Tilbake til fremtiden

Foto: Internett

Ja, det er nyttårsaften i et nøtteskall.

I går så jeg sammendraget av nyhetsåret 2010 på NRK. Nesten skummelt hvor fort jeg glemmer hva som har skjedd rundt i verden. For eksempel uværet på Haiti - og i Pakistan, der verdenssamfunnet var skremmende fraværende. (Men direktesendt tv fra de 33 gruvearbeiderne i Chile, ja, det fikk vi.)
Ludvigsens død husket jeg selvfølgelig. Når det kommer så nært...

Og så ser vi framover. Jeg ser blant annet framover til et nytt bok-år! Nyttårsforsettene har jeg skrevet her. Snart kommer oversikten over de beste bøkene jeg leste i året som gikk (som i fjor), kanskje med hjelp av den tingen jeg hintet om her og som mamma ikke skulle vite noe om:)

Nå har jeg lest ferdig boka Worlds Unseen, og den var nydelig. Måtte bare kjøpe neste bok, Burning Light, som jeg skal lese på lesebrettet på toget nordover.
Et lite utdrag fra den første:

The war is over, and the King has gone from our land. Gone with him are the faithful children of men, and now only I am left! I alone remain to sing the Song of the Burning Light over this bloodstained ground. The Earth Brethren are gone; I know not where (...) and the Shearim, the merry ones, the Fairest of Creation: they too are gone.

Jeg får tilfredsstilt kjærligheten min til det poetiske og høyfantastiske (som i Ringenes herre og Tidshjulet) samtidig som det ikke går helt opp i drømmerøyk. Mer om serien senere.

Takk for leseåret 2010 og velkommen inn i det nye. Ingen vet hva som vil dukke opp; det er det som gjør livet så spennende!

God e-jul?

I går sa jeg så flott til søster: jeg vil ikke bruke juleferien til å lese, da vil jeg heller være sosial! (Jeg leser jo nok i løpet av året).

Men hvem er det som setter seg ned med Sony Reader og fyker i vei? Jeg. Jeg blir ganske oppslukt. Ikke bare av bøkene - The Worm Ourobouros er litt langdryg, men julefortellingene fine (fulltreffer for å skape julestemning:)) -, men av selve lesebrettet. Det virker bra, og det er utrolig å tenke på at en får plass til et lite bibliotek inne på ei sånn flis.

Jeg tror ikke at den fysiske boka vil forsvinne. Dette at boka rett og slett ER der, uansett hvordan datateknikken forandrer seg, er en trygg tanke. Men det var praktisk å ha en sånn plassbesparende dings på togturen hjem. Og så får jeg tak i bøker jeg ikke ville fått tak i i virkeligheten.
Jeg finner ut at det rett og slett er fortellingene jeg blir forelska i, ikke lukta av papir og følelsen av det mellom hendene. Fortellinger kan jo også fortelles muntlig.

Foto: bokkilden.no

Jeg fikk faktisk ordentlige bøker til jul! Først den nye boka om Sissel Kyrkjebø, som har vært min musikalske helt i mange år... en uautorisert biografi skrevet av Stig Nilsson, bygd på tusenvis av intervjuer og artikler fra gullstrupens karriere.
Lurer på hva hun selv syns om boka, men den er iallfall interessant å lese.

Ellers fikk jeg Lyngdalsboka, et hefte som kommer ut hvert år. Mest med fortellinger fra gamle dager, jubileumsartikler og så videre. Men også med et satirisk - kjempemorsomt - referat fra minibyen i året som gikk. Sånn skal det være!

God jul til deg, uansett om den blir litterær eller ikke!

Heim til jul

Foto: Internett

Bare to dager igjen til jeg reiser sørover! Tog ohoi!

Jeg må jo ha med meg litt å lese på toget. Denne gangen har jeg tenkt å ta med meg lesebrettet vi har her på biblioteket. Det er en Sony Reader. Grei å lese på, men blinker litt når den skal bla.
Jeg har allerede lastet ned The Worm Ourobouros, en engelsk fantasyroman fra 1922. Eric Eddison har et ganske så gammeldags språk (ikke som George MacDonald, som skrev ganske moderne engelsk på 1850-tallet!), så vi får se hvor mye jeg klarer å lese.

I dag har jeg vært på manybooks.net igjen og lastet ned noen julebøker til turen. Blant annet A Christmas Carol av Charles Dickens! På manybooks er det mest engelske bøker, og alle er enten såpass gamle at de har "falt i det fri" (og altså kan publiseres når og hvor som helst) eller er nye og av en eller annen grunn likevel er lagt ut. For eksempel den helt nye Worlds Unseen av Rachel Starr Thomson (serie: Seventh World Trilogy). I forordet står det: "Thank you for downloading this free e-book. You are welcome to share it with your friends."

Og så får jeg ta med ei pocketbok hvis elektronikken skulle svikte.

I går var jeg privat litteraturformidler. Det var kusina mi som trengte gavetips til farmor. Vi kom fram til noe sammen ved å kikke på to ulike sider og bruke min overlegne litteraturkunnskap:)

Bare 5 dager igjen til jul!

Jeg gleder meg!

I går så jeg filmen Hulebjørnens klan, som bygger på boka med samme navn av Jean Auel. Klump i hjertet. Det mest fascinerende var å se hvordan en tenker seg at neandertalerne kommuniserte - ved klikke- og gryntelyder, fakter og korte ord. Ellers så jeg hvordan de (i denne fortellinga) hadde et sett av overtro og hellige regler som ingen måtte bryte, men som ikke gir noen mening for et moderne, opplyst menneske:) Vi tror vel at vi kan og vet alt i dag, men gjør vi det? Uansett, disse reglene brøt Cro Magnon-jenta Ayla, som vokste opp hos neandertalerne, og det skapte uro og sterke følelser i klanen.

Foto: Internett

Noe helt annet.
I dag har jeg prøvd en ting som jeg kanskje kommer til å bruke her på bloggen. Men siden mamma sjekker bloggen min, vil jeg ikke si hva det er. Ennå. Og hvis noen har en idé om hva det kan være: ikke tipp! Iallfall ikke før første juledag. Det ville vært tidenes julespoiler. Etter hvert vil vel den tingen bli introdusert, tenker jeg.

Slangeringen

Foto: bokkilden.no

Jeg blogga om den første boka i serien Slangeringen her. For å huske bedre leste jeg igjennom den på nytt rett før bok 2.

Vi følger tre ungdommer i folkevandringstida (nærmere bestemt år 239 e.Kr.) som lever tre forskjellige liv, men som på grunn av dramatiske hendelser møter hverandre.
Are er en norsk gutt som rømte hjemmefra fordi skurken Hallgeir ville ta høvdingsembedet fra faren hans. Bothwar slet seg fram langs landeveien sammen med faren og slavedriveren deres, Ambrosius. Sirona rømte fra en romersk kommandantfamilie hun har trellet hos. De tre møttes i det som nå er Nord-Tyskland, på en gård der de i Ravnebitt starter nye liv og blir kjent med hverandre.

Sirona og Bothwar finner hverandre og bidrar stort sett "bare til det romantiske aspektet i bok 2.
Are er den kjennelige fantasyhelten (serien blir kalt for "historisk fantasy"). Han har venner og familie, men lever egentlig alene (jamfør Frodo med Ringen). Han kan se og snakke med åndene, han har syner og får vite at han har en spesiell oppgave som ingen andre kan dele med ham. Ravnebitt er sverdet han får, et magisk sverd. Det trenger han når han skal få hevn over nidingen Hallgeir!

Forfatteren er flink til å skape en spesiell stemning, så jeg føler at jeg er på stedet hun leser om - med litt magi inni. Jeg tenker: ei blanding av Sigurd Drakedreper, Arthur-legendene og Ulvebror, kanskje?

Flere bøker, ja da

Sånn er det når en har ei ventepåblogginnleggbunke og trenger litt ekstra armslag på pulten!

1. Opp ned... og litt til siden av Øystein Bache, den ene halvdelen av komikertrioen Bache og Gokstad (som hadde denne artige videoen).



Dette er en helt annen type bok enn thrillerne i forrige innlegg. Hva skal jeg si? Likte boka sånn midt på treet. Bra skrevet, syns jeg.
Velkommen tilbake til den tida da ungdommen gjorde noe annet enn å sitte foran dataspill dagen lang:) Selv om handlinga nok foregår i vår tid.

Tre kamerater - to gutter og ei jente - bruker en sommer på å planlegge et romfartsforsøk: hva slags tubemat passer best i vektløs tilstand? De bygger ei skikkelig "utskyterrampe" og gjør det de kan for at forsøket blir perfekt. En ganske så sprø far som stadig sier "Fillevimp", en tøff morfar og to hvite mus gjør sitt til at denne boka er spesiell. Og så er det en bitteliten forelskelse på gang også...

2. Herlig uærlig av Ally Carter (serien Katarina Bishop). Her har vi spenning igjen! Akkurat som Alex Rider og Unge James Bond har Katarina Bishop et problem: hun har en fortid som hun prøver å flykte fra. Ikke som agent eller etterforsker, men som profesjonell svindler (wow!). Nå prøver hun å leve et vanlig liv som en lovlydig ungdom på en vanlig, britisk kostskole. Men den gang ei... Når faren (som også er tyv) blir beskyldt for et tyveri Katarina ikke tror han har begått, er det hun som må bevise det - med fare for sitt eget liv. Hun får hjelp av en gjeng andre fingernemme og intelligente ungdommer.
Dette er en serie jeg gleder meg til å følge med på!

3. Ormeøyet av Tore Aurstad. Det er Tore Aurstad som har lagd den grøssete Absalon og Miranda-serien som jeg gjerne anbefaler til spenningssugne unger. Men her beveger han seg over i fantasy. Og science fiction? Det handler iallfall om parallelle verdener, der vår verden (dvs. Oslo) har en gjesterolle. Eller er det egentlig vår verden? Er det det som kunne ha vært vår verden i en parallell dimensjon? Jeg blir litt forvirra, og det blir jammen hovedpersonen Pia også. Men hun er også handlekraftig. Når onkelen Sjur blir tatt av hertugens hirdmenn og satt i fengsel følger den foreldreløse jenta etter ham til Klosterøya. Og der møter hun ei gammel, gal dame med hennes eget navn. Skummelt...
Jeg syns dette var en av de bedre, norske fantasybøkene jeg har lest. Litt forvirrende, som sagt, men bra.

Thriller

Jeg har lest to psykologiske thrillere, én som grenser til grøss. Begge er i pocketform, og den ene har jeg nok kjøpt til en togtur en eller annen gang!

1. Ondskapens skygge av Kevin Guilfoile. En kloningsforsker opplever at datteren blir voldtatt og drept og får en bisarr idé: han kloner et barn fra sæden som ble funnet på henne. Når barnet vokser opp - og han følger nøye med på det - vil det ligne morderen på en prikk. Men gjelder det bare utseendet, eller vil gutten... bli en morder?
Boka er veldig spennende, i tillegg til at den setter søkelys på dette skumle - syns jeg - temaet, kloning.

2.  Mr Murder av Dean Koontz. Koontz er en mester i å skrive grøssete thrillere, gjerne med science fiction-elementer (som han prøver å forklare). Her handler det om en forfatter som en dag får en blackout når han skal snakke inn idéene sine på bånd og etterpå hører seg selv si mange ganger på båndet: "I NEED..." ("jeg trenger...") i en mer og mer desperat og ugjenkjennelig stemme. Han har en urovekkende følelse av at han kan ha en tilknytning til en anonym massemorder.
Mens det i den første boka er ei spenning som mye gjelder gåter og avsløringer, er det i Koontz' bok den spenninga som gjør seg så godt på film: ting som knuses og blod som spruter, barn i fare, bilflukt gjennom snø og - urk - mennesker som forandrer seg.

Eit ljos for dei einsame

Foto: Internett

Eg tenner eit ljos
for dei einsame.
For deg som står utanfor
og ser inn.
Varme, ljos, glede,
fellesskap
der inne.
Ute er berre du,
åleine.

Eg tenner to ljos
for dei einsame.
For deg som sit ved vindauget
og ser ut.
Ute folk som hastar av stad,
hundetrimmarar som trekkjer
folk til seg,
bilar med menneske i.
Ingen ringer på.
Ingen telefonar.
Inne er berre du,
åleine.

Eg tenner tre ljos
for dei einsame.
For deg som sit
midt i ein flokk,
kjenner deg bortgøymd,
latter, sang, prat
alle stader rundt.
Der du sit
er du heilt åleine.

Eg tenner fire ljos
for dei einsame.
For deg som skil deg ut,
som ikkje veit om
du vil bli sett,
du som ber på bitter sorg
og frustrasjon
og redsle.
Så rart…
alle andre er jo så glade?
Her i verda
er du åleine?

Synne 18. desember 2003

Hurr, hurr!

Dette er Lesehesten fra Sørlandet sitt trehundrede blogginnlegg! Hipp hurra!

Forhåpentligvis ikke bare tre hundre innlegg, men tre hundre innlegg med mening og underholdning. Og det kommer flere!
Jeg feirer med traileren til denne filmen - 300 -, som gav meg hakeslipp da jeg satt i kinosalen den gangen:

Bunka med titler jeg har lest, men...

... ikke likt.
Det er ikke alltid lett å si hvorfor en ikke liker ei bok. Men jeg har noen bøker jeg har tenkt å ta med i skrytelista mi til nyttår og derfor må si noen ord om, selv om de blir få og ikke veldig positive. (Når jeg tenker meg om kan jeg jo unngå å blogge om bøker jeg ikke likte hvis jeg følger leserrettighetene, punkt 3... men men.)

1. Knus av Liv Frohde.  Mørkt tema, vold i familien. Husker ikke helt hva jeg ikke likte... for ekstrem handling? For poetisk språk?

2. Drømmetypen av Kjersti Scheen. Kanskje denne bare er en av de mange søte jentebøkene som ikke skiller seg ut? Moa og venninna hennes ser to kjekke gutter utenfor kinoen og begynner å fantasere om at de er kjærester med dem. Moa klarer ikke å fri seg fra fantasien, den blir med henne hjem og på skolen og skaper et nett av løgner og uheldige situasjoner. 

3. Alltid Andrea av Tor Fretheim. Interessant vri, men .. tror ikke denne forfatteren er min type.

Nå skal jeg straks skrive om bøker jeg HAR likt! Er et godt stykke ute i George MacDonald-skatten, og så har jeg noen spenningsbøker i bunka mi...

The Princess and the Goblin - virkelig magi!

Foto: Internett

When she opened her eyes, she saw nothing but a strange lovely blue over and beneath and all about her. The lady, and the beautiful room, had vanished from her sight, and she seemed utterly alone.
But instead of being afraid, she felt more than happy - perfectly blissful. And from somewhere came the voice of the lady, singing a strange sweet song, of which she could distinguish every word (...) it vanished, like the poetry in a dream, as fast as it came.

George MacDonald, den første fantasyforfatteren i moderne tid (også skrevet om her), gav i 1872 ut fortellinga The Princess and the Goblin. Den står i The George Macdonald Treasury, som jeg kjøpte på Amazon. Den er også så gammel at den kan leses i Project Gutenberg. Gjør gjerne det - det er ei virkelig vakker fortelling!

Vi møter ei lita prinsesse som bor i et stort hus sammen med ei barnepike og andre tjenere. Et snilt og naturelskende barn (det er tross alt ei barnebok fra 1800-tallet:)) Prinsesse Irene blir kjent med gruvearbeidergutten Curdie, som er en oppfinnsom og modig skrue. Gruvearbeidet foregår i fjell og huler som også huser de groteske, poesihatende og brutale goblinene (godt ord på norsk?), og Curdie pønsker ut en plan for å hindre skapningene i å invadere "overjorden".
Prinsessa møter en dag olde-olde-mora si, en nydelig skikkelse som gir henne et magisk trådnøste. Det skal hun bruke til å finne veien når hun er i fare.

Jeg får en helt varm følelse når jeg leser dette eventyret. Det er vakkert, det er skummelt, det er filosoferende. Jeg får virkelig assosiasjoner til både Bilbo, Gollum og Galadriel fra Ringenes herre. Ikke så rart, siden McDonald var en inspirasjonskilde for Tolkien og andre fantasyforfattere, spesielt C. S. Lewis: "... I regarded him as my master; indeed I fancy I have never written a book in which I did not quote from him." Og akkurat som klesskapet i Narnia-bøkene er Irenes trådnøste en magisk ting som først og fremst er der når hovedpersonene trenger det.

De må lære å tro på det de ikke ser.

Advent

Foto: Synne Fredriksen

Jeg har nå fått vite at jeg nok må gå med krykker i en måned til. Frustrerende!

Jeg prøver å finne lyspunkter i hverdagen. Som for eksempel det å sitte stille noen minutter med god mat og tente adventslys, bare nyte roen.

Eller lese ei god bok. For eksempel den jeg skal skrive om i neste innlegg.

God advent!

Litteraturmål for året 2011

Foto: ikea.no

Inspirert av Stine og Ladybug (og flere andre) - her kommer mine mål/ønsker på litteraturfronten. Med fokus på lese- og skrivelyst i steden for strenge nyttårsforsett:

1. Kjøpe ei ny bokhylle. Sannsynligvis Billy.

2. Fortsette å bruke mine rettigheter som leser.

3. Lese de uleste bøkene i bokhylla mi, blant dem "The George MacDonald Treasury".

4. Være med på NaNoWriMo neste november! Altså skrive min egen miniroman!

5. Lese ei bok på fransk. Den trenger ikke være så lang.

6. Lese minst ei bok med handling fra hver av de fem verdensdelene.

7. Aldri la ventepåblogginnleggbunka mi bli større enn tre bøker. (OK, denne var litt streng. Men viktig.)

8. Lese ei bok jeg husker at jeg likte som barn.

9. Blogge minst 5 dikt jeg har skrevet selv.

10. Bruke minst like mye tid på lesing som film.