Gjennem os fullbyrdes mysteriet (Å være kvinne)

Etter å ha vært med på å feire kvinnedagen med historiske og internasjonale tankevekkere vil jeg si at jeg er glad for å være kvinne, og i et land som Norge!

Det betyr ikke at det alltid er så lett. Det var vanskelig for hundre år siden, og det kan være veldig vanskelig i dag, men på en annen måte og av andre grunner. Også. Jeg har lest flere bøker som tar opp dette temaet på ulike måter. Bøker som får meg til å tenke videre. Hvis jeg skal prøve å klassifisere dem blir det slik: en roman, to debattbøker og en fagbok.

Først utgitt 1892

1. Et frit forhold av Hulda Garborg

Paa Knæ, kyssende hans Fødder, saadan likte han Kvinden. Det var den rette Kvindelighed. Og det var i Øieblikket ingenlunde Hykleri fra hendes Side, tvertimod. Hun havde saa meget av Kvindens og Underklassemenneskets Slavenatur i sig, at det i Forelskelsens Øieblik faldt hende naturligt at søge sin Plads ved hans Fødder.

Her skal det egentlig være gåseføtter rundt tittelen. "Et frit forhold", ironisk. For det var det Hulda Garborg tenkte. At et utenomekteskapelig forhold nok kunne kalles fritt, men at bindinger ble skapt likevel, iallfall om ikke det fantes økonomisk likeverd. I denne første romanen hun skrev, en naturalistisk roman (og dermed ganske depressiv), forteller hun om frøken Halvorsen, butikkekspeditrise i Oslo, som er eneste kvinne på jobben, uskyldig og fattig og forelsket i sin gifte sjef. Han legger merke til henne, og de innleder et forhold som starter hett og romantisk, men som etter hvert gjør dem ganske fortvilte og forpinte begge to. Hun blir skjemt bort og lat og dvask, han blir redd for en skandale, lei av hennes krav og føler at han "spreller i garnet".  

Garborg hadde selv erfaring som butikkdame og hadde visstnok flere friere, men dette er ikke noen selvbiografisk roman. Hun var en "forskjellsfeminist" som mente at kvinner og menn var likeverdige, men forskjellige fra naturens side, og at en måtte ta hensyn til dette. Kvinner skulle ikke bli som menn, de skulle utvikle seg for å bli mer kvinnelige, sterke og "hele" (hva nå enn det betyr!). Og ha muligheten for et godt liv om de skulle være så uheldige at de ble ugifte mødre.

På bokhylla.no kan du lese Garborgs bøker, også Kvinden skabt af Manden. (Her skriver hun det jeg har skrevet i tittelen på blogginnlegget!)

Gyldendal, 2012

2. Kunsten å være kvinne av Caitlin Moran

Å være kvinne føltes litt som å bli berømt. En tenåringsjente går fra å være vennlig og allment ignorert - de fleste barns grunnleggende livsvilkår - til å være dypt fascinerende for andre og bli bombardert med spørsmål som: Hvilken størrelse bruker du? Har du gjort det? Vil du ligge med meg? Har du leg? Vil du ha et drag av denne? Er du sammen med noen? Har du prevensjon? Hvilken stil vil du satse på? Kan du gå med høye hæler? Hvem beundrer du? Skal du ta brasiliansk voksing? Hva slags porno liker du? Har du tenkt å gifte deg? Når har du tenkt å få barn? Er du feminist? Flørtet du nettopp med den mannen? Hva har du lyst til å gjøre? HVEM ER DU?
Alt sammen tåpelige spørsmål å stille til en trettenåring bare fordi hun trenger behå. De kunne like gjerne spurt hunden min. Jeg hadde absolutt ikke peiling. (s. 16)

 Denne boka er mangesidig. Den er morsom (forfatteren er humorist) og dypt alvorlig (bl.a. om egne erfaringer med mobbing), den er både lettbeint og grundig. Moran diskuterer hva feminisme er og hvor mange som egentlig burde kalle seg feminister (med stolthet), hvordan det er å være "tjukk" kvinne, hun fabulerer om barn og rollemodeller og mye mer, alt med en gjennomgående stand up-letthet som jeg liker!

Moran har en hjemmeside også, se her.
Forfatterfruen har skrevet mer utfyllende om forfatteren og boka her.

Manifest, 2010

3. Generasjon sex av Hannah Helseth

"Vi vil ligge øverst", sto det på en av de mest siterte parolene fra 70-tallets kvinnesakstog. Nå ligger vi øverst, men det er ikke en hvilken som helst kvinne som ligger der. (s. 158)

I denne debattboka fra sosiologen og feministen Hannah Helseth møter leseren først ei jente - "Babydoll" - som legger ut bilder av seg selv på nettsida deiligst.no. Hun sluttet med det fordi det kom for mange kommentarer om sex. Likevel er Babydoll seg bevisst at bildene kan tolkes som om hun er klar for sex med seerne. Hvorfor gjør hun det da? - Saken er at det å få positive kommentarer på utseendet gjør at en føler seg kvinnelig, og dette er helt sentralt for mange jenters selvfølelse. Burde det være det? I en så stor grad?

Ellers behandler boka temaer som voldtekt og grenser, horestempel, kjærlighet og kjønnsroller i kjærlighetsforhold - og kvinners seksuelle (av)makt. Den er lettlest, veldig reflektert og krydret med personlige historier fra både forfatteren og andre kvinner. Anbefales virkelig!
Helseth skrev forresten også et teaterstykke for Riksteateret, som jeg så gjerne skulle fått med meg. Se traileren til Søstra mi her!

Jeg så nettopp en kanadisk dokumentar på NRK Nett-TV: Alltid sexy

. Den handler om litt av de samme temaene. Ganske sterk.  

Cappelen Damm, 2012

4. Bak lukkede dører: en bok om voldtekt av Anne Bitsch og Anja Emilie Kruse

Voldtektsmytene konstruerer et offerideal som er like lite ønskelig som det er uoppnåelig. De skaper "verdige" og "uverdige" ofre. I denne boka vil du møte kvinner - og menn - som har opplevd overgrep som gjør at deres verdi som ofre synker, både i media, i rettssalen og blant folk flest. (s. 21)

- Selv om denne boka handler om overgrep som kan ramme også menn, velger jeg å ta den med i innlegget om kvinner.
Folk flest vet vel at relasjonsvoldtekt (voldtekt der offeret og gjerningsmannen/kvinnen kjente hverandre fra før) er den vanligste typen voldtekt i Norge. Likevel, overfallsvoldtektene er de som blir slått opp i media - og blir sett på som de mest "klare" voldtektene. Folk flest mener det, også de som for eksempel deltar i en jury i en straffesak. Relasjonsvoldtektene er gjerne de vanskeligste å dømme i. Det virker inn på resultatet i en rettssak.

Du kjente ham/henne fra før? Ble med personen hjem etter flørting på byen? Kanskje dere til og med var gift, og hadde vært det i flere år? Var det da egentlig voldtekt?

Denne boka var det følelsesmessig krevende å lese. Den er også lengre og mer fagtung enn de over, full av referanser til andres og egen forskning, men ikke misforstå: den er likevel lett tilgjengelig. OG grundig, forfatterene tar for seg mange sider av saken og prøvde også å få overgriperne i tale (det ble via terapeuter).

Alle som mener at de "vet" hva voldtekt er eller ikke er (eller vil vite mer) burde lese Bak lukkede dører.  

--

Det er lett å bli motløs når en leser om og tenker på alle utfordringene vi - kvinner og menn - står overfor. Men jeg vil ikke miste motet!