Baksjå og framsjå: september

Høst i Ål.

Bilen min (Sølve) har nettopp fått vinterdekkene på, og jeg må innse at sommeren godt og vel er over. Det er tid for å oppsummere årets første høstmåned. September var blant annet:

• to dager med Barnebokfestival i Oslo! Forfattere, unger, formidlere.
• studietur til Tøyen, hvor barne- og ungdomsbiblioteket Biblo Tøyen var det store. Så mye fantasi mellom fire (pluss pluss) vegger!
• min første konsert noensinne med vokalgruppa The Real Group, i Kongsberg. Hørverdig, selv om det må innrømmes at det var litt vemodig med bare ett originalt medlem på scenen!  
• flere timer med filmhistorie på DVD (The Story of Film). Særlig velkomment å se hvor mye som faktisk har skjedd utenfor Hollywood de siste hundre årene - og fokuset lå på de kunstneriske/filmtekniske og nyskapende aspektene ved filmene.

På denne bloggen var det som vanlig sparsomt med aktivitet, men jeg blogga i det minste om internettets fristelser og gleder.

Lest


Jeg leste i alt 18 bøker i september; som vanlig ganske variert i sjanger og målgruppe.

Romaner 
Farvel til Eddy Bellegueule av Edouard Louis var månedens selvbiografiske, om en ung mann som vokser opp som feminin og homofil i nåtidens Frankrike, til forvirring for sine foreldre og spott for omverdenen. Av og til måtte jeg sjekke at dette faktisk foregikk på 2000-tallet og ikke for femti år siden. Ellers leste jeg en krimbok, min første av Hjorth og Rosenfeldt: Dødens disippel. Jeg må si at jeg likte hovedetterforskeren, Sebastian Bergmann, dårlig, og syntes det skortet mye på realismen (stikkord: oppsøking av tidligere elskere i fare), men. Det betyr vel bare at dette ikke er min type krim.

Sakprosa

Manifest forlag, 2016

Veninna til søstera mi tek meg i handa og klemmer meg, medan ho seier lågt inn i øyra mitt:
- Eg tenkje på deko. 

Jeg hadde gleden av å lese Sorg: ei lita bok om å vere lei seg av Kristian Fjellanger. Forfatteren har tidligere skrevet Feit  (som jeg en gang i tida fant sammen med et kjekspapir). Jeg likte den boka veldig godt, så det var lett å plukke opp Sorg. Pappas død er utgangspunktet her. Boka er (som den første) personlig, lettlest, informativ på en morsom måte trass i det alvorlige temaet (blant annet med lister over musikk/ filmer/ bøker å sørge til), og ei sånn bok jeg får lyst til å ha i bokhylla hjemme.    

Verdas viktigaste bok av Nathalie Simonsson er noe så nytt og spennende som en seksualopplysningsbok for ungdom på nynorsk! Den er oversatt fra svensk. Fargerik, fin og informativ. Jeg savnet én ting: et fåtall av guttene på oppslagene inne i boka framstod som særlig maskuline i kropp og stil. Det er utrolig viktig å få fram mangfoldet i en tid med et så stort kropps- og kjønnsrollepress. Men i mangfoldet hører også de trente "fotballkroppene" og det utprega mannlige med.

Mario Balotelli forklarer Europa av Peder Samdal ble jeg nysgjerrig på etter å ha vært på Barnebokfestivalen, hvor forfatteren var med i en debatt om faktabøker for ungdom. Og JA! denne boka anbefaler jeg gjerne, både til fotballglade ungdommer og de som "bare" er interesserte i å vite mer om historien og samfunnsutviklingen i Europa! Idrett kan på sitt beste skape samarbeid der krig og konflikter herjer, og det får Samdal fram på en flott måte. Jeg lærte mye nytt. Ett spørsmål: tittelen er forvirrende. Balotelli blir introdusert først mot slutten av boka, og hvorfor er det nettopp han som "forklarer Europa"? ("Fotballspillere forklarer Europa" har ikke helt samme schwungen?)

Grafiske romaner
I tillegg til å lese Habibi av Craig Thompson om igjen, fikk jeg følge verdens eneste pakistanske jentesuperhelt på videre eventyr: Ms. Marvel av Willow Wilson. Fremdeles veldig bra, fin blanding av realistisk drama og det overnaturlige! Mye minner meg om en heltinne jeg tidligere var veldig opptatt av; også hun var dratt mellom hverdagslige problemer og rollen som verdens redningskvinne.

Ungdomsbøker
Tor Fretheim er en av de veldig få i Norge som skriver ungdomsbøker med en homofil forteller. Det har han også gjort i den nye og ganske korte romanen Leons hemmelighet, som jeg leste som ebok. Ellers leste jeg avslutningen av den gode, gamle Alexandria-serien til Jon Bing og den nye dystopien Markspist måne av Sally Gardner. Denne siste er ganske så dyster! Og tegningene av rotten og larvene... ekkelt. Men god bok. Les gjerne NRKs anmeldelse her. 

Hvileløs av Tina Trovik begynner med et overnaturlig mysterium, og så blir det etter hvert en riktig så fengende krimhistorie. Den er preget av 90-tallsnostalgi, fordi gutten som spøker i fortellinga døde på 90-tallet... og fordi forfatteren lengter tilbake dit? Ellers virker den aktuell og ser ut til å treffe iallfall en del av målgruppa (anmeldelser på Uprisen).

Mangschou, 2016

Så var det Som om jeg var fantastisk av Sofia Nordin. Nordin var også en av forfatterne på Barnebokfestivalen, og hun fortalte om slutten på serien om Hedvig, Ante og Ella. Jeg var litt skeptisk til at tredjeboka skulle fortelles av personen jeg helt klart likte minst, men... hvorfor ikke? Det går fint an å gli inn i Ellas verden, Ella som alltid vil videre, er nysgjerrig, som ikke finner roen. Hun som vil til Umeå for å finne flere overlevende etter pesten som rammet Sverige. Og finner noe annet, blant annet et forferdelig dilemma.

Nå og da våkner jeg med et rykk og blir redd for at jeg har sovet kjempelenge, kanskje i flere dager, sånn at Nora har rukket å dø. Men så hører jeg den surklete pusten hennes igjen. Likevel føles det som om ensomheten og tomheten utenfor teltet har sneket seg enda litt nærmere. 


Barnebøker

Jeg leste den sprø Demontannlegen av David Walliams, som minner mye om Roald Dahl i sine viltre påfunn (og tegningene til Tony Ross), men er hakket mer sentimental. (Jeg hadde med meg boka til en fjerdeklasse og begynte bokpraten med å spørre om noen var redde for tannleger? Det var de ikke!)
Det spøker for superbitchene av A. Audhild Solberg ble det også tid til, og jeg suste gjennom Kryptalportalen av Bobbie Peers - andre boka i den spennende serien om kodeknekkereksperten William Wenton. Starten på serien gav meg en følelse av noe nytt; jeg syns kanskje at andreboka går litt i samme spor og har mer action enn den fantasien jeg likte så godt. Likevel... jeg leser gjerne fortsettelsen!

Best i 2016?
Av månedens bøker vil jeg trekke fram Samdals fotballbok. Sorg gir den hard konkurranse. Som om jeg var fantastisk kan høre med i "mest etterlengtet fortsettelse"-kategorien!

Framsjå i oktober (og litt til november):
I dag fikk jeg en intens anbefaling fra en låner på biblioteket: les Jeg er Pilegrim av Terry Hayes! Og det har jeg tenkt å gjøre. Når jeg har lest ferdig Arv og miljø av Vigdis Hjorth, som jeg har blitt ganske så berørt av. Ellers er det snart på tide å varme opp eller iallfall forberede seg mentalt til skriveprosjektet NaNoWriMo, som jeg denne gangen VIL få gjennomført i november! Jeg har til og med bestilt rom på et historisk loftsrom i Flåm for inspirasjonens skyld. Så i måneden etter denne blir det nok minimalt med lesing utover det jeg skriver selv. Håper jeg. Er det noen andre her som er med på det prosjektet, kanskje?