 |
| Cappelen Damm, 2008 |
1. Muren av Markus Midre (siste "e" skal ha aksent) og Flu Hartberg. Dette er vel heller en gjennomillustrert roman enn en tegneserieroman/ grafisk roman - omtrent som ei bildebok for voksne. Svarthvitt-illustrasjonene til Flu Hartberg gir boka særpreg og er fulle av detaljer. Kanskje vi også har med ei såkalt myldrebok å gjøre?
Det var først og fremst plottet - lest fra baksideteksten - som fikk meg til å låne boka. Dag bor på byplaneten Misantropolis (altså en menneske-uvennlig planet), der en skyhøy mur har blitt satt opp og deler hele kloden i to. Muren har først og fremst vært en garantist for arbeidsplasser, og den er i tillegg et litt uklart symbol for planetens storhet. Men når den vokser, skaper det etter hvert ulevelige forhold i Dags by ved grensen - og han merker det på tomatplantene sine, som dør. I tillegg virker det merkelig at innbyggerne ikke skal få vite noe om de som bor på den andre siden.
Et miljøbudskap, kanskje også et politisk budskap, leser jeg ut av dette. Men hva skal slutten bety? Den (SPOILER) bryter med hele fortellinga fram til da og spenninga som er oppbygd. Hvis andre har lest boka vil jeg gjerne få kommentarer på den!
 |
| IDW, 2012 |
2. Spike: the complete series av Brian Lynch & co: så var det ren og skjær underholdning igjen!
Det er ett år siden jeg (nesten som en tenåring) slukte alt jeg kom over av Buffy-episoder, tegneserier og bøker, men det er fint å kunne følge med på det som skjer nå som TV-serien er slutt og tegneseriene har tatt over. Spike: the complete series er et samlealbum med 8 tegneserier om den platinablonde vampyren. (For de som følger med: handlinga skal visstnok foregå før Buffy sesong 8 og etter Angel: After the fall, men det har kommet album om Spike også utenom disse, og jeg er en smule forvirra.) Uansett - Spike er nå sin egen sjef i Los Angeles og må kjempe mot de (andre) mørke kreftene som en ekte helt.
Og her om dagen fikk jeg en flott gave fra en av mine Buffy-venner: de to første bladene i Buffy sesong 9 fra USA. Takk, Rebecca!
 |
| Minuskel, 2012 |
3. Aya av Marguerite Abouet og Clement Oubrerie. Ikke lenger science fiction eller fantasy/grøss, men realisme og historie: Elfenbenskysten i 1978, fortalt gjennom livene til tre tenåringsjenter og menneskene de er i kontakt med. Bintou og Adjoua vil helst at livet skal være en fest og sniker seg ut til hemmelige nattmøter, mens Aya har høyere ambisjoner; hun vil bli lege. Hun vil ikke ende i K-serien: kam, klær og klappjakt på menn. Men faren har et annet syn på saken...
Det er veldig interessant å lese om et samfunn som stod i spenn mellom det moderne ("vestlige") og det tradisjonelle afrikanske, mannsstyrte. Fortellinga er både humoristisk og tragisk.
Litt fakta (hentet fra Wikipedia): I 1978 satt fremdeles president Houphouët-Boigny ved makten i Elfenbenskysten, og selv om det var en ettparti-regjering og ingen fri presse, var det fred mellom de religiøse grupperingene i landet. Det endret seg med neste president, og i 2002/2003 kom borgerkrigen som mange sikkert har hørt om. For ikke mange år siden reiste lillesøster dit på en ukes tur, og jeg var ubehagelig engstelig helt til hun kom hjem.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar