Et innlegg forsøksvis knyttet til kvinnedagen

Jeg har lest:

Mors bok av Margaret Skjelbred

Tiden, 2009

Det er kjærligheten til moren min. Det er den som hele tiden gjør at jeg stiller spørsmålet: Er det riktig, det jeg holder på med? Hvis hun kunne se meg fra sin Himmel, kjortelkledd ved Guds høyre hånd, ville hun skjønne hva jeg holder på med? Skjønne at det er nødvendig for meg, på vegne av hele søskenflokken, på vegne av alle som har vokst opp med det tunge nærværet av en nidkjær Gud, å foreta denne reisa tilbake gjennom min egen barndom, til hennes ungdom?
(s. 39)

Dette er veldig personlig, veldig gripende. En biografisk roman om en streng oppvekst i Vestfold med haugianske foreldre, om bukseforbud (med opprørsepisoder) og søndagshvile og "alt eller ingenting", likevel en oppvekst fylt av kjærlighet (som en kontrast har jeg nettopp sett filmen Søndagsengler, som bygger på Reidun Nordtvedts Søndag).

Vi får høre om morens upubliserte, selvbiografiske roman Sort er hun, dog yndig (tittelen er hentet fra Høysangen i Bibelen!) der drømmer får plass. Og Margaret Skjelbreds betraktninger og minner er krydret med sitater fra morens roman, som delvis gir henne et nytt syn på denne kvinnen hun hadde et så nært forhold til. En kvinne som aldri fikk studere som hun hadde lyst til;  hun ble mor til fire og predikantfrue. Etter at hun ble "vekt" drev hun sine egne foreldre og søsken fra vettet med sin strenghet, med velment men krass kritikk og høye krav til sin egen og andres måte å leve på. Det lå gudsfrykt bak, må vite...

Boka forteller også om Skjelbreds egen (van)tro og bibellesing (her fikk jeg lyst til å sitere masse! Men det blir heller på den andre bloggen) og en intens lykkefølelse over å skjønne at Gud ikke finnes. - Og om fortvilelsen over å se moren streve med glemsel og forvirring på dødsleiet.

Dette var ei bok jeg fikk lyst til å kjøpe.

Forresten: gratulerer til mine kvinnelige lesere! Jeg antar at andelen er ganske stor.