Home er bok nummer to (frittstående) i en trilogi med handling fra landlige Iowa, sånn cirka på 50-tallet. Den har et kristent utgangspunkt og handler om en religiøs familie, men der ulike syn på religion, tro og levemåter får komme fram.
"Home to stay, Glory! Yes!" her father said, and her heart sank.
Hovedpersonen Glory er yngste datter i en stor søskenflokk. Etter flere år som lærer og med en brutt "liksom-forlovelse" i bagasjen drar tilbake til barndomshjemmet og den gamle faren sin, som er alene. Hun lager mat, hjelper faren og prøver å forsone seg med at hun kunne hatt et annet liv. Slik som de andre søsknene, som bor på hver sin kant med partnere og barn, men som trofast kommer hjem til familieselskaper.
Faren er overstrømmende glad for selskap og snakker om hjemmet og huset de har hatt som noe godt og lyst. Glory ser den overgrodde hagen og alt som må gjøres, hennes ansvar.
What have I done with my life? What has become of it? It is as if I had a dream of adult life and woke up from it, stille here in my parents' house.
En dag kommer det et brev fra "den bortkomne sønnen", broren Jack: han vil komme hjem. Det tar tid, og Glory lager flere middager som bare må kastes, men så dukker han opp. Hun har ikke sett Jack siden hun var 18 og kjenner på ulike følelser når hun ser ham: sinne fordi han har latt være å holde kontakten i så mange år, sorg fordi han såret henne sist de så hverandre, uro fordi han virker nedbrutt og holder faren på avstand.
Søsknene må bli kjent med hverandre på nytt. Etter hvert åpner de seg litt opp for hverandre og forteller vonde ting som ikke andre har fått vite. De hjelper hverandre. Denne tilliten og den enkle, rettfram måten de forholder seg til hverandre på er så flott beskrevet.
Glory får etter hvert vite at Jack er ateist og altså har forlatt farens og resten av familiens livssyn. Dette kommer på toppen av annerledesheten han alltid har følt på, det å ikke være en del av dem. Han strever med å være ærlig om hvem han er og på samme tid vise hensyn.
Glory sier:
"I think I like your soul the way it is."
Jacks hjemkomst er ikke uten vanskeligheter og tilbakeslag - ryktespredning i landsbyen, rotbløyter og nye skuffelser -, men de oppnår likevel en slags fred med hverandre og kanskje også seg selv.
Selv om boka ikke endte helt som jeg ønsket meg, er det en naturlig slutt på den og visse spørsmål som blir besvart.
I mai fikk jeg høre et irsk band, We Banjo 3, synge sangen This is home. Jeg kjøpte plata med sangen på og har hørt på den en del siden. Og i dag kom jeg på at refrenget faktisk illustrerer Jacks historie veldig bra. Her kan du se hele teksten, og på YouTube er det et opptak av sangen.
Cause I'm home
and I'm looking for release
from the demons
from the demons chasing me
cause I'm home
but I'm as cold as a stone
I'm home, but yet I feel alone
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar