Den fantastiske skogen

Jeg har vært glad i skogen helt siden jeg bodde på Sørlandet som nærmeste nabo til en staselig furuskog. Der kunne jeg gå rundt og fantasere, eller jeg satte meg inntil en stamme og lot alle sansene åpne seg, hørte på vindsus og fuglekvitter og kjente sola mot ansiktet.

Når jeg nå går i skogen, stopper jeg gjerne opp og kikker på maurene som springer rundt, knekker av en liten barkebit fra et tre, plukker med meg en blomst. Alt det levende, likevel ukjente fascinerer meg. Så jeg vet hvordan jeg kan nyte skogen. Men det er mye jeg ikke vet om den.

Jeg svarte dermed ganske raskt på en epost fra Pax forlag om den nye faktaboka Den fantastiske skogen, som er lagd av John Yngvar Larsson og Lars Sandved Dalen. Jeg er godt over halvveis i leseeksemplaret og vil bare skrive litt om boka til nå før jeg tar ferie - og før jeg skal møte ukjent skog på pilegrimsleden.
Jeg gleder meg til å komme tilbake, lese resten av boka og tenke tilbake på mine egne opplevelser.

Pax forlag, 2018

Det er vel ikke de kjemiske prosessene i fotosyntesen vi tenker mest på når vi trekker inn frisk skogsluft. Men grunnen til at lufta i skogen kjennes så frisk, er nettopp oksygenet som frigis fra barnåler og bladverk. Det var ikke uten grunn at sanatorier for lungesyke i sin tid blei lokalisert til åstraktene, høgt oppe i den friske lufta i granskogen. En tur i skogen, der lungene kan fylles med rein luft og ange av lauv og barnåler, kjennes godt for både kropp og sjel. (s. 29)
 

Den fantastiske skogen er ei bok basert på vitenskap og forfatternes faglige kjennskap til skogens økosystem, men de får virkelig fram det magiske i nettopp dette økosystemet. En får lyst til å utforske skogen (mer) på egen hånd. Teksten er gjennomført god og levende, i flere passasjer muntlig og henvendt til leseren. Boka er greit inndelt i kapitler som tar for seg ulike aspekter ved temaet.

Noe av det første vi leser om er soppene. Visste du at en av dem er jordklodens største levende vesen? Mange lever sammen med trærne og hjelper dem med å skaffe næring. Ellers får vi svar på flere spørsmål, som:

Hvordan oppstod skogene?
Når kom ulike tre- og skogtyper til Norge, og hvordan har de spredt seg?
Hva gjør skogen for livet på jorda?
Og hvordan lever de ulike plantene og dyra med hverandre?
Har de fiender? (Ja.)
Hva gjør de for å beskytte seg?
Samarbeider de? (Ja.)
Hva skjer med alt som lever i skogen når vinteren kommer? Når det blir brann? Når sykdommer sprer seg?
Hvordan foregår skogbruk i dag, og hvordan var det før i tiden? 

Vi får vite om planter som har blitt brukt til legemidler, til rengjøring, taktekking, hva som helst. Slike nyttige opplysninger blir nevnt i sammenhengende tekst, og boka har også et format som ikke gjør den egnet som en håndbok å ta med på tur - men den gir smakebiter nok til lyst på skogturer. Og et ønske om å ta vare på denne skatten vi har.

Den fantastiske skogen lever så langt opp til tittelen, og anbefales på det sterkeste.
Takk til forlaget for leseeksemplar!

Søsterpilegrimer

For flere måneder siden begynte jeg å leke med tanken på å gå deler av pilegrimsleden mellom Oslo og Trondheim (offisielt åpnet i 1997). Etter hvert pekte jeg meg ut en rute - og spurte søsteren min om hun ville være med. Hun sa ja, og allerede om fem dager skal vi møtes i Oslo og starte turen vår sammen. Bare to dager skal vi gå, men jeg tror det vil bli en opplevelse. Håper på lagelig vær, ikke for varmt, men med litt sol innimellom. Sko som ikke gnager for mye. Ingen omveier.

Staven min er klar for tur.

Turen vår vil gå gjennom to kommuner som ligger på hver sin side av fylkesgrensen mellom Buskerud og Oppland. Søndagen starter vi på Klekken utenfor Hønefoss (Ringerike kommune) og går til Sløvika camping ved Randsfjorden - sannsynligvis via Hadeland Glassverk, som ligger cirka en time unna overnattingsstedet vårt.

Første del av turen. Kart fra pilegrimsleden.no

Mandag blir viet Gran kommune, og vi skal gå 21 kilometer og ende i Pilegrimsstua (en del av Sanner hotell). I nærområdet ligger Granavollen med pilegrimssenter, det som passende nok kalles Søsterkirkene, og flere historiske bygg.

Andre etappe. Kart fra pilegrimsleden.no

Et par uker etter denne turen skal søster og jeg holde en konsert hvor vi blant annet framfører sanger av dikteren Aasmund Olavsson Vinje, som ble født for 200 år siden. Faktisk - og dette visste jeg ikke før turen var avtalt - er Granavollen stedet hvor Vinje døde. Han er gravlagt ved Søsterkirkene.
Vinje var dødssyk sommeren 1870 og egentlig innlagt på sykehus, men ville ut og tok av sted. Kom seg helt til garden Sjo, hvor en venn av ham bodde, og ble der til slutten av livet. Det var

eit hus som vil meg hysa, 
når soli heim til notti vil meg lysa.

Aasmund Olavsson Vinje
Nasjonalbilbioteket (til fri bruk)

                           
                               (Ved Rondane, 1860).

Vinje var en turglad mann. Praktisk nok fordi han ikke hadde råd til annen transport, men også fint fordi han ville ut av byens ståk og mas. Han var faktisk med på å stifte Den Norske Turistforening (DNT) i 1868! En allsidig mann, og ikke redd for å si hva han mente.
Du kan lese mer om Vinje i Store Norske Leksikon.

Så det blir nok litt naturromantisk sang på pilegrimsturen vår. Og kanskje en fantasitur til Mummidalen også, på Hadeland Glassverk?
Etter Gran blir det togtur til Gjøvik og så ærverdige Skibladner til Hamar, før vi vender nesene sørover til de som venter på oss der.

--

Jeg har skrevet om noen av søsterturene våre før her på bloggen:

England og Wales (2010)
Irland (2011)
Sverige (2012)
Edinburgh (2013)
USA (2013)

Moi og "lillesøster". Ikke så liten lengre, selvfølgelig.

Baksjå og framsjå: mai (andre del, romaner og faktabøker)

Første del av mai-innlegget finner du her. 

Romaner, essays mm

Oktober, 2017

Det hvite badehuset av Thorvald Steen er en selvbiografisk skildring hvor Steen forteller om sykdommen han lever med og hvordan denne ble fortiet helt fra han var ganske ung - til den grad at en nær slektning som hadde sykdommen ble tidd om. Han oppsøker moren sin for å konfrontere henne med dette. Alt er satt inn i en rammefortelling hvor forfatteren, i stor grad muskellammet, faller på golvet i sin egen stue uten noen mulighet for å komme seg opp ved egen hjelp. Sterkt å lese.

Gyldendal, 2012

Agnes i senga av Heidi Linde handler om en av de tafatte damene som Marta Norheim nevner i oppsummeringa av tiårets norske debutanter (se nedenfor). Den sykemeldte flyvertinna Agnes (rundt 30) har flytta inn i en leilighet faren eier etter at kjæresten William slo opp. I starten av boka framstår hun som en tåpelig, selvmedlidende og selvhøytidelig person som i tankene iscenesetter sin egen begravelse. Hos faren er det lite hjelp å få; han er verdens verste trøster. Og Agnes må bare prøve å overleve som best hun kan, på minnene. Eller klarer hun faktisk å kvinne seg opp og ta tak i livet sitt? Linde er en av mine yndlingsforfattere, morsom men med dybde; Agnes her minner en del om min favorittjente Pym Petterson.

Cappelen Damm, 2017

Bjørnstad av Fredrik Backman er en vellykka hybrid av thriller og sosialrealistisk drama. Det starter med slutten: en ungdom trekker av et skytevåpen mot en annen persons panne, og vi vet ikke hvem. Handlingen foregår i ei bygd som er på randen av undergang; det eneste som gjør innbyggerne stolte er Bjørnstads ishockeylag. De kan bli enda bedre og tjene enda mer hvis bare lederne i klubben våger å ta noen harde valg. Fjerne gamle trenere som fokuserer på å få med alle. Dyrke de tøffe heltene. Kulturen som skildres får en til å tenke på amerikansk collegeidrett og hvordan profitt der så ofte trumfer medmenneskelighet - for eksempel i voldtektssaker med idrettsungdom involvert.
Vi følger flere av innbyggerne gjennom mars måned, både voksne og tenåringer, og ser hvordan de dramatiske hendelsene utvikler seg. Jeg gleder meg til å lese fortsettelsen som kom i år: Vi mot dere.

Gyldendal, 2012

Pumasommer av Merete Junker er en krim som skåret høyt hos meg på flere punkter. En spennende thrillerhandling hvor en seriemorder planlegger neste trekk, sympatiske hovedpersoner som jeg får lyst til å bli kjent med. Mørke familiehemmeligheter som gradvis nøstes opp i. Jeg likte store deler av boka godt. Men - og det skjer litt for ofte i krimromaner - helten må opptre ekstra naivt og uforsiktig for at spenningen skal holde seg oppe helt til siste slutt. Jeg klarer ikke godta det plottrekket.
Jeg prøvde å begynne på Venuspassasjen etterpå, men her startet fortellingen med et tilbakeblikk hos en politimann som var litt perifer i Pumasommer, og dermed datt jeg ut før jeg hadde kommet helt i gang. 

Oktober, 2018

Stor av Nils-Øivind Haagensen er ei diktsamling som jeg har lyst til å skrive et eget innlegg om. Foreløpig kan jeg si at tekstene er mørkere enn de i God morgen og god natt, som kom for seks år siden, og som jeg kjøpte i gave til noen fordi jeg likte den så godt.

Fakta og dokumentar

Nova, 2012

Den såkalte Alvdal-saken har blitt aktuell igjen, blant annet med en podcast på NRK. Jeg leste Mammas svik, den første av tre bøker Anne-Britt Harsem har skrevet om denne familien - her er eldstedatterens historie. Boka kom ut i 2012, og siden har datteren skrevet en bok til sin egen datter. Tross alt det grusomme hun opplevde virker det som om hun klarer seg ganske bra i dag.
I Mammas svik får vi se hvor viktig det er med offentlige instanser som klarer å ta barnas situasjon inn over seg og ikke la seg manipulere av voksne overgripere som denne moren. Dilemmaet er at ansatte i slike instanser (som barnevernet) også er en del av et bygdemiljø.
 

Samlaget, 2017

Oppdateringar frå Lykkelandet av Marta Nordheim er oppfølgeren til Røff guide til samtidslitteraturen, som kom i 2007. En fabelaktig godt skrevet og kortfattet gjennomgang av nye norske forfattere - stort sett de som debuterte etter 2005. Nye temaer har kommet inn de siste årene, som digitale identiteter, framtidsdystopier og miljøspørsmål; og kvinnene har visstnok tatt igjen mennene i tafatthet og depresjon? Jeg var fornøyd over å merke meg at jeg hadde lest stort sett minst ei av bøkene fra hvert kapittel. Og om du har det eller ikke, vil jeg uansett anbefale at du leser Norheims oppdateringer.
(Men: hvorfor blir ikke Ragnhild Koldens tankevekkende trilogi omtalt i  kapitlet om Krigen? Hun romandebuterte i det minste etter 2005. )

Cappelen Damm, 2018

Alt dette er Tokyo av journalist Ina Strøm er en fin, variert og informativ introduksjon til landet Japan. Forfatteren er entusiast og har besøkt Japan utallige ganger, men har også åpne øyne for negative trekk ved det japanske samfunnet. I hvert kapittel får et strøk i hovedstaden eksemplifisere et tema Strøm har undersøkt: matkultur, arbeidsmoral, sci-fi-teknologi, religion, sexindustri, design. Japan er en fascinerende miks av det hypermoderne og tradisjonelle, og det viser denne boka på en flott måte. Anbefales! 

Cappelen Damm, 2018

Skolebiblioteket: læring og leseglede i grunnskolen av Line Hjellup (m.fl.) bør være obligatorisk lesing for alle som jobber med både folke- og grunnskolebibliotek. Og ikke minst rektorer og lærere. Men er du bare generelt opptatt av skolebibliotek, les den gjerne!
Vi får her en praktisk innføring i hvordan skolebibliotek kan og bør planlegges, utformes og brukes. Flere eksempler kommer fra Lindesnes kommune og særlig Spangereid skole, hvor Hjellup jobber som skolebibliotekar. Her har de satset på lesing og oppnådd gode resultater. (Fun fact: fetteren min har faktisk barn på den skolen!) Samarbeid med folke- og barnehagebibliotek er tatt opp. Og Arne Svingen har fått slippe til med et kapittel om gutta som slutta. (Kan vi gjøre noe med det?)

Alt i alt

Mai var en aktiv lesemåned! De fleste leseopplevelsene var gode, og flere av dem gjorde inntrykk langt inn i sinnet - enten de var dypt tragiske, dramatiske eller bare litt melankolske. Jeg vil særlig huske romanen Bjørnstad, diktsamlinga Stor og bildeboka Du og jeg.

Hva skjer i juni? 

Jeg har så langt vært på kurs i barnebokbad med fylkesbiblioteket i Drammen (og kjørt rett til vårkonsert med damekoret på Gol!), samt lagd videoer til et nytt "ekte" Virtual Choir-prosjekt (med Eric Whitacre). Maling av huset i sameiet er i gang, og det er første gang for meg!
Ellers begynner det å kjennes i magen at det bare er åtte dager til pilegrimsturen som skal starte ferien min. Fortsettelse følger.

God (lese)juni!

Fuglen

Fuglar skal ikkje
ligge dirrande 
på rygg
i ei handflate
i mi 
med livredde, svarte auge 
og halvope nebb 

dei skal fly 

Men du kunne ikkje 
så du låg der dirrande
og eg følte hjartet ditt
og frykta di
mot livet mitt 
bar deg bort i graset
i vegkanten 

og gløymer deg ikkje  


- Synne, juni 2018

Baksjå og framsjå: mai (første del)

Badetur i Hallingdalselva. (Hufsa-stedet). Forfriskende!

Mai var...

• ekstrem varme i Hallingdal, som mange andre steder i Sør-Norge
• Grand Prix-kveld med ei god venninne. Ganske fornøyd med høne-vinneren!
• 17. mai og første år i flaggborg. Spennende!
• folkemusikkfestival i Ål med fine konserter
• noen lengre gåturer langs dalen; oppvarming til en tur jeg vil fortelle mer om

Jeg blogget om

ingen ting! En veldig laber bloggemåned altså. Jeg skylder på varmen... og generell bloggevegring.

Jeg leste

18 bøker. Av disse 4 på engelsk, ellers norsk. De fleste også av norske forfattere, men det sniker seg inn en finne, et par amerikanere, en svenske og en brite.

Tegneserier

Disney-Hyperion, 2012

The Kane Chronicles av Rick Riordan, en spenningsserie med utgangspunkt i egyptisk mytologi, har altså blitt tegneserie. Jeg leste de tre bøkene ganske raskt. Spennende, bittelitt forvirrende med så mange personer og skifter i steder og dels tid, men alt i alt god underholdning.  

Ungdomsbøker

Hachette, 2015

I thrilleren End Game av Alan Gibbons våkner syttenåringen Nick opp på sykehus, helt lammet og med delvis hukommelsestap. Han vet at han kjørte for fort og rett i et tre. For fort, fordi han var opprørt over noe. Og det har med faren å gjøre, faren som også sitter ved sykesengen og gir uttrykk for at han ikke aner noe om det som skjedde. Faren lyver. Hvorfor?
Etter hvert husker Nick mer og mer, og han kommer seg opp av sykesengen. Men han er i livsfare. 
Boka er ganske lett å lese, med godt driv.

Cappelen Damm, 2018

Heksenatten av Alexander Løken er mer grøssete enn ungdomsbøker flest. Den starter dramatisk med at en bil med tre ungdommer havner i grøfta i en plutselig snøstorm. To av dem, Nathaniel og Ada, er tvillinger men mindre sammensveiset enn en skulle tro. De er faktisk ganske fiendtlige til hverandre, med ulike livssyn som preger måten de både lever og tenker på. Og når de og den jevnaldrende Tore finner ly i en hytte med noen gammeldags kledde mennesker, fletter mørke hendelser fra flere hundre år tilbake seg inn i livene og skjebnene deres.

Barnebøker

Gyldendal, 2018

Blåse av Håkon Øvreås er den foreløpig siste boka om trekløveret Brune, Svartle og Blåse: barn som blir superhelter om natten og da tør å gjøre ting som de ikke nødvendigvis våger om dagen. I treeren prøver vennene å hindre bygging av en hønsefarm i området hvor hytta deres står. Åse har ei politikermor og får blant annet lære regelen om habilitet. Utbyggeren Tom Hane viser seg å være en smule mistenkelig (rent bortsett fra den generelle kapitalistiske uhyggen som stråler ut av ham); hvem er han egentlig?
Boka passer både for barn og voksne; vi legger merke til ulike ting.

Cappelen Damm, 2018

Du og jeg av Synne Lea og Stian Hole er et nytt mesterverk fra duoen, fem år etter Nattevakt (2013). Det er først og fremst Holes fargerike collage-illustrasjoner som bygger den magiske stemningen, mens Leas poetiske tekst er enkel og vakker. I bildeboka møter vi ei jente som kan være en ti-tolv år gammel, lillebroren og ikke minst bestefaren deres, på havet i en liten robåt. Vi skjønner at bestefaren ikke har så lenge igjen, og han overlater ansvaret for båten til jenta. Hun sørger og er sint over det som skal skje. På turen deler de minner og leker språkleker.
Jeg leste boka høyt for en femteklasse med bildene på storskjerm, og det ble helt stille i salen. Denne kan også passe for mange aldre.

Gyldendal, 2018

For femteklassen bokpratet jeg også om Monstervakt av Tuutikki Tolonen og Den siste gjengen på jorda av Max Brallier. Monstervakt er finsk og helt perfekt til høytlesning; ei rar historie om hva som skjer når tre barn får en tusse som barnevakt og blir innblandet i tussenes kamp for å slippe fri og komme hjem. Moralen er: du trenger ikke være stor for å gjøre store ting. Og her kommer det nok en oppfølger!
Den siste gjengen på jorda er også første bok i en serie, her amerikansk  og med en dash av illustrert humor. Passer også for lesere over 10 år, særlig de som liker spenning. Hovedpersonen har overlevd en monsterapokalypse; han er en trettenåring med romantiske heltetanker og ikke like god selvinnsikt. Etter hvert kommer flere hjelpere. Og monstrene er fryktelig ekle uten at det blir altfor skremmende.