I går kveld fikk jeg virkelig gåsehud! Leste ferdig boka "Svenne" av Per Nilsson. Den gjorde et veldig sterkt inntrykk! Skummelt fordi det kan bli sant.
I korte trekk handler det om en gutt som blir invitert inn i et politisk parti av en karismatisk mann med gode hensikter (eller? Se slutten!) og radikale løsninger på problemer. Svenne blir med uten å vite hva han går til. For hvis han hadde visst det...
Ett av de mange målene for det politiske Rettferdighetspartiet er å stoppe innvandringen til Sverige - og jobbe for bedre integrering. Sverige er nemlig plaget med kriminelle drabantgjenger i flere byer. (Sannsynligvis gjelder det også i Sverige i dag.)
Ellers er de for eksempel opptatt av rettferdig fordeling av lønnsmidler. En bedriftssjef som sitter på et kontor skal tjene like lite som vaskekona på en skole... veldig radikalt altså!
Men det er innvandringa som folk flest (!) henger seg opp i - både antirasistene og rasistene. En merkelig gruppe som kaller seg SK følger opp partiets medieinnspill på voldelige måter. Og rasistene trykker Svenne & co til sitt bryst. Det virker både skremmende og utrolig på helt normale Svenne fra landsbygda.
Sverige blir mer og mer preget av vold og uro. Politiet mister helt kontrollen. Partimedlemmer melder seg ut, og ett blir til og med drept.
Vær forberedt på ikke bare spenning, men mange spørsmål som DU må ta stilling til. Det kan bli virkelighet, sannsynligvis også i Norge.
onsdag 19. mars 2008
onsdag 12. mars 2008
Opplevelser med Otori
Japan? Fantasiland? Iallfall med en japansk snert. Og FOR en bokserie! Jeg har satt disse bøkene på fantasy, selv om anti-fantasy-lesere også vil kunne like dem. Bare du tørster etter spennende fortellinger...
En slags prins (arving for en klan), Otori Shigeru, er hovedpersonen i den siste boka "Himmelens nett". Jeg har lest den første boka i serien, "Det syngende gulvet", og hold deg fast: den begynner der "Himmelens nett" slutter! Skjønner godt at noen vil vite hvordan Shigeru møtte både den vakre Naomi, unggutten Takeo og skurken Iida Sadamu (sadist...).
Det er mange navn og steder å holde styr på, men likevel flyter eventyret lett. Shigeru er en tvers igjennom sympatisk hovedperson (noe jeg liker), men med otorienes svakheter i seg: barmhjertighet og dermed fare for nøling i kampsituasjoner, og ikke minst: en farlig evne til å forelske seg hodestups. Dermed er plottet satt!
Anbefales virkelig, enten du begynner med den femte eller den første boka.
En slags prins (arving for en klan), Otori Shigeru, er hovedpersonen i den siste boka "Himmelens nett". Jeg har lest den første boka i serien, "Det syngende gulvet", og hold deg fast: den begynner der "Himmelens nett" slutter! Skjønner godt at noen vil vite hvordan Shigeru møtte både den vakre Naomi, unggutten Takeo og skurken Iida Sadamu (sadist...).
Det er mange navn og steder å holde styr på, men likevel flyter eventyret lett. Shigeru er en tvers igjennom sympatisk hovedperson (noe jeg liker), men med otorienes svakheter i seg: barmhjertighet og dermed fare for nøling i kampsituasjoner, og ikke minst: en farlig evne til å forelske seg hodestups. Dermed er plottet satt!
Anbefales virkelig, enten du begynner med den femte eller den første boka.
mandag 3. mars 2008
Farlig fantasy
Er fantasy farlig for barn?
Det spørsmålet fikk jeg av en bekymret mor i forbindelse med en fantasy-kveld vi arrangerte på biblioteket sist uke.
Lærer barn at de kan løse problemer med vold? Lærer de magi?
Jeg prøvde så godt jeg kunne å berolige henne med at iallfall Ringenes herre skulle være ganske ufarlig. Skummel for de minste, men slett ikke utpreget voldelig, og med magiske elementer som bare er der for spenningens skyld. Ingen av de "magiske" ordene virker!
Men kunne jeg overbevist en Harry Potter-glad åtteåring om det? Ville han/hun hatt klarsyn nok til å skjønne forskjellen på diktning og fakta?
Og hva med de som elsker voldsspill? Vil de se på fantasy som et påskudd til å "follow the dark side"?
Jeg tror fantasy har en funksjon for både barn og voksne. De gir gode opplevelser, fremfor alt et håp om at det gode vil seire! Men det er noen bøker det bør finnes aldersgrense for, det kan jeg se. Jeg kommer ikke til å anbefale hverken Mira eller Elvens barn til en åtteåring. De skal ikke tenke at et menneske skal kunne bli besatt eller la seg besette av onde ånder. Det er det nemlig noen som tror på i virkeligheten...
Det spørsmålet fikk jeg av en bekymret mor i forbindelse med en fantasy-kveld vi arrangerte på biblioteket sist uke.
Lærer barn at de kan løse problemer med vold? Lærer de magi?
Jeg prøvde så godt jeg kunne å berolige henne med at iallfall Ringenes herre skulle være ganske ufarlig. Skummel for de minste, men slett ikke utpreget voldelig, og med magiske elementer som bare er der for spenningens skyld. Ingen av de "magiske" ordene virker!
Men kunne jeg overbevist en Harry Potter-glad åtteåring om det? Ville han/hun hatt klarsyn nok til å skjønne forskjellen på diktning og fakta?
Og hva med de som elsker voldsspill? Vil de se på fantasy som et påskudd til å "follow the dark side"?
Jeg tror fantasy har en funksjon for både barn og voksne. De gir gode opplevelser, fremfor alt et håp om at det gode vil seire! Men det er noen bøker det bør finnes aldersgrense for, det kan jeg se. Jeg kommer ikke til å anbefale hverken Mira eller Elvens barn til en åtteåring. De skal ikke tenke at et menneske skal kunne bli besatt eller la seg besette av onde ånder. Det er det nemlig noen som tror på i virkeligheten...
Brave new world
Uæææ! Internett er farlig!
Det har jeg virkelig skjønt etter å ha
1) lest "Skyggespillet" av Ralf Isau, en tjukk spenningsroman der ei jente uten å vite det starter katastrofetilstander rundt om i verden via internett. Masse datateknikk her, det kan nok stoppe spenningen litt, men uansett vel verd å lese. Og selv om det fremdeles (etter 9 år) er noen tydelige science fiction-elementer i boka (forhåpentligvis!), så er det skremmende aktuelt. Hva skulle samfunnet vårt i dag gjort uten internett? (Og hva skulle jeg gjort uten epost, blogg, facebook, youtube, amazon osv. osv. ?)
2) sett filmen "Wargames" fra slutten av 1970-tallet. Selvfølgelig samme dag. En unggutt starter nesten tredje verdenskrig fordi det amerikanske NORAD har satt alt sitt håp til en påståelig datamaskin.
Ja, ja, jeg har iallfall ikke fått noen smittsom sykdom gjennom skjermen ennå. Tror jeg.
Det har jeg virkelig skjønt etter å ha
1) lest "Skyggespillet" av Ralf Isau, en tjukk spenningsroman der ei jente uten å vite det starter katastrofetilstander rundt om i verden via internett. Masse datateknikk her, det kan nok stoppe spenningen litt, men uansett vel verd å lese. Og selv om det fremdeles (etter 9 år) er noen tydelige science fiction-elementer i boka (forhåpentligvis!), så er det skremmende aktuelt. Hva skulle samfunnet vårt i dag gjort uten internett? (Og hva skulle jeg gjort uten epost, blogg, facebook, youtube, amazon osv. osv. ?)
2) sett filmen "Wargames" fra slutten av 1970-tallet. Selvfølgelig samme dag. En unggutt starter nesten tredje verdenskrig fordi det amerikanske NORAD har satt alt sitt håp til en påståelig datamaskin.
Ja, ja, jeg har iallfall ikke fått noen smittsom sykdom gjennom skjermen ennå. Tror jeg.
Abonner på:
Innlegg (Atom)