Kjenne livet

Jeg ligger her
strakt ut på kaldt, ruglete elve-svaberg
badende i sol
mellom ei lita, rolig bakevje
og et fossende stryk

Lukker øynene
Hører begge lydene klart
over biler, vind og bladrasling:
Vannet som skvalper blidt.
Vannet som fosser mektig.

Får en tanke:
Vil jeg helst duppe beina dovent i bakevja
og kjenne de små, lette bølgene kjærtegne føttene
eller sette dem varsomt ned i stryket
og kjenne vannmassene bryte mot leggene?

Er jeg redd
for lysten til å slippe tak
og la meg gli uti fossen?
Eller til og med hoppe?

Ikke fordi jeg lengter etter å dø,
men fordi jeg lengter etter å virkelig kjenne livet?

Synne 2013