Senere ble jeg slukt inn i steinalderverdenen til Åse Gyrid Solli (Under helleren), middelalderverdenen til Vera Henriksen og jeg vet ikke hva. Fortida fascinerte meg. Menneskene levde på en annen måte, og de hadde på mange måter andre valgmuligheter og andre dilemmaer og måter å tenke på - men de var mennesker. Med følelser jeg kunne kjenne igjen, eller forestilte meg at jeg ville komme til å kjenne en gang.
Nye historiske romaner mynta på ungdommer er sjeldne i Norge i dag. Men noen dukker opp. I dag hadde jeg ei lita reise tilbake til denne fortida, med Atle Nielsens ganske så nye vikingserie. Den første boka heter Hedenske menn. I forbindelse med utgivelsen av andre boka har den første kommet med ny layout, noe jeg tror den tjener på.
 |
| Schibsted, pocket 2013 |
Så møter vi Ingrid, en trettenåring fra Jylland; hun rømmer fra frankerne som har drept faren hennes med øks etter en tvangsdåp. Senere kommer hun til Oster i Norge, og der bor hovedperson nummer to, bondesønnen Torgeir. De to faller snart for hverandre, og etter hvert får Torgeir en spesiell sjanse til å "hjelpe" henne: han skal være med et skip til Northumbria (område i dagens England) for å overfalle en kristen borg og hevne faren hennes.
Moderne lesere, iallfall voksne, vil snart skjønne at den kristne "borgen" er et kloster, og at disse fiendene ikke er av det krigerske slaget som vil innføre Hvitekrist-troen med sverd i hånd. Og etter hvert får vi også se hvordan klosterbrødrene lever. At de i tiden før angrepet lever i frykt, fordi noen av dem har sett et uvanlig tegn på himmelen, men de prøver å leve som vanlig i gudstjeneste og hardt arbeid. Så skjer det...
Og dilemmaet fra starten blir gjentatt, bare med motsatt fortegn. Vold er aldri svaret!
Jeg levde meg lett inn i historien. Jeg kjente igjen visse temaer og karaktertyperer fra andre historiske bøker jeg har lest - du har helten, jenta han er forelska i, samt hjelperne og fiendene - for eksempel den slemme gutten, her Eirik, som gjør livet farlig for Torgeir. (Eirik er mørkhåret, Torgeir og Ingrid lyshårete, en detalj jeg ikke helt vet om jeg liker, men jeg velger å glemme det.) Fortellinga er spennende, og budskapet er utrolig viktig.
Anbefales.
Dere skal få et lite utdrag til slutt, fra side 98:
Store offer? Det var det Torgunn hadde sagt. Vær klar til å gjøre store offer! Hvor store offer da? Han så på hesten sin og ropte på den. Den kom luntende bort til ham. Han stakk til den litt friskt gress og klappet den på mulen. - Før de ofrer Thorir får de ofre meg, sa han stille til seg selv og hesten.
4 kommentarer:
Vikingtida er veldig spennende synes jeg. Er glad i egentlig all slags historie. Husker jeg så Sigurd Dragedreper da jeg var yngre, men det var selvfølgelig noen år etter filmen kom ut siden jeg er født samme året, i 89 :)
Fin tekst, Synne! Du er inne på noe når det gjelder hva som kommer ut beregnet på ungdommen. Og utvikling på det området.
Jeg tror ikke at jeg var i nærheten av din historieinteresse, men noen epoker var litt spennende. Jeg husker ikke engang om jeg så hele Sigurd Drakedreper, men jeg husker at jeg var "skikkelig opptatt av den" ... Det samme gjaldt "Håkon Håkonsson".
Så har du tegna litt, også - i voksen alder også? Spennende. Jeg tegna mye som barn, men nesten ingenting i ungdommen og videre helt til nylig. Kjekt at yngstesønnen er så glad i å tegne, for da har jeg "blitt dratt i gang igjen". Som barn ble det noen "hedenske krigere", selv om Teenage Mutant Ninja Turtles og fotballspillere var favorittmotivet :p Ikke blitt noen vikinger nå, men derimot et par skjeggete sjømenn.
Ha en malerisk(?) aften!
Kan ikke påstå at jeg har malt eller tegnet mye de senere årene, nei! Måtte gripe sjansen til å drodle litt da vi hadde tegneseriekurs for åttende trinn noen år tilbake. Drodling er det jeg er flinkest til i den sjangeren;)
Ja, hvorfor er ikke fortida interessant lengre? Nå er det framtida eller ei tenkt framtid som gjelder:)
Legg inn en kommentar