Da da dadada da da da... (mer Harry Potter)

Little, Brown, 2016

A busy and crowded station, full of people trying to go somewhere. 
Amongst the hustle and bustle, two large cages rattle on top of two laden trolleys. They're being pushed by two boys, JAMES POTTER and ALBUS POTTER. Their mother, GINNY, follows after. A thirty-seven-year-old man, HARRY, has his daughter LILY on his shoulders. 

ALBUS
Dad. He keeps saying it. 

HARRY
James, give it a rest. 

JAMES 
I only said he might be in Slytherin. And he might, so... (off his dad's glare) fine. 


Slik starter Harry Potter and the Cursed Child Part 1 and 2. Jeg hentet den på postkontoret i går etter jobb og leste den ferdig i løpet av kvelden! Det er sjeldent mulig med ei Harry Potter-bok. Men så er også denne ganske kort, og i teatermanusformat. (Jeg har også lest litt i den lengste og femte boka i det siste og må si at kort er helt ok; Rowling kan bli en smule omstendelig.) Det todelte teaterstykket, som Jack Thorne har bygd på en fortelling skrevet sammen med J.K. Rowling og regissør John Tiffany, spilles nå i London.

De som har lest bøkene og/ eller sett filmene vil skjønne at denne åttende boka starter der epilogen i Harry Potter and the Deathly Hallows (Harry Potter og Dødstalismanene) slutter: nitten år etter den store kampen hvor de overvant Voldemort. Harry og Ginny har altså fått tre barn og skal sende sitt mellomste, Albus, til Hogwarts for første gang. Albus gruer seg. Hva hvis valghatten sier at han skal være i Slytherin?

Og det gjør den faktisk. Jeg kan røpe det, for det skjer såpass tidlig i stykket og har mye å si for resten av fortellingen. Det blir aldri forklart hvorfor han havner i dette huset, men i praksis betyr det at han føler seg veldig utenfor og annerledes på skolen.
I løpet av tre år utvikler Albus seg til å bli - ikke en slem og hovmodig magiker, som de verste i Slytherin - men en innbitt og ensom gutt som får et ganske anstrengt forhold til faren. Bare Scorpius, sønnen til Harrys tidligere erkefiende Draco, gjør at Hogwarts er verdt det. Allerede på toget til skolen blir de venner, mot alle odds. (En "bromance", som Morten Olsen Haugen så treffende kaller det i Aftenposten-anmeldelsen. NB, anmeldelsen inneholder en litt uheldig spoiler.)

Albus, som er desperat etter å gjøre noe heltemodig, stjeler en tidevender sammen med Scorpius og reiser tilbake i tid for å redde Cedric Diggory (som døde i fjerde bok). Og så begynner problemene.

For det lønner seg ikke å trikse med tiden. 

Jeg elsker alternative historier. Hva ville skjedd hvis sånn og sånn? Det minner litt om fanfiction, hvor hvem som helst kan dikte rundt elskede historier fra bok eller film (ofte tro mot originalens univers, men av og til ganske fantasifullt). Men her er det altså selveste Rowling som har diktet rundt. Forestilt seg hva som vil skje i framtiden, og hva som kunne skjedd hvis fortiden ble endret på ulike måter.
Hvem dør, og hvem overlever? Hvem finner en alternativ partner, og hvem blir gående alene? Hvem får en helt annen jobb? Hvem utvikler seg på en ny og kanskje skremmende måte - på grunn av noe Albus og Scorpus har gjort? Blir trollmannsverdenen helt omgjort?
Det er fascinerende.

Det er også litt sårbart. Tidsreiser har sin egen logikk der fortelleren må holde tunga rett i munnen, eller pennen rett i hånda. Det hender jeg leser noe jeg stusser på, ville det egentlig skjedd? Ville ikke heller...? Og når de prøver å gjøre ting godt igjen, vil vel ikke alt bli fullstendig som før? Hm.
Men det ødelegger ikke min opplevelse av boka. Jeg likte den. Av og til veldig godt. Mimret. Traff mine yndlingskarakterer igjen. Fikk vite nye ting om dem. Så dem dels på en ny måte, særlig Harry. Han framstår ikke bare som sympatisk.

Formen på fortellingen er veldig enkel. Den er en klar kontrast til romanene og føles av og til for overfladisk til det til tider dystre innholdet. "Dette er mørkt" tenkte jeg flere ganger, særlig i beskrivelsen av far og sønn Potter. Jeg regner med at teaterstykket vil gi et ganske annerledes og sterkere inntrykk.

Men alt i alt: også boka er verdt å gjøre seg kjent med. Kanskje til og med som jeg: kjøpe. Den kommer selvfølgelig på norsk etter hvert - i oktober, med navnet Harry Potter og barnets forbannelse.


Forresten, i jakten på videoer med Hedwigs tema (jamfør tittelen på dette innlegget) fant jeg denne fanvideoen med en ganske så proff prolog. Om den første James Potter, altså Harrys far, og hans venner. Ta deg gjerne tid til å se den!