Assosiasjoner på førvinteren, del 3

Jeg er den som registrerer bøker i bokbasen på mitt bibliotek. Denne uka åpnet jeg eska med såkalte kulturfondbøker (mer om innkjøpsordningen her) og fant flere titler - fag og skjønn - som berører temaet kvinner, seksualisering og kvinnekamp. Maria Kjos Fonns roman Kinderwhore, Helene Guåkers diktsamling Farvel alle hemmeligheter og Anne Bitschs Brev til en ufødt datter skal du nå kunne finne på ditt lokale folkebibliotek.
Ekstra aktuelt nå når den norske abortloven er oppe til debatt, en sak som nettopp berører temaene kvinner og seksualitet.

Morgenbladet har hatt en sak om "incels" (menn som ønsker seg, men ikke får, nærhet og sex av kvinner). Noen av dem bygger opp nok hat og raseri til å gå amok. Visstnok omtaler de seg som gentlemen i sine fora (av og til åpent), og forklarer sine egne opplevelser av avvisning med at kvinner bare vil ha bad boys.

Jeg fikk plutselig en idé - genial, trodde jeg - om å knytte temaet incels til en romanperson fra Anne Karin Elstads mest kjente bok. Så sjekket jeg med kilden. Jeg hadde fått det for meg at Bård Innhaug bare ble gift fordi det var et praktisk valg for den utvalgte (mulig at jeg tenkte på Simon Darre i Kristin Lavransdatter). Det skal sies at "bad boyen" Knut faktisk var førstevalget for Karen (som i utallige romantiske serier?), men Bård selv var visstnok både staut og kjekk og attpåtil arving til en fin gård, så han ville nok uansett hatt gode sjanser på datidas "sjekkemarked". OG han var en gentleman. 

Folket fra Innhaug er beinhardt realistisk og romantisk på samme tid.
Og starten gir noen tanker om hvordan synet på kvinner var på den tida når det kommer til sex. Ble en gravid utenfor ekteskap, selv om samleiet var ufrivillig, hadde en "kommet i ulykka", og en hadde latt seg forføre eller bli tatt. Jeg tror - håper? - at det er mindre skam forbundet med overfallsvoldtekter i dag enn den gangen, men vet jo at det fins mye offerskamming også i dag. Og forbrytere som slipper unna.
Er den typen skamming faktisk på vei tilbake, går vi i feil retning?

Det er liksom opplest og vedtatt nå at kvinner vil ha sex (en idé pornoen er helt avhengig av og bygger opp under); blir det da vanskeligere å forklare unntakene? Det burde være så selvfølgelig situasjonsbestemt og individuelt som med alt annet - ut fra behov og hvem det gjelder - men altfor mange tenker i svart og hvitt. Og blir frustrerte når virkeligheten passer dårlig med drømmen.

Et par nye ungdomsromaner jeg nettopp leste peker på usunne mønstre som muligens har kommet tilbake, muligens bare aldri blitt tatt oppgjør med (særlig i USA). To av bøkene handler om seksualisering av jenter. - En tredje bok handler tvert imot om en norsk gutt som opplever noe ubehagelig, og det skal jeg komme tilbake til.

Kagge forlag, 2018

Når du elsker noen sånn som jeg elsker Seth, som den kvinnen som skrev det diktet elsket Jesus, vil du tjene ham. Og du vil lamslå ham så han ikke kan gå sin vei.  

Det jenter er lagd av er ytre sett ei bok om hvordan ei jente kan gå helt opp i en forelskelse og gjøre hva som helst for å holde på interessen til kjæresten - men etter hvert klarer å finne styrke i seg selv.
Men Elena K. Arnold skildrer også en ukultur hvor forventningene til jenter er både forvirrende og urealistiske.
Amerikanske Nina (17) får en vibrator av kjæresten Seth og skammer seg dypt over det: hun har ikke klart å få orgasme når de er sammen. Ellers må hun passe på at hun har et plettfritt ytre (trass i at innsiden er like full av "ekle" innvoller som hos guttene). Akkurat som hundene på dyreinstitusjonen hun jobber på, må hun være symmetrisk, frisk og rolig for å bli elsket og ønsket. Tenker hun.

Nina forteller hvordan hun unngår å vise frykt og ubehag i seksuelle situasjoner fordi hun da framstår som sytete eller snerpete. Klassisk, men en forferdelig tanke. Denne redselen for å "overreagere" kan være skjebnesvanger, som fortelleren peker på i et etterord.

Underveis i boka smettes det inn helgenfortellinger om jomfrumartyrene - jenter som ofret liv og helse for å holde seg uskyldige for Gud, og som ble torturert på forferdelige måter. Det pekes på at disse mytene ble lagd av menn - frustrerte menn? Menn som følte seg truet av kvinnelig skjønnhet?

Kjærlighet er også et tema i romanen. Hva betyr det at en elsker betingelsesløst? Er det som en kollega av Nina sier, at det betyr "Jeg er din kjøter, du er min Gud"? Kan en finne en god balansegang både i kjæresteforhold og andre forhold?

Trass i de tunge temaene, dette er ei bok som er ganske lettlest og også - til slutt - oppløftende. Og litterært sett er den godt håndverk.

Nina er på mange måter alene. I den neste boka jeg leste finner flere jenter sammen i et kvinnefellesskap. 

Kagge forlag, 2018

Da vi har satt oss ved det vanlige bordet vårt i kantina, sammen med Meg og Kaitlyn og Sara, kikker jeg etter Lucy, men jeg ser henne ikke (...) Derimot ser jeg Jason med den teite T-skjorta, som sniker seg foran noen fra første klasse i køen. 

great legs - when do they open? 

Nevene mine knytter seg igjen, jeg kan kjenne at de nedbitte neglene mine graver seg ned i håndflatene. 
  

Vi holder oss i USA, men nå mer tydelig i Sørstatene, i en liten by i Texas. Moxie av Jennifer Mathieu er fortellingen om en moderne feministisk aksjon i liten skala; en tvingende nødvendig, ungdommelig kvinnekamp.

Vi besøker en high school hvor "tøffe" gutter får komme med nedsettende kommentarer i timene og beføle jentene i gangene, mens de mannlige lærerne tar tilfeldige jenter med seg ut av klasserommet for å straffe dem for uanstendig påkledning (uten noe klart mønster i hva slags klær de har på seg). Fortelleren Vivian og de andre jentene må leve med denne systematiske og undertrykkende ukulturen om de skal overleve skolen. De risikerer å bli utvist hvis de klager.

Helt til Vivian en dag får nok og - inspirert av morens tidligere kvinnekamp - lager en feministisk fanzine (hjemmesnekret avis). Anonymt i starten; å stå fram blir for tøft. Gradvis setter hun - og andre jenter, som blir inspirert - i gang små aksjoner for å protestere.

Vivian får en kjæreste, en nyinnflyttet gutt (også Seth!), som finner ut hva hun har gjort - og som støtter henne. Et klart lyspunkt i det store sjåvinistmørket.

Jeg har hørt før om fotballguttene har fått slippe unna med det meste i amerikanske skoler. (Litt som ishockeyguttene i Bjørnstad.) Men her møter de sine overkvinner. Det er befriende.  

Gyldendal, 2018

Og ikke alltid er det kjønn som er problemet. Av og til er rett og slett problemet at noen - uansett kjønn - utnytter andres seksualitet. Det allmennmenneskelige ønsket om å bli likt, å bli regnet med. Det er dette som skjer med Viggo i Nedteljing av Anders Totland.

Eg skal til trykka igjen då eg ser den mørkhåra jenta som stirar inn i kameraet. 

Ho er omtrent på min alder. 
Kanskje eit par år eldre, men ikkje mykje. Maks 20. 

Stranger: Hi!

You: Hi!

Stranger: Are you alone?

You: Yes.

You: Why do you ask?

Ho ser inn i kameraet og smiler. 

Stranger: What to you think? 

Kameraten Alex er sammen med Emma, som Viggo selv er forelska i. Den andre kompisen, Oskar, ordner seg med dame - eller iallfall en sexpartner - på nettet. Bare Viggo er alene. Han prøver chatroulette, som Oskar. Chatten med "Stranger" blir het, og plutselig har han vist fram mer enn han hadde tenkt. Så forsvinner den mystiske jenta. Og kommer tilbake med en trussel, et krav om penger.
Det blir intenst skummelt, og det er lett å føle på Viggos fortvilelse.

---

Når en leser slike bøker, blir en litt pessimistisk på ungdommenes og kanskje til og med verdens vegne. Men heldigvis fins det mange gutter og jenter, menn og kvinner som ikke utnytter andre, men tvert imot er gentlemen og gentlewomen - og har et sunt forhold til sin egen seksualitet.

Så er det viktig å vite at alle kan gjøre feil i kampens hete.
Vi må bare ikke la det feile og uhyggelige bli en norm.

Avslutter med en passende sang av Queen!