absolutt ukyssa

 

Kjære Miss Nina Simone

Lena lager parfyme

Sam og Noa vil fange en hoggorm



Førvinterlesing: sånt som kan skje (og kanskje har skjedd)

Flamme, 2012

1. Bare ukedager av Cecilie Aurstad.
Het kandidat til "Beste bok lest i 2012"! Jeg skal prøve å sette ord på hvorfor.
Aurstads debut er ærlig og rå, intens, full av følelser og av store tanker om menneskene - i en nittenårings dagboksnotater. Lettlest og dyp samtidig, full av potensielle sitater! Og jeg har også bodd i kollektiv i Oslo...

Jeg-personen har flyttet til Oslo fra bygda for å bli skribent. Hun bor i et kollektiv, men føler seg likevel merkelig ensom helt til Han dukker opp. Hun forteller om den store kjærligheten på alle mulige slags måter, der følelsene hennes dekker alt fra "oppe i skyene" til "helsvart", men også om de sære naboene hennes i kollektivet, ting hun ikke burde brukt penger på og referat fra vonde krangler i naboleiligheten.
Jeg lar rett og slett boka tale for seg selv (side 81):

Mandag
Alle som har stått og venta på T-banen og kjent en voldsom lyst til å hive seg foran den.

Mandag #2
Ringer hjem og ber om penger, sier at jeg har behov for å spise ordentlig og kose meg litt innimellom nå som det er eksamenstid, mamma sier ok og at hun ikke skjønner hva hun har gjort riktig som har fått et så flinkt barn.

Tirsdag
Du flytta inn på gulvet mitt og bodde i det ene hjørnet i stua som om du var en katt. Jeg måtte vaske deg og mate deg og slippe deg inn om kvelden og innimellom hoppa du opp i senga og malte og sov tett inntil meg, og jeg strøk på deg og det fungerte fint helt til du begynte å ta med deg andre katter hjem og innimellom små kattunger.  

Les ellers Julies anmeldelse her.

Oktober, 2005

2. Mors og fars historie av Edvard Hoem.
Jeg er så heldig at jeg har fått høre Hoem laiv - en gang på en julekonsert der verket Den fattige gud ble framført, den andre gangen nå i høst på et foredrag om den ukjente Bjørnstjerne Bjørnson. For en skikkelse! Bjørnson gjenfødt? Uansett, jeg fant ganske raskt etterpå denne biografiske romanen og leste den. Leste om Knut Hoem, odelsgutten som heller ville preke til folk om Gud i Gudbrandsdalen enn å drive garden (han hadde fått det som i kristenverdenen heter "et kall"); og om Kristine Nylund, den inneslutta jenta som trodde hun hadde funnet den store kjærligheten under krigen. Så ble det ikke akkurat som de hadde tenkt.

Forfatterens følelser for foreldrene skinner igjennom hvert avsnitt, og jeg som leser fikk føle at jeg var der med dem.

Her kan du høre forfatteren lese begynnelsen av boka!

Cappelen, 2007

3. Muleum av Erlend Loe.
Hvorfor har jeg ikke lest denne før? Jeg har vært igjennom Naiv.Super og L, og likte spesielt den siste, men denne var ny for meg.
Loe er en mester i å behandle ganske alvorlige temaer med en lett og småkomisk tone uten at det blir ufint. Og her er temaet døden. Ei ung vestkantjente vil ta livet sitt; all luksusen virker ganske meningsløs etter at familien hennes døde i en flystyrt. Rett før han døde skrev faren på sms til henne: "Gjør hva du vil." Og det er nettopp dette som blir vanskelig. For hva vil hun egentlig?

Boka er skrevet i dagboksform, det gjør alt mer personlig - og gir en naturlig framdrift, akkurat som i Bare ukedager (og som i Daniel Glattauers epostromaner). Spenningen ligger i det som skjer mellom dagboksnotatene. Vil hun gjennomføre planene sine? For eksempel ved å utsette seg selv for fugleinfluensa-smitte?  (Her er vel et smilefjes på sin plass:))

27. mars
Sent i går kveld fant jeg en bondegård som er sperret av. Alle biler som kjører herfra får desinfisert hjulene sine i spesielle bad. Folk med hvite beskyttelsesdrakter kommer og går i ett kjør. 
Når det mørkner skal jeg snike meg inn i det svære hønsehuset. 
Dette er med andre ord kanskje det siste jeg skriver.  
(s. 126)

Lille pip

Glem lyden av
fuglekvitter
og vind i trærne
klukkende vann
og måkeskrik

Glem de første tonene av "Stay on these roads"

Lille pip med svar fra en venn
Det er deg
jeg vil høre lyden av

Synne - 12

Førvinterlesing: sånt som ikke kan skje

Jeg deler denne gangen inn vpbi(ventepåblogginnlegg)-bunka inn i "sånt som ikke kan skje" og "sånt som kan skje". Eller fantastisk og realistisk, om du vil.
(Av og til kan disse grensene være uklare. Det fins for eksempel mennesker som sier de har sett spøkelser - i virkeligheten. For dem er dette reelt. Og det fins ting som KAN skje rent fysisk, men statistisk sett sjeldent skjer og dermed i dagligtale blir kalt for "fantastisk". Merkelige tilfeldigheter, så å si.)

Uansett. Bøkene i dette innlegget passer med merkelappen som ofte kalles "fantastisk litteratur". Her finnes grøss/ skrekk, fantasy, science fiction og magisk realisme av ulike slag. Ting som vitenskapelig sett ikke kan forekomme blir naturlig i bokas verden: millimeterstore mennesker som bor i et tre, blåhåra jenter som kan gå mellom verdener, spøkelser som reiser i tidssløyfer...

Schibsted, 2012

Fortellerforlaget, 2012

Gyldendal, 2012

1. Tobie og treets hemmeligheter av Timothe de Fombelle. Andre og siste bok i serien om den bittelille, tapre gutten Tobie og alle rundt ham. Bøkene har til nå fått altfor lite oppmerksomhet i den norske bloggverdenen!

I andre bok møter vi ganske snart Tobies kjæreste Elisha, som sitter fanget i et egg uten noen annen frihet enn det hennes egen "bevegelighet i kropp og sjel" gir henne. Hun har forsøkt å flykte fra mannen som vil gifte seg med henne (ikke Tobie), og holder på å miste motet.
(Elisha kan minne litt om Sheherasad i Tusen og en natt - men hun kunne like gjerne vært ei irsk jente bortført av norske vikinger!)

Hva er det som er så genialt med disse bøkene? Det er flere ting:

• det er fullt opp av typer med særtrekk, både de "snille" og de "slemme"; min favoritt er Herr Potet som snakker på en blomstrende og ikke alltid riktig måte ("Kunne jeg få ærbarheten av å hjelpe Dem?"), og her kan en legge til: humor!
• forfatteren (eller fortelleren; jeg får følelsen av å sitte ved et bål i tussmørket og høre på) bygger opp spenninga sakte, gir ingen ting ved dørene.
• parallelle handlinger, flere synsvinkler og frampek/tilbakeblikk skaper dynamikk i handlinga
• jeg som leser får den intense følelsen av å skimte små, skinnende perler midt i et grått nøste av håpløshet. For å være litt poetisk. Tobie Lolness er rett og slett ei stor fortelling.

2.  Miss Peregrine og øyas hemmelighet av Ransom Riggs. Dette er spøkelsesboka i bunken, en roman pyntet med absurde svart-hvitt-fotografier som forfatteren (m.fl.) har hentet fra virkelige gjemmesteder og brukt i handlinga. Eli Frisvold (elis lesebabbel) lurte på om boka kan leses inn som lydbok uten at en mister noe innhold, og for å være ærlig er jeg usikker. Den løpende teksten beskriver motivet på bildene, men fotografiene gir også ei helt spesiell stemning til boka som kan gå tapt i lydfesting. Likevel - fortellinga er verdt å få med seg. Forfatteren klarer å knytte vår "reelle" nåtidsverden (her med en unggutt som hovedperson) sammen med det historiske og det magiske på en fin måte. Som denne anmelderen skriver: boka er ikke så skummel som en skulle tro ut fra bildene, men jeg syntes den var fascinerende. Første bok i trilogi. Jeg kom med en smakebit fra boka her.

3. Mørk engel av Laini Taylor.

Hun grep en stor, spydliknende trebit og snudde seg rundt for å stå ansikt til ansikt med angriperen.
Han stod bare en mannslengde unna henne, sverdspissen hvilte mot bakken.
Å, tenkte Karou, som stirret på ham.
Å.
Engel, så absolutt.

Dette er paranormal romance, helt klart, full av følelser og sjelekvaler, men med ei mye mer slagkraftig og farlig jente enn Twilight-Bella (med fler) i hovedrollen. Møt blåhårete Karou som gjemmer våpen i støvlene, har tre arr etter kulehull og muligheten til å påføre ekskjærester pinlig kløe! Samt ei fortid hun selv ikke husker. Ønskemesterens datter (som serien heter) er også urban fantasy fra moderne Praha, der det magiske lever i vår verden uten å bli oppdaget av vanlige dødelige.
Dette er utrolig spennende! Spennende og sensuelt. Jeg leste i en sitting, noe annet gikk ikke. Gleder meg til fortsettelsen på trilogien, en følelse jeg nok deler med tusenvis av lesere rundt om i verden. På engelsk heter første bok Daughter of Smoke and Bone.

4. Strupesang av Liv Margareth Alver. En forfatter med et så magisk navn må jo bare skrive fantasy! Dette er tredje boka i serien Slangeringen, lest nå nylig. Her får dere et sitat fra side 122:

Are hadde fortalt om den enøyde som hadde dukket opp i drømmene hans og spurt ham hvem han var. Det måtte være denne mannen.
Hun la hånden forsiktig på armen til Are der han stod ved siden av henne. Lurte på om han hadde sett det. Han stod helt stille.
Alvhild lukket øynene et øyeblikk, strakte sansene sine ut, kjente båndet mellom dem. Det var ikke så sterkt som det pleide å være.
Da så hun at Are hadde festet blikket på den ene av de unge kvinnene som var i følget til den enøyde.

For den som har lest de to første bøkene (viktig, akkurat som i serien om Tobie Lolness): nettopp Alvhild og Are er de viktige hovedpersonene i bok 3, begge to "hellige personer", bundet sammen av et overnaturlig bånd som ikke har noe med forelskelse å gjøre. Men det betyr ikke at de ikke kan oppleve forelskelse og begjær hver på sin kant.

Det er mange personer å holde styr på, men forfatteren er snill nok til å presentere disse før selve romanen begynner. Og jeg som er en leser med litt kjennskap til norrøn mytologi (først og fremst fra andre romaner) kjenner straks igjen navn som hører sammen: Frigg, Mime, Trym, Heimdall, Tor. Atrid er enøyd, og ja, det stemmer! Er det mulig at den serien jeg har vurdert å ikke sette på fantasy-hylla endelig besøker en parallell gudeverdenen? tenker jeg. Og svaret er: nei. Jeg har lest historiske bøker om "norrøne guder" før! Men fraværet av guder (nesten!) trenger ikke bety at det ikke er spennende!

Her er det fortsatt ganske nøktern historie fra folkevandringstida, og menneskene lever som mennesker flest i kjærlighet, uvennskap og strid, også de med norrøne gudenavn (her et rytterfolk fra Svartehavsområdet, jeg kommer til å tenke på Thor Heyerdahls Odin-teori!). Men noen av de vi møter (blant andre Are og Alvhild) har muligheten til å motta budskap fra en annen verden. Ikke bare en mulighet, men et ansvar som ligger tungt på dem. De prøver å være voksne samtidig som blodet bruser, og hvordan kan det gå? For vinteren kommer for tidlig, en gammel fiende dukker opp og en yngre rabbagast skaper utrygghet i Hæreths hall.





Elsker bloggen din...

Nå sirkulerer det en blogg-utmerkelse som heter "I love your blog". Tusen takk til Balder og Mai Lene, unge bokbloggere som har gitt meg hver sin! Jeg skal da løfte fram fem blogger selv. Helst noen som burde ha flere følgere enn de har i dag. Jeg knuser denne gode intensjonen ved å heller nevne fire blogger jeg ofte gleder meg til å lese nye innlegg fra i Google Reader. Jeg leter nemlig sjeldent selv etter nye blogger - men er fornøyd når jeg finner noen det virkelig er verdt å følge!

1. Bokelskerinnen (spesielt på grunn av boknyhetene og andre faste spalter. Genialt! Har også, det skal sies, en vakker design på bloggen, som jeg riktignok bare ser utenfor Reader.)

2. Julies bokbabbel (også boknyheter; godt skrevet, innholdsrik uten å være tung, har lekre "kort sagt-bokser" etter anmeldelsene). Julie har en Wordpress-blogg som krever innlogging for kommentarer; jeg lar være å lete etter Wordpress-passordet mitt, som jeg sjeldent bruker, og håper heller at du leser dette. Lite hint.

3. The Witch of the North (skriver godt og med humor om ulike temaer, for eksempel bok og film; flink med bilder)

4. Ellikens bokhylle (med fare for å gjenta meg selv: humor! våger å skrive personlig og fra levra)

Gratulerer og skriv videre, det er kjekt å lese dere.

Har dere forresten fått med dere at Norges morsomste bok er kåret hos nrk.no? Det ble Kjell Aukrusts Alvdalstrilogi. Har noen lest den? Jeg nevnte Arnfinn Koleruds Når ein først skal skyte nokon (morsomste boka jeg leste i forfjor) i kommentarfeltet, og var ikke alene om det - den kom blant de ti beste. Hurra!  Gleder meg til å lese neste bok om Vassbygda/Vassbygdi.

Framsjå og baksjå: oktober

Regnfylt, men fargerikt Oslo-gravsted.

Oktober er godt og vel over; her kommer et sammendrag. Sammendraget for september kan du lese her.
Det er genialt med ei slik oppsummering; for en typisk lesehest er lett å glemme hva en har vært igjennom i løpet av en måned.

I oktober leste jeg

• to historiske kollektivromaner med bergensk handling (kommer nok til å lese også den tredje) - de passet også i "ut av hylla"-leseutfordringa. (Ellers ingen nye litteraturmål nådd. Med to måneder igjen til nyttår har jeg igjen å lese 3 reiseskildringer og 2 biografier og 2 egenproduserte dikt igjen å publisere! Men så strenge er målene ikke!), 
• en biografisk roman fra Edvard Hoems penn, ei historie om livet som ikke ble helt som vi hadde tenkt, 
• en røff og samtidig leken Loe-roman om det alvorlige temaet selvmordsforsøk (hva er vel verdt noe i en rikings verden?),
• tre ungdomsbøker som sorterer inn under samlebegrepet fantastisk litteratur, vanskelige å legge fra seg og også sjangersette; spennende på hver sin måte. Én ligger i vpbi-bunka; her er smakebit fra den tredje),
• den nye boka til Harry Potters mamma, denne gangen med en Barry som personen handlinga kretser rundt, selv etter at han er død,  
• noen nynorske ungdoms- og barnebøker, opptakten til dette halvt sure innlegget som fikk interessante kommentarer (men jeg vet ennå ikke om nynorsk er kult!)
• ei spansk barnebok (ny nasjonalitet for Lesehesten!) om en gutt som blir kalt brilleslange og syns det er helt greit (et kallenavn må en jo ha for å bety noe),
• ei britisk barnebok som også har en humoristisk tone og handler om trøstemat, en Nagini-lignende skoleveileder og overvekt i en ung gutts liv.

Ellers hadde bloggen et innlegg om personlige dagbøker.

Jeg festet etternavnet mitt til bloggen i oktober (etter å ha vært bare "Synne"), og jeg har én ting å si til det: Google-treff!  Visste du forresten at du kan bruke minustegnet til å avgrense treff på Google?

Kan en eller flere av bøkene jeg leste havne på listene til Best i 2012?
Hvis jeg lager en ny kategori som heter "mest tragiske bok" kommer The Casual Vacancy høyt opp.
Ellers var Mørk engel (i vpbi-bunka) en virkelig god leseopplevelse! Kanskje beste fantasy til nå i år? Til og med mer sensuell enn Fifty shades også. (Når jeg tenker meg om var vel sistnevnte mer erotisk enn sensuell.)

Så var november i gang! Hva skjer?

• jeg skal prøve å minke vpbi-bunka mi, det har bøkene der fortjent.
• blant de nye kulturfondbøkene som har kommet til biblioteket er det flere høyt etterlengta ungdomsbøker. Siste bok i en trilogi og så videre! Jeg har lest første kapittel i alle for å få en smakebit, så ser jeg hvilke jeg får lyst og tid til å fortsette på.
• jeg har lånt Hvite tenner av Zadie Smith, som jeg gleder meg til å lese.
• det samme gjelder Bare ukedager av Cecilie Aurstad, en debutant som kommer til den regionale bokmessa i Hallingdal - det blir stas!
• jeg holder også på å lese Hvem skapte Gud? av Simon "På skråss" Flem Devold, og dere skal få et fint sitat her:

Om noen gir deg en klem på det høyre kinn, vend straks det andre til!

God november!

En smakebit på søndag: The Casual Vacancy

Little, Brown, 2012

Dagens smakebit kommer fra den første voksenromanen til Harry Potters mamma, J.K. Rowling. Jeg var naturlig nok spent på denne - spesielt på om jeg ville kjenne igjen skrivestilen, personskildringene og selve tonen fra trollmannsbøkene.
Jeg syns jeg gjør det. Blant annet er noen av karakterene på grensen til karikaturer ("storskurken" er for eksempel grotesk overvektig, som en viss ond onkel Victor). Jeg kjenner igjen kampen mot mobbing, sosial overlegenhet og fordommer. Samtidig er det noe helt annet og mer direkte som her kommer fra Rowlings penn. OG jeg vil ikke - selv om jeg syns boka er veldig bra (lest 2/3 til nå) - anbefale denne til en tolvåring som elsker Harry Potter. Dette er ingen ting for småunger.

The Casual Vacancy er ingen søndagsskolefortelling; tvert imot, her blir sosial nød, familieproblemer, skolebråk og middelklassedrama framstilt detaljert, grovt og ganske så nådeløst. Av og til tenker jeg at det kan bli vel mye elendighet. Men jeg er spent på hvordan det går. Vil den tomme stolen i Pagfords byråd bli fylt av en mann som har avdøde Barry Fairbrothers hjerte for de nødstilte? (A propos Fairbrother: navnene har en betydning, som i Harry Potter!) Romanen er en typisk kollektivroman, og vi møter både unge og gamle Pagford-boere som har hver sine ting å stri med. Ikke alt er svart-hvitt.

Boka er full av potensielle sitater, men her er ett fra side 239, hvor tenåringen Andrew saboterer sin voldelige fars valgkamp via nettet (advarsel: grovt språk):

"Fucking hell," said Fats.
Andrew's mouth was dry. His hand lay quiescent on the mouse. 
"How'd you get in?" Fats whispered. 
"SQL injection," said Andrew. "It's all on the net. Their security's shit."
Fats looked exhilarated; wildly impressed. Andrew was half pleased, half scared, by the reaction.
"You've gotta keep this to-"
"Lemme do one about Cubby!"
"No!"
Andrew's hand on the mouse skidded away from Fat's reaching fingers.

Hos Flukten fra virkeligheten kan du finne flere smakebiter! 

 

Nynorskbok.no

Etter at denne diskusjonen starta fikk jeg anbefalt ei flott nettside som markedsfører nynorske barne- og ungdomsbøker. Jeg hadde nok sett den fra før, men en god ting kan ikke sies for mange ganger. Nå sender jeg anbefalinga videre!  Besøk Nynorskbok.no!

Det er Nynorsksenteret som oppdaterer sida, og innleggene kan avgrenses på aldersgruppe: barnebøker for de minste, barnebøker for de litt eldre og ungdomsbøker. Det går også an å søke på kategorier.