mandag 24. mars 2014

Hva er galt med Divergent-plakaten?






Jeg har for lengst bestemt meg for å ikke se filmen Divergent. Det er flere grunner til det.


  • Jeg likte selve bokserien så godt at jeg ikke vil la filmen spolere denne opplevelsen. For det kan fort skje. En av mine første tanker etter å ha lest første bok var "her skal jeg spare på mine bilder i tankene". 
  • Jeg kunne ikke unngå å se traileren fordi den, naturlig nok, kom før kinofilmen Opp i flammer (Dødslekene 2). OK. Jeg blundet vel så godt jeg kunne når jeg skjønte hva dette var? Men de små klippene jeg fikk rakk å ødelegge en del. Hovedpersonene lignet ikke på mine bilder i det hele tatt; miljøet rundt passet forsåvidt, men.
OG ikke minst:
  • Plakaten, den offisielle, gir meg en pekepinn på hvordan filmen er og hvilken vinkling den har.
På plakaten står hovedpersonen Tris vendt vekk fra oss, i en framoverlent stilling. En kan tolke det som om hun er på vei til å hoppe fra taket, noe som ville vært naturlig etter boka, men hvorfor ser hun da til siden? Hun burde sett ned, eller kanskje rett fram med lukkede øyne fordi hun er klar til å bare la seg falle. Jeg tipper at hun står vendt til siden fordi en skal få fram ansiktet hennes OG den fine kroppen med formene og det flagrende håret samtidig. Ansiktet er forresten ganske uttrykksløst. Hva foregår egentlig inne i det pene hodet hennes akkurat nå? Ikke lett å si.

I forgrunnen poserer Four, den mannlige bipersonen. (Ja, han er faktisk biperson. Han har veldig sjeldent synsvinkelen i bøkene, og selv om historien hans er interessant og fascinerende nok, så er det Tris som gjelder.) Og han er rett og slett for modellkjekk. Hvor er de utstående ørene? De kunne i det minste gitt ham et kompleks av ett eller annet slag. Her blir han fullstendig uinteressant for meg. Og hvorfor sitter han foran henne og vendt mot oss, men ser på noe utenfor? Kanskje for at han skal få det rette, tøffe uttrykket?

Hvis jeg skulle lagd en plakat ville Tris vært helt i front. Hun ville sett mot oss, mot publikum, og gjerne framstått som hun gjorde før valgseremonien - med grå Abnegation-klær og flettet hår - men med et blikk som rommer mange motstridende følelser og store spørsmål. Hendene kunne holdt i to metallboller og en blodig kniv, som et symbol på seremonien. Og Tris ville hatt en utfordring til oss, uten ord eller som et spørsmål:

Hvem vil du være?
Hvor hører du til? 
Og hvor langt vil du gå for å bevise det? 

I bakgrunnen kunne eventuelt Four og flere andre personer vaket. Hva med broren til Tris? Andre venner - og fiender - Tris får i Dauntless?

Jeg hevder at Divergent ikke er en actionhistorie med romantisk kjærlighet som det viktigste bielementet. Det er en fortelling om hva som skjer når mennesker blir satt i båser, og hvordan det preger og ødelegger forholdet til andre mennesker samtidig som det begrenser valgmulighetene enkeltindividet har.

Men vil Hollywood bry seg om det?

   

5 kommentarer:

Elin sa...

Jeg har lest første boka, synes boka var nokså bra men siden det ikke er helt min sjanger kommer jeg nok ikke til å lese resten av bok-serien. jeg har litt lyst til å se filmen, men har vært litt skeptisk de siste årene med alt som kommer fra hollywood som er basert på slike bøker, for jeg føler de har en tendens til å ødelegge veldig for bøkene. Som Twilight, serien var ikke det beste jeg har lest men jeg synes den ikke akkurat var dårlig heller. Men filmene derimot, jeg hater dem - det er nok rette ordet for hva jeg føler. Jeg er veldig glad i å se på filmer, så jeg prøver å tenke på filmer som filmer og bøker som bøker. Så uansett om filmen er basert på en bok, prøver jeg å utelukke det fra tankene mine da jeg ser filmen. For hvis jeg ikke gjør det, ender jeg alltid opp som veldig skuffet. dessverre. Slik er film verdenen.

Silje sa...

Er enig i at den filmplakaten ikke ser lovende ut. Jeg har nettopp lest og likt boken godt og har utsatt å se traileren enn så lenge. Avventer sikkert litt om jeg skal se filmen eller ikke på andres mottakelse. Jeg synes Hunger Games-filmene er veldig godt laget, men de er gjerne unntaket fremfor regelen i sjangeren. Det virker jo som alle YA-suksesser skal filmatiseres nå og alt blir nok ikke av like god kvalitet til tross for at kildematerialet mange ganger er godt.

Synne sa...

Jeg skulle på en måte ønske at jeg kunne gjøre som du, Elin, og tenke at film er film og bok er bok. Det virker ganske umulig!

Frøken Vims sa...

Likte godt ditt forslag til plakat! Divergent-serien har mange viktige problemstillinger som lett kan komme i bakgrunnen for romansen mellom Tris og Four i ein filmversjon. Syns det samme er litt tilfelle med Hunger Games filmene, sjølv om eg liker filmane. Mykje av mediekritikken (reality show) forsvinn når boka blir til film.

Er også ein smule skeptisk til hovudpersonen på plakaten her, men har ikkje sett traileren så bør vel ikkje dømme på så tynt grunnlag...;)

Synne sa...

Har sett fans-lagde plakater som ligner mer på mitt bilde, så jeg er nok ikke alene om å tenke slik, ja:)
Takk for kommentar!