Baksjå og framsjå: november

Dette likte jeg!
Sommerhilsen fra illustratøren Hans Jørgen Sandnes
(Detektivbyrå nr. 2 mm.) på Bokmessa i Hallingdal.

Det er tid for oppsummering av forrige lesemåned. November var:

• utenlandslesing (ei bok gjorde jeg faktisk ferdig i løpet av en kveld/formiddag i Larnaca på Kypros), 
• et par fagbøker som gjorde stort inntrykk, 
• ei bunke med ungdomsbøker som kom til biblioteket, mange på en gang, og selvfølgelig må man jo lese dem - særlig når det er fortsettelser på serier man likte.

November brakte også med seg siste film i Hunger Games-serien (Dødslekene); så da ble det en kjapp titt i siste boka på nytt. Likte filmen godt, heldigvis, enda bedre andre gang jeg så den.


 

Jeg leste i alt 19 bøker i november, og da er jeg over 200-tallet for 2015! (207 bøker). Skummelt.

Jeg blogget i forkant av turen til Kypros og etter å ha lest to norske klassikere.


Ellers leste jeg blant annet:

• Billy Straight av Jonathan Kellerman, den før nevnte boka lest på et leilighetshotell (og på stranden) i Larnaca. Husker at Billy Straight var en hjemløs, leseglad (!) gutt som fikk se noe han ikke skulle sett i Hollywood - et mord. Ja, og den drepte var ei pen dame. Skurken viste seg vel å være den jeg hadde trodd, men det kom en finte helt mot slutten. Intens spenning.

• Vingebelastning av Helga Flatland. Lånt fordi jeg likte Bli hvis du kan, reis hvis du må (med fortsettelser) så godt. Denne er ingen kollektivroman, men har én hovedperson, Andreas på 30. Han har blitt sykemeldt etter en ulykke og blir så "psykemeldt" - for fins det ikke ting han egentlig burde bearbeide på tross av at han lever et vellykket liv? Jeg som leser ble ikke helt venner med Andreas, og kanskje ikke det var meningen heller? Jeg tror helt klart at bloggeren på Artemisias Verden likte boka bedre enn jeg.

• Det som en gang var jord av Simon Stranger. Denne gjorde inntrykk; det er ei enkel og kort

  

  Tiden, 2015

  fortelling om en moderne familiefar som lever et liv i frykt og begrensninger og blir involvert i utgravingen av en tunnel under en høy mur. Og i ett tilfelle, våpentrafikk. Er vi på Vestbredden? Kanskje. Boka blir aldri stedfestet. Så vi kan forestille oss at det kunne skjedd i en by i Norge. Bombingene. Grensekontrollene. Mangelen på mat og medisiner, og også luksusartikler og kulturtilbud. For fortelleren og kjæresten hans vet hva det vil si å ha mer enn nok. De har bare mistet det.

• Kjære Rikard av Lene Ask. Tegneserieroman om et norsk misjonærbarn og brevskrivingen hans med faren, som er med sin nye kone på Madagaskar. Boka bygger på virkelige brev fra slutten av 1800-tallet. Faren skriver utfyllende og kjærlig, og virker ganske forbauset over at ikke sønnen svarer med det samme engasjementet. Vi skjønner, særlig på tegningene, at gutten ikke har det bra på barnehjemmet. At han føler seg forlatt. Men det kan han ikke fortelle, når faren trenger fokus på det han skal gjøre som misjonær...
  Fin historie! Litt vanskelig å tyde håndskriften (den er autentisk) av og til.
  NRK lagde en reportasje om boka.

• Hvem drepte Birgitte Tengs? av Bjørn Olav Jahr. Jeg husker Birgitte-saken godt fra 90-tallet. Birgitte var på min alder da hun forsvant. Jeg mener å huske at jeg trodde - som folk flest - at fetteren virkelig var den skyldige. Så har jeg fått med meg at det var en fabrikkert tilståelse, men aldri visst hvordan det egentlig skjedde. Og her er historien, full av fakta og på samme tid følelsessterk. Den er ikke så mye fortellingen om Birgitte, mer om fetteren og hvordan han ble lurt til å tro at han hadde voldtatt og drept sin egen kusine. I praksis dømt - og fremdeles straffet for det etter alle disse årene. Det er lett å bli bittelitt skeptisk til norsk politivesen og rettsvesen etter å ha lest boka. De har nok lært av saken, håper vi? 

• Men så ille som Italia er det vel ikke? De modige: italienernes opprør mot mafiaen av Per

  

  Spartacus, 2015

  Kristian Aale var også utrolig sterk lesing. Og optimistisk, iallfall hvis en tar i betraktning de italienske styresmaktenes oppgjør med forbryternettverkene. Det nytter når tøffe privatpersoner tør å kjempe! (Men når en vet at mafiaen er tilpasningsdyktig og nå gjør det sterkt i andre europeiske land, som Tyskland? Ikke så optimistisk på våre vegne.) En av de jeg snakket med på turen til Kypros hadde faktisk flyttet fra Sofia, Bulgarias hovedstad, blant annet på grunn av en veldig aktiv mafia.

Og så var det ungdomsbøkene. Jeg leste ni 2015-titler; flest norske, men også en oversatt (La det snø av John Green m.fl., som nok skaper skikkelig julestemning for den som er i romantisk modus.) Overvekten av bøkene var moderne drama, men jeg fikk også en grøsser med historiske innslag (Glimt av Tor Arve Røssland), en kontrafaktisk roman om hva som ville skjedd i et ekssovjetisk Norge (1992 av Jon Ewo) og en fantasy fra helt andre verdener (Evna av Siri Pettersen, siste bok i serien om Ravneringene! Bra slutt som jeg gjerne kunne fått mer ut av med bok 2 friskt i minnet!)

Gyldendal, 2015

Ungdomsboka som skremte meg mest, uavhengig av sjanger, var #alfahann av Jan Tore Noreng. Her går hovedpersonens liv over styr etter en kjærlighetssorg; de anabole steroidene tar overhånd og han drar flere med seg ned i gjørma. Den som irriterte meg mest, var Fire minutter på overtid av Thor Soltvedt; jeg er fristet til å kalle den dårlig håndverk. Den som var vanskeligst språklig men likevel fascinerende, var Alle utlendinger har lukka gardiner av Maria Navarro Skaranger.

Ellers ble det to barnebøker som var positive lesemøter. 10000 timer av  Ingvild Nielsen handler litt om fotball, men mer om vennskap og ikke minst: det å ikke la seg herse med, men våge å gjøre det en har lyst og samvittighet til. Og ikke bli motløs av en helt utrolig surrete pappa. Superbitchene driter seg ut av A. Audhild Solberg var en fin fortsettelse på boka som kom i fjor og ble kjempepopulær.

Kunne noen av disse blitt Best i 2015?
Strangers roman er en god kandidat av romanene. De to fagbøkene er vanskelige å velge mellom, så setter dem opp begge to. Og så kanskje Evna som fantasy/ avslutning på serie?

Hva skjer i desember hos Lesehesten?

• Avslutninga av leseåret! Jeg har lyst til å bruke mindre tid på bøker i desember enn andre nyttige og interessante aktiviteter. Men noen bøker står i hylla og ber om å bli lest og så nevnt her med et par ord, i det minste.
• Et jobb-oppdrag med bokprat om norsk litteratur fra 1900-tallet blir til lesing av en klassiker og en nyere norsk roman. Bedre sent enn aldri.
• Jeg bet meg særlig merke i ett trist element i flere av årets norske ungdomsbøker; det er mulig det kommer et innlegg om det.
• Jeg har lyst til å lage meg noen lesemål igjen for 2016. Hva er dine?    

I år ble det ingen julekalender på bloggen. Men jeg kan jo gi deg som leser et godt tips som bot på såret?
Hvis du vil mimre om gamle bøker, for eksempel julebøker, er Bokhylla nettstedet å besøke!

Nasjonalbiblioteket