Hva skjedde i januar?
Den første måneden av året inneholdt først og fremst snø i store hauger her i Hallingdal. Heldigvis er brøytemannskapet mer erfarne med sånt (og har lettere framkomst) enn i Oslo. Ellers kan jeg nevne en helt lokal rockefestival jeg fikk med meg, Sundreball, med blant andre Ida Jenshus (første møte for min del, veldig bra!).
Jeg leste til sammen 22 små og store bøker i januar. Dette innlegget forteller om tegneseriene og romanene jeg ikke har skrevet om før.
Tegneserier
I tillegg til slutten av Sandman-serien-serien (på toget hjem) fikk jeg med meg:
Egmont, 2017
De to første bøkene i den nye serien Superman Earth One av J. Michael Straczynski og Shane Davis. Det er en moderne gjenfortelling av myten om denne superhelten. Spennende! Men: femme fatale-Luthor? Det var litt rart.
Serien er oversatt til norsk av Tom-Erik Fure.
I fint super-driv valgte jeg så tegneserieantologien Über: Superhelt fra
Überpress. Dette er en norsk serie med striper som dels er på nynorsk - så perfekt for biblioteket vårt! Bøkene har ulik tematikk og sjangre - også fantasy, sjøfortellinger og grøss. I denne boka har ulike tegnere forestilt seg superhelter som hører til - eller iallfall opptrer - i Norge. Noe er litt ekkelt, andre ting morsomt, det meste spennende.
Så har jeg lest starten på en tegneserie for barn, Poptropica. Den er bygd på et dataspill-univers som er kjempepopulært i USA og har vært det en stund; så vidt jeg vet er det ikke så kjent i Norge. Enda. Bøkene har ulike forfattere.
I den første, Kartmysteriet av Jack Chabert, er tre søsken på reise i en luftballong når den mystiske ballongføreren Octavian plutselig fører dem inn i en storm som skjuler en fantasiverden: Poptropica, med utallige øyer en kan reise til, og framover og bakover i tid. Ungene finner et kart som Octavian er ute etter, og på eventyrene sine må de både overliste ham og slippe unna flere andre farer. En gjeng tatoverte agenter er ute etter dem, og det samme er både vikinger og amasoner.
Det er artig tegnet, typete figurer - men ganske spennende og passer for tiåringer og eldre.
Tidlig en morgen av Virginia Baily er en historisk roman som foregår i to tidsperioder og på to steder: andre verdenskrig og 70-tallet, og Roma / Cardiff (Wales). Hendelsene settes i gang av en impulsiv redningsaksjon hvor en jødisk gutt blir reddet fra progromene av en barnløs italiensk dame. Daniele glemmer aldri hvem han egentlig er, og sorg og sinne preger kommer til å prege livet hans. Flere tiår senere, i Wales, finner tenåringsjenta Maria ut at den biologiske faren hennes er en annen enn hun har trodd - Daniele. Hun reiser til Roma for å finne Chiara, den eneste personen som kan fortelle henne om faren.
Dette høres ut som en typisk "dame i kjole med ryggen til"-bok, og det er en følegodt-roman, men ganske spennende (særlig mot slutten). Det hjalp meg faktisk at jødegutten ikke blir noen kjærlig engel av å bli reddet; det virker realistisk.
Fri vilje av Helga Hjorth er det mye omtalte svaret på Vigdis Hjorths roman Arv og miljø (omtalt av meg her). Lillesøsteren til den etablerte forfatteren stod fram og sa at hun ikke kjente seg igjen i Hjorths bok, som skal inneholde elementer fra den virkelige familiehistorien. I Fri vilje kommer Helga med sin versjon av både familiebakgrunnen og det som skjedde rundt utgivelsen av Arv og miljø.
Og denne søsteren skriver bedre, syns faktisk jeg. Jeg liker stilen hennes. Der Vigdis' roman bar preg av å være opphengt i detaljer, dvelende og med liten framdrift, er framdriften fint til stede i tilsvaret. Vi får det vi trenger når vi trenger det. Om det skulle være slik at det er Helgas versjon som passer best med den virkelige virkeligheten og at søsteren dermed har tøyd sannheten også tidligere, er det tøft å ta kampen opp. I "virkelighetslitteraturen" kan folk som kjenner seg igjen i beskrivelser, risikere å få høre: ja, men det er jo bare diktning!
Det hjelper ikke når leserne ser det de tror er deg i det de leser.
Thelma: et spillefilmmanus av Eskil Vogt har jeg skrevet om på den andre bloggen min. Undertittelen sier seg selv; det er manuset til den norske filmen Thelma, som gikk på kino i høst. Bonus er en samtale mellom forfatter Bjarte Breiteig og filmskaperne.
Rop det fra berget er James Baldwins debutroman fra 1953. Denne delvis selvbiografiske boka forteller historien om en gruppe svarte amerikanere i New York (med røtter i Sørstatene), sett fra synsvinkelen til predikantsønnen John. Han fyller 14 år. Gabriel, Johns far, er hjelpepastor i en karismatisk menighet og en ganske hard mann. Av en mystisk grunn blir John behandlet dårligere enn sin viltre lillebror, og det virker ikke som om Gabriel tror han kan bli til noe. Etter hvert får vi innblikk i historiene til Johns foreldre og også Gabriels søster, og dagens situasjon blir forklart.
Mye av scenene og også noen filosoferinger handler om utøvelsen av pinsekristendom, så romanen vil nok være ekstra interessant for religionsinteresserte. Uansett er boka en klassiker med mer generelle tema: ønsket om å bli anerkjent og å finne ut hvem en er - og strekke seg lenger ut.
Boka ble tv-serie i 1984; her er et klipp.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar