tirsdag 18. desember 2018

Helsprøtt, men kunne det skjedd? Silo-serien

Det fins mye spenning i litteraturen. Spenningen kan ha ulike uttrykk, sjangre og format. Den kan være realistisk (iallfall litt). Overdreven og kanskje til og med sprø. Burlesk eller ekkel. Eller grøssete.

Jeg fullførte den dystopiske Silo-trilogien av Hugh Howey i vinter. Det var til tider tungt, for det er en del personer å holde styr på og parallelle handlinger, til dels også bytting mellom ulike tidsepoker (i bok 2). Og så er det dette sprø premisset som det er vanskelig å fange for en moderne person som er forventet å leve i sånn cirka 80-90 år:

Bok 2. Bazar, 2016
Om noen tiår stenger et større utvalg amerikanere seg inne i underjordiske siloer i ørkenen. De går tilsynelatende til dette skrittet for å overleve atomangrep, men først og fremst for å gjennomføre et storstilt, ganske grusomt sosialt eksperiment (som blir avslørt utover i serien). Alle menneskene har levd atskilt i hver sine siloer i flere generasjoner og tror de er alene i verden.
Én silo styrer de andres overlevelse og utvikling, og her jobber alle i korte skift - ett år om gangen, med flere tiårs kunstig søvn mellom skiftene.
Etter hvert er det èn mann på skift i Silo 1, Donny, som skjønner alvoret i planen med siloene og også får minner fra livet slik det var før siloene kom. I Silo 19 slåss den tøffe mekanikeren Jules mot maktgale ledere i siloen og det hun etter hvert skjønner er en ukjent overmakt. Og i Silo 17 prøver einstøingen Solo og flere overlevere fra en katastrofe å lage seg sitt eget, nye samfunn.
Bok 3. Bazar, 2018

Serien har en litt spesiell og ukronologisk oppbygning. Første boka handler om det som skjer i "nåtiden" i Silo 19 og 17. Andreboka forteller om Silo 1 i nåtiden og fortiden, med tilbakeblikk til tiden før siloene. I tredje bok samles trådene til en siste dramatisk avslutning.

MEN selv om dette var tungt, var det tunge arbeidet verdt det. Særlig bok 1 og 3 har passasjer med høyt tempo. En blir også grepet av heltene, de som ikke bare gjør det beste utav sin egen ufrie situasjon, men som kjemper og ofrer alt for at ting skal endre seg. For at andre skal få friheten, selv om de selv kanskje ikke opplever det.

Siloene sier noe om hva som får samfunn til å fungere og til å gå under. Og konsekvensene av at noen gjør alt for å beholde makten over andre. For eksempel holde tilbake, endre eller slette kunnskap. Et par ganger mot slutten av tredje bok kjente jeg klumpen i halsen.

Så kan jeg si såpass at serien slutter med en ny, veldig ny, start.

--

Her er den offisielle traileren til første boka (på engelsk Wool). Den er noen år gammel, men en TV-serie ser faktisk ut til å være nært forestående.



2 kommentarer:

astridterese sa...

Jeg holder på med Dust og har gjort det i noen måneder nå :-) Det er ikke det at jeg ikke liker den eller at jeg ikke har lyst til å lese. Men den krever ganske mye av deg, både i det å huske de to første bøkene og i det å gripe hele denne store historien. Jeg har planer om å fullføre den, men den blir nok ikke den første boken i 2019 :-)
Ønsker deg et riktig godt nytt år!

Synne sa...

Åh, en kommentar! Plutselig skjønte jeg at noe stod i modereringskø. Ja, en må være konsentrert for å lese disse bøkene.