Baksjå og framsjå: oktober

Etter UG i Larvik fikk jeg tid til å gå rundt i byen, og fant - poesi.
 "Visst har det blivit kaos i tidens lopp,
men så länge der finns ungar så finns det hopp." (Vreeswijk)

Her er andre del av skippertaket for å komme a jour med månedsoppsummeringene på bloggen. Når det går så lang tid fra en leser bøkene til en skriver om dem, er det dessverre en del leseminner som forsvinner, men hovedinntrykket eller følelsen jeg fikk står iallfall igjen. Og det er kjekt å ha en oversikt for seg selv med mer enn tittel og forfatter. Så her kommer noen ord om oktoberbøkene hos Lesehesten fra Sørlandet! (Oppsummeringa for september er her.)

Måneden var preget av mye jobbreising. Først med Ungdomsbokgildet x 2, før omtalt og som sagt streamet her. Like stas å være med som året før! Det er noe med det å få ekstra trening i formidling - og formidling for andre voksne formidlere, som dette jo er. Vi fikk til og med innspill fra ungdommene selv denne gangen (i Drammen) på et utvalg av bøkene vi snakket om. - Så var jeg på to dagers organisasjonsmøte for Norsk Bibliotekforening på Gardermoen, toppet med privat bursdags-/Halloweenfest i Oslo!
Og reising for meg (dvs med tog eller fly) betyr jo bøker, så sant jeg ikke prater med kjente eller ukjente. 18 bøker kom jeg igjennom i oktober (til sammen blir det 188 siden nyttår). Først og fremst er det nettopp ungdomsbøkene jeg vil huske. 

Jeg blogget om ei bok denne måneden, Soloppgang av Victoria Hislop. Faktisk - da jeg selv kom til Kypros nå i november (mulig at jeg skriver mer om det senere), var den første kyprioten jeg møtte - taxisjåføren som stod på flyplassen med navnet mitt på en plakat - en flyktning fra Famagusta. Sterkt! 


Ellers leste jeg blant annet:

• Mine fem år som far av Bjarte Breiteig. Roman om "husfar" og forfatter som blir mistenkt for overgrep på ekskjærestens lille datter. Martin har omsorgsevne, men også behov for nærhet og anerkjennelse som han egentlig ikke har krav på. Ikke trivelig lesning, men godt skrevet. Valgt å lese på grunn av fortellerens (og forfatterens) kristne bakgrunn, men dette var ikke et viktig tema.
  
• Will Grayson, Will Grayson av John Green og David Levithan. Den mørkeste boka jeg har vært borti fra disse forfatternes hånd, men verdt å lese! To gutter med samme navn møtes på grunn av et nettdatelureri. En homofil, enda i skapet, dypt deprimert. Den andre heterofil, ofte forelsket men innstilt på å ikke la seg berøre av noe(n). Og digre Tiny, som skal lage skolemusikal om seg selv og sine besettelser, binder alt sammen.
  
• Katakombens hemmelighet og Skatten fra Miklagard av Tom Egeland. Bok 1 og 2 (frittstående) i spenningsserie om Robert på fjorten. Kjenner igjen mytologiske og historiske tema som ligner Bjørn Beltø-verdenen (Egelands voksenthrillere), men Robert er en ganske gjennomsnittlig tenåring med bare litt ekstra nysgjerrighet og rettferdighetssans. En ung Indiana Jones? Dramatisk blir det iallfall.
  
• Reddet av P.C. og Kristin Cast, avslutningen av House of night-serien. Vampyr- og gudinnedramatikk. Spenning til nesten siste slutt med en litt uelegant avslutning.
  
• Enda en avslutning: Blod av mitt blod av Barry Lyga, tredje boka i I hunt Killers-serien. Den blir så mørk den kan få blitt, selv når en tar i betraktning at hovedpersonen er sønn av en massemorder. Det blir lagt opp til en grusom overraskelse for Jazz; jeg kan igrunnen ikke si noe mer uten å spoile! Jeg liker fremdeles serien, men blir dette dratt for langt og blir det for ekkelt?
  
• Spring så fort du kan av Sofia Nordin. Imponerende fortsettelse av dystopien som kom i fjor og som var en av mine klare favoritter. Hvis du ikke har lest førsteboka kommer det en SPOILER her: jentene er ikke alene i verden etter det omfattende virusangrepet. Gutten Ante lever. Og to jenter pluss en gutt blir - ja, hva da? Spenninger mellom jentene. Grublerier rundt kjønnsroller og forventninger på flere plan. Forvirringer og forviklinger midt i kampen for å overleve. Men ikke masete, det er troverdig og intenst!

Gyldendal, 2014

• Populær av Maya van Wagenen. Denne hadde jeg gledet meg lenge til å lese! Forfatteren skriver om sin egen forvandling fra sær nerd til populær på skolen. Og hvordan klarte hun det? Først og fremst gjennom å øve seg i å bli synlig og våge å være annerledes! Alt med utgangspunkt i ei selvhjelpsbok fra 50-tallet. Det jeg vil huske best er scenen der hun utfordrer rangordninga i kantina og setter seg der hun vil, tross protester fra stort sett alle.
  Boka er fristende og enkelt lagt opp og forvandlingen dokumentert med fotografier. 
  
  
• Gresshoppejungel av Andrew Smith. Dette er ungdomsboka som UG-leser

  

  Aschehoug, 2015

  Stig Elvis Furset mente det ville bli umulig å finne en parallell til ("har du noe som ligner?"). Og jeg skjønner det! Den er rett og slett noe for seg selv. Den har det meste: originale idéer (hovedidé: digre, kåte knelere overtar jorden), likandes karakterer (hovedperson med venner), ikke fullt så likandes karakterer som får sin straff, sitte ytterst på stolen-dramatikk (etter en lang oppbygging av spenningen) og en del humor. Og vennskap. Og kåtskap. Og samfunnskritikk. Og for å prøve meg med en parallell: American Gods kunne kanskje foreslås til en moden leser som liker denne?  
  
• Pinocchio av Carlo Collodi; denne skal brukes i et opplegg for en barnehage på jobb. Hadde aldri lest hele teksten før, og selv om den er ganske så moralistisk, ser jeg også hva som kan fenge ungene: magien, dramatikken og de sterke følelsene. Og faktisk, når jeg sjekker mot Disney-versjonen (jeg leste først den originale), er det bare små endringer! Jeg vet ikke hva det sier om originalen, men...
  
• Du og jeg av Katarina von Bredow. Ja! Ei slags parallell bok til Hun og han, som jeg skrev om her. Denne gangen er det min yndlingskarakter Andreas som skriver. Om hvordan det er å være forelska i nabojenta Alicia, som bare overser ham når de er på skolen fordi han ikke er kul nok. Om å oppdage at en forelder svikter og har hemmeligheter. Hvordan dette påvirker hans eget liv og måten han ser på seg selv på. Men midt i alt er han ærlig og har en sterk rettferdighetssans som jeg har sånn sansen for! Selv om personene går på barneskolen, vil også ungdomsskoleelever kjenne seg igjen i problematikken, helt sikkert. 
  
• Luridiumstyven av Bobbie Peers. I skrivende stund (starten på desember) lansert som den nye norske "Harry Potter", solgt til mange land og med filmplaner! Men jeg leste boka før jeg visste dette. Og kjente med det samme jeg begynte at her var det muligheter for et internasjonalt marked. Sannsynligvis er det bevisst valg fra forfatteren at hovedpersonen har et engelskspråklig navn og hovedhandlingen er lagt til England. Og deler av boka får meg til å tenke på Tunneler-serien, Percy Jackson og andre actiondrevne og mystiske fortellinger. Er den original nok til å slå an stort? Det ville jo vært stas med en ny norsk barnebestselger!
  
  Forresten:
  VGs anmelder syns språket blir for banalt. Det tror jeg faktisk ikke at jeg reagerte på. Oftere reagerer jeg på det hvis en ung hovedperson bruker for gammeldagse eller avanserte uttrykk - ikke bare i dialog, men også i tankene. Barnebøker har stort sett alltid en barnesynsvinkel, men hvor avansert språk har egentlig en gjennomsnittlig tolvåring? Men må det bli dårlig for å bli realistisk?
  
  Noen andre som har synspunkter på det?

Kunne noe av dette blitt best i 2015? Ja, jeg fant faktisk mye jeg likte denne måneden. Hislops Kypros-roman (beste roman?). Ungdomsbøkene til Nordin, van Wagenen og Smith. Barneboka til Bredow, muligens den til Peers.