Klassiske reiser inn i eventyret, del 2: Ole Brumm

Her kan du lese om den første delen av den klassiske bokreisen. Den boka jeg skal fortelle om nå passer helt klart for Mindre Mennesker enn den første, men også Store Mennesker kan lese den, selvfølgelig.

2. Ole Brumm

Gyldendal Tiden, 1998

Jeg er født på slutten av 70-tallet og har først og fremst forbundet Ole Brumm med den lyse, varme radiostemmen til Thorbjørn Egner. Han oversatte A. A. Milnes bøker i forkortet versjon på 50-tallet (den første norske ved Rikka Deinboll kom i 1932) og framførte dem på Barnetimen for de minste. Men i 1993 kom en ny og mer autentisk oversettelse ved Tor Åge Bringsværd og Marianne Koch Knudsen, og det er fra den tekstene i Min første bok om Ole Brumm er hentet. 

En dag da Brummbjørnen ikke hadde noe annet å gjøre, så tenkte han at han ville gjøre noe, og så gikk han til Nøffs hus for å se hva Nøff drev på med. Det var snøvær, og det snødde hele tiden mens han labbet gjennom den hvite skogen, og Brumm tenkte med seg selv at Nasse Nøff sikkert satt foran peisen og varmet tærne sine. Men til sin store overraskelse oppdaget han at døren var åpen, og jo mer han kikket etter, jo mindre Nøff var det å se. 
"Han er ute," sa Brumm, "det er det han er. Han er ikke inne. Da blir jeg nødt til å gå en rask Tenketur alene. Fillern."
Men for å være helt sikker, banket han hardt på døren... og mens han ventet på at Nøff ikke skulle svare, hoppet han opp og ned for å holde varmen.  

I dette første avsnittet av boka finner vi eksempler på mange av særtrekkene ved denne bokserien.

1. Naive og komiske, men hjertegode personer. Brumm, for eksempel, er vel en bjørn med liten forstand, men har både matlyst og omsorg.
2. Mange gjentakelser av ord og setninger, noen ganger gjentakelser med en liten vri som en såvidt får med seg og som kan sette ting på hodet.
3. Nye og artige ordsammensetninger og grammatiske nyskapninger ("jo mindre Nøff").
4. Viktige Ord får Æren av Stor Forbokstav. (Er det ikke slik, da, at det lille av og til blir stort? )
5. Misforståelser skaper situasjoner hvor Pussige Hendelser og Store Tanker oppstår. (I denne situasjonen har faktisk Nøff og Brumm gått forbi hverandre og venter på hverandre på hvert sitt sted.)
6. Vennene tar initiativ til å gjøre ting sammen. 


Hva er moralen, da? Kanskje den kan sammenfattes i disse ordene: 


Det er viktig å ikke Gi Opp og å holde seg Varm, og huske at Redningen er Underveis. (min sammensetning!)


Eller (spoiler av slutten, s. 79):

"Tigergutt er i virkeligheten grei," sa Nasse Nøff dovent. 
"Selvfølgelig er han det," sa Kristoffer Robin. 
"Alle er i virkeligheten," sa Brumm. "Det tror i hvert fall jeg, men jeg har kanskje ikke rett."
"Jo, det har du, Brumm," sa Kristoffer Robin. 

Kanskje ikke det var noen tilfeldighet at Kardemommelovens far var den som fortalte om Ole Brumm med venner?