 |
| Omnipax, 2012 |
Passer for: barn 9-12 år; barn og voksne som vil vite mer om det å leve som døv
(Her skulle det egentlig stå et sitat, men jeg anbefalte boka til ei venninne, og dermed forsvant den ut før jeg fikk noe utdrag. Men utdraget ville vært enkelt å forstå og sannsynligvis gitt et typisk inntrykk av livet i en "delvis døv" familie.)
Ole har døve foreldre og bor sammen med dem, lillesøsteren Mia og en døvehund som reagerer ikke på talte kommandoer, men bevegelser. Ole, som syns det er helt naturlig å være tospråklig (norsk og tegnspråk), fungerer som tolk for foreldrene. Men det kan være litt vanskelig for andre å forstå hvordan dette livet fungerer. Den nye vennen hans Hanne prøver iallfall å forstå det, og hun lærer seg tegnspråk etter hvert. Det viser seg å være viktig når Hannes og Oles hunder en dag forsvinner, og mistanken faller på en gutt som sjeldent har rent mel i posen.
 |
| Gyldendal, 2007 |
Josefine og Villa-Ulla av Johan Unenge
Passer for: barn (særlig jenter) 7-9 år
Jeg heter Josefine. Jeg er ni år, nesten, og meg er det synd på. Jeg må passe meg. Hver dag når jeg går til skolen, passer jeg meg. Helt siden jeg sa at Ronny var en ekling, har jeg passet meg. Det er en uke siden nå.
Ronny hadde et forstørrelsesglass som han plaget en gresshoppe med. Han fikk det til å frese av den, og alle som var der bare lo. Alle bortsett fra meg.
Josefine, fortelleren, er ikke hvem som helst. Hun er ei jente som tør og som sier ifra. Johan Unenge, tegneren som er best kjent for Eva & Adam-serien, kobler denne jenta med den litt fisefine skrythalsen Villa-Ulla (som faktisk bor i en villa). De er ganske forskjellige, men de har noe til felles: de er nysgjerrige og vil finne ut av ting, og de er ærlige og rett fram. Det skaper artige situasjoner. Jeg får en assosiasjon til Hvis jeg bare ikke hadde tatt feil hund av Ingelin Angerborn; her er det også forviklinger, men i enklere format og kortere kapitler. Minner også litt om Marikken av Astrid Lindgren; kanskje slike fortellinger er typisk svenske? (Nei, vi har jo Vaffelhjarte og Tonje Glimmerdal!) Lett og koselig å lese.
 |
| Cappelen Damm, 2013 |
Passer for: barn og ungdom 10-15 år som vil ha ublodig grøss
"Kom dere ut!" brøler Frank med en umenneskelig kraft som får veggene til å dirre. "Kom dere ut! Og kom aldri tilbake. La oss være i fred!"
Gerda løfter Jens opp fra gulvet og rygger skrekkslagen ut i gangen mens hun tenker: Han har drept henne. Han har drept henne (...)
Idet gutten trekker pusten mellom to hjerteskjærende hyl, hører hun Frank innefra stua. Han gjør noe hun aldri har hørt ham gjøre før. Han synger en barnesang, og stemmen er så mild, så mild.
Gyngestolen knirker rytmisk.
(s. 20)
Frank er en ny utgivelse i grøsserserien Marg & Bein, som Jørn Lier Horst nylig brukte som eksempel på barnebøker med for brutalt innhold. Jeg har lest noen få titler i serien og vet at bøkene varierer i spenningstype og innhold, men de blodigste er nok ganske brutale. Jeg vet ikke helt hva jeg skal tenke om dette - skal en gi ungene det de vil ha uansett? Et vanskelig tema. Uansett, Frank viste seg å være lite ekstrem og mer av ei klassisk spøkelseshistorie.
En streng far lot datteren sin dø for mange år siden, og de to går igjen i et gammelt hus med avlåste rom. Mysteriet må løses og spøkelsene drives ut, og dette viser seg å bli ganske dramatisk. - I tillegg er det lagt inn en forelskelse mellom de to hovedpersonene, Josefine og Casper.
 |
| Cappelen Damm, 2012 |
Passer for: barn 10-13 år og voksne; god til samtale
"Faren min er egentlig ikke faren min," proklamerte Jake for Stella. Hjertet dunket voldsomt inni brystet hans. Dette hadde han aldri fortalt en levende sjel. Det var en hemmelighet han hadde båret på hele livet, og som han av og til tok fram når han var alene for å undersøke den og tenke over den.
(s. 94)
Denne boka minnet meg en smule om Broen til Terabithia av Katherine Paterson. Likevel har den sin egen sjarme. Den handler om et aparte vennskap mellom ei jente og en gutt som begge er litt utenfor (Jake er veslevoksen og har masse faktakunnskap inne, Stella har rare klær og samler på ord); om søsken og fattigdom og klatring over muren til ei gammel dame som har greie på livet og veggene dekket med bilder. Og to ulykker som setter Jakes mot og selvfølelse på prøve.
Dette er ikke boka for den som liker action; den går sakte framover, men forteller fra en gutts synsvinkel på en troverdig måte og slik at en får litt å tenke på. Først og fremst ei følegodt-bok.
4 kommentarer:
Gi meg et tegn så ut som en viktig bok. Vi hadde den i kommunen, men ikke hos oss så jeg skal spør skolebibliotekaren om hun vil kjøpe den inn.
Marg og bein er kjempepopulære blant noen av barna og det er morsomt når noen av dem er litt små for å låne bøkene og står for å overtale oss med ordene; Jeg er ikke redd, altså!
:-)
Ja, den er litt søt! Har hørt det samme. Det er viktig å være tøff.
Takk for denne oversikten. Fin måte å holde seg oppdatert på og jeg blir alltid glad når noen skriver om barne- og ungdomslitteratur. :o)
@Knirk: Ja, det er viktig å både lese og formidle denne litteraturen. Kunne skrevet om mange flere barnebøker, men føler at det da går over i jobb-sfæren, og som jeg før har nevnt er det vanskeligere for meg som voksen leser å skrive om disse bøkene på bøkenes premisser. Jeg får lett en ovenfra- og ned-holdning. Det er rett og slett litt vanskelig å vite hvordan jeg skal vurdere dem. Det blir ofte: "passer for den og den aldersgruppa", er morsom/spennende osv.
Legg inn en kommentar