Fantasy på en mandag

Jeg så nettopp reprisen på Bokprogrammet, som denne gangen handlet om fantasy. Vår egen Kristine Tofte ble intervjua om Song for Eirabu (anmeldt her), og det var også innslag med forfatterne av Sirkelen (anmeldt her). Tredje innslag handla om en forfatter jeg ikke kjenner til, Asbjørn Rune "A. Rune" Bourgeat  (bibliotekar!) og ei bok jeg aldri har hørt om, Natdvergen. Noen som har lest den?

Schibsted, 2012

Men egentlig skal jeg skrive om Salomos ring av Jonathan Stroud, fjerde bok i Bartimeus-"trilogien". Lesere som ikke kjenner bøkene skal få vite at:

• den viktigste personen, fortelleren, er djinnen Bartimeus. En djinn er en demon eller en ånd, om du vil, litt som Aladdins flaskeånd. Påkalt på riktig måte gir han deg det du ønsker deg, men han er sterk og slu og ser alltid etter en måte å komme fri fra fangenskapet på.
• Bartimeus er eldgammel og har flere store bragder på samvittigheten som har påvirket vår historie. Han kan se ut som alt fra et grusomt monster til en kjekk ung mann. Han har også en litt spesiell form for humor. Som forteller har han en forkjærlighet for fantasifulle digresjoner (særlig de som framhever hans egen storhet), hensynsfullt nok satt i fotnote.  
• den andre av hovedpersonene er et menneske, beskrevet i tredje person. I de tre første bøkene var det den unge, ærgjerrige trollmannen Natanael. Det som skjedde med ham... (ja, nå lar jeg være å røpe det bare for å skape spenning. Slemme meg.)
  I denne fjerde er det krigerjenta Asmira, som er sendt fra Dronningen av Saba for å snikmyrde kong Salomo. Og ja, det er Davids sønn Salomo vi snakker om. Han som var verdens viseste mann - lot som han ville hugge et spedbarn i to for å avsløre hvem som var barnets mor... husker du?  
• ellers opptrer diverse andre trollmenn (mer eller mindre gode), mennesker og ånder av ulike slag.

Da jeg leste denne boka la jeg merke til flere ting. Det ene var Bartimeus sin allstedsnærværende humor, som av og til kan bli litt plagsom, men som likevel hører karakteren til. Jeg kommer til å tenke på Terry Pratchetts bøker om Skiveverdenen av og til - Stroud er ikke så gjennomført, men på veien dit.
Det andre var en viss moral i Asmiras historie: kan en være sikker på at den personen en har blir opplært til å elske og ære og stole fast på, faktisk er til å stole på? Hva skjer når denne troen faller i grus?
Og så er det en god dose action og intens spenning, særlig (selvfølgelig) på slutten. Anbefales!

Schibsted, 2010

Og så bør jeg nesten få sagt noen ord om den tredje boka om Percy Jackson, som jeg vant i Balders konkurranse. Tittelen er Titanens forbannelse.

Handlinga er som følger: Percy og venninnene hans, Annabeth (Athenes datter) og Thalia (Zevs datter, ble gjenskapt fra et tre i bok to), sniker seg inn på en diger, dyster militærskole for å hjelpe Grover (satyr) med å føre to halvgudebarn ut av skolen og hjem til Halvblodsleiren. De blir overrumplet av monstre som sier at gudenes tid snart er over, og Annabeth blir tatt til fange. Percy og co får nye allierte: krigsgudinnen Artemis og hennes jegere, en av dem er Zoe.
Vel tilbake i leiren får Percy et syn av Annabeth som blir lurt av sluingen Luke og tar himmelen på skuldrene sine. Dessverre får han ikke være med Thalia, Grover og jegerne og redde venninna, men han gjør seg usynlig og følger etter delegasjonen. Det viser seg at de trenger ham.
De har fått en spådom fra Oraklet med seg på veien:

Fem skal dra vest til gudinnen i lenker,
En vil gå tapt i et land uten regn,
Olympos' forbannelse viser vei,
Leirfolk og jegere skal sammen seire,
en må stå imot titanens forbannelse,
og en vil dø ved foreldrehånd.   

Boka er like actionfylt som de andre i serien, og full av mytologisk krydder. Den passer perfekt for den spenningssøkende leseren som ikke er avhengig av et levende språk, dype karakterer og poetiske passasjer (utover spådommen over). Jeg savner nok mer overraskende vrier på handlinga, jeg skjønner tidlig hva som kommer til å skje - men jeg blir med på kjøret så godt jeg kan:) Og det er nesten sånn at jeg må finne fram lommetørklet underveis.

Forresten - har du ideer til jubileumsvideoen? Nå er det bare knappe to uker igjen...