Baksjå og framsjå: januar (del 2)

Her er første del av oppsummeringa av januar 2018. 

Fakta/ dokumentar

Cappelen Damm, 2011

3096 dager av Natascha Kampusch hørte jeg opplest på Storytel mens jeg puslet et vanskelig puslespill.
Mange husker nok denne saken om jenta som ble kidnappet av en mann i Østerrike og holdt fanget i flere år fra hun var 10. Det er en fengslende historie. Hun forteller om barndommen sin fram mot kidnappingen, hvor moren hennes har hovedansvaret og lærer datteren opp til å bli ganske selvhjulpen og hard. (Visstnok en ganske vanlig måte å oppdra barn på der hun vokste opp.)
På tragisk vis gjør morens kulde henne ekstra sårbar for kidnapping, men det hjelper henne også til å takle det som så skjer.
Wolfgang Priklopil ble stadig mer voldelig mot jenta etter hvert som hun ble kvinne - og sultet henne samtidig som han brøt henne ned psykisk. Noen beskrivelser måtte jeg spole over.

Kampusch har, trass i det hun opplevde, motforestillinger mot menneskenes (og særlig medienes) trang etter å dele alt og alle inn i godt og vondt og glemme nyansene. Hun ville ikke bli husket som det svake offeret i etterkant, men være et sterkt individ.
Hvis en umenneskeliggjør de som gjør umenneskelige handlinger, blir det vanskeligere å se at ganske mange av oss kan bli monstrøse under de rette (feile) forutsetningene. Og det å menneskeliggjøre eller prøve å forstå en kidnapper er en overlevelsesstrategi for den som er fanget.
-Forfatteren kom med en oppfølger i 2016: 10 år i frihet. 

Barnebøker

Aschehoug, 2017

Hjertet er en knyttneve av Ingrid Ovedie Volden er fortellinga om en gutt og ei jente som går i samme klasse (tipper slutten av barneskolen), men som aldri har pratet sammen. Delvis fordi Aline, som har flyttet dit for ett års tid med sin musikerfar og døve arkitektmor, har lovet bestevenninnen sin å holde kjeft på skolen - for å sabotere flyttinga og markere at dette ikke var hennes idé. Oliver på sin side sliter med en far som er helt i kjelleren følelsesmessig etter et samlivsbrudd. De har det greit sammen, men faren klarer ikke å være far, så Oliver må ordne ting selv. Enda mer dramatisk blir det når faren får et hjerteanfall. Fins det faktisk noe som heter broken heart syndrom?
Av ulike grunner velger både Aline og Oliver hjertet som organ i en fordypningsoppgave på skolen, og der finner de etter hvert hverandre.
Kapitlene er korte, fortellinga er lett å lese og lett å bli glad i. Dette er forfatterens andre bok; Alt som teller skrev jeg om her.

Mangschou, 2013

Se meg inn i øynene av Lauren Child (Ruby Redford) er første boka i en spenningsserie med den svært så oppvakte jenta Ruby Redfort i hovedrollen. Egentlig dukket Ruby først opp i Childs serie om den litt yngre Clarice Bean, som en elsket litterær karakter. Nå har altså Clarices yndlingsbøker blitt virkelige, og en skjønner virkelig fascinasjonen hun hadde for Ruby Redforts mysterier.
Ruby legger fort merke til ting som ikke er helt vanlig. Og noe mystisk skjer her. Hun får en mystisk telefonoppringning som viser seg å være en kode - en test. Er hun så god i kodeløsning som hun tror? Så god at hun kan bli agent for en hemmelig organisasjon som skal avsløre kriminelle aktiviteter? Etter hvert blir det ganske så spennende...

Ungdomsbøker

Gyldendal, 2017

Da månen sluknet av Sissel Chipman passer nok ekstra godt for "hestejenter", men har også allmenne tema. Om det å være tenåring og flytte fra by til landsbygda, prøve å passe inn, og å gjøre så mye for den sårbare lillesøstera si at en føler at en ofrer alt. Etter hvert overtar lillesøster til og med drømmehesten - og drømmeguttens oppmerksomhet. Det er fristende å gjøre noe drastisk. 

Aschehoug, 2017

1000 dagar er ikke akkurat 3096 dager, men det kan være lenge nok når ting klusser seg til i starten av ungdomsskolen.
Det kjedelige utgangspunktet for Inger Johanne Sæterbakks hovedperson Johanna, er at bestevennen Georg gjør henne dypt flau første dagen i den nye klassen. Hun kan ikke risikere at de andre tror at de er kjærester. For gutter og jenter kan vel ikke være venner på ungdomsskolen? Kjønnsskillene er strenge og det sosiale presset er stort. Og Johannas lengsel etter eks-bestevennen skyver mot dette. (Men hun er IKKE kåt på ham, som klassevenninnene hevder så ertelystent.)
Som hun sier på side 115:
Om eg og Georg aldri greier å snakke saman igjen, blir alt det som skjedde dei 4723 dagane vi var bestevenar, usynleg. Det er nesten heile livet mitt, det.
Endringer i vennemønster og sosial status er også beskrevet i Anton og andre flokkdyr, som jeg skrev om her.

Samlaget, 2017

Under av Sturla Berg og Hilde L. Kvalvaag er starten på en ny nynorsk dystopi. Vi er i et framtidig Norge (?) hvor Sverige og Kina har blitt én felles supermakt. I starten litt vanskelig å venne seg til alle de kinesiske og nyskapte ordene som ikke blir forklart i teksten (det er ordliste bakerst), men etter hvert ble handlingen så spennende at disse bare gled forbi. Boka og verdenen kan minne om Flukten av Igland og Hestsveen (omtalt i Best i 2014-videoen), selv om det er litt flere sci-fi-elementer her. Frister til videre lesning. Utdrag fra side 73, der vår hovedperson blir etterlyst:

Dette er anarkisten Ela. Med si oppmoding til terror og undergraving har ho sett våre felles verdiar i SDK Zeijang-Volvo i fare, og dermed alle dykk. Berre for si eiga vinnings skuld. Kor usselt kan eit medmenneske bli? Likevel, vi insisterer på at ho skal få den same hjelp og rettleiing vi tilbyr alle som treng oss. Derfor må ingen gjere henne vondt, sjølv om de kan bli freista til å ta loven i eigne hender. Berre sei frå kvar ho er til nærmaste volPolis eller fèngchéng. Det er ingen fare. Og hugs, ikkje sei søster. Det er eit ord terroristane bruker i propaganda. 
I Zeijang-Volvo held vi kvarandre i hendene!

Januar, i korte trekk

Det ble en fin førstemåned med flere gode leseopplevelser. Flere sjangre, og både spenning, humor og litt grinestoff. Både oversatte og norskskrevne bøker. Vil særlig huske de to lydbøkene jeg hørte (Green og Kampusch) og Hjertet er en knyttneve.

Framsjå til februar

Jeg skrev om a-ha for et par uker siden, og nå er min første konsert med gruppa gjennomført! Kanskje det kommer en liten anmeldelse av den. Uansett, veldig bra.
Ellers har jeg i det siste sett X-men-filmer (som er en slags fantasy-sci-fi) og en NRK-serie om science fiction. Det førte til at jeg blant annet lånte en klassiker av H. G. Wells. Interessant! I kveld vurderer jeg å se 2001: a space odyssey. 
Jeg har også lest tre fine romaner som på ulike måter handler om ondskap og godhet.
Og til helga skal jeg prøve det nye spørrespillet "Bøkenes verden", som jeg fant på Norli! 

God lesemåned!