 |
| Bazar, 2003 |
Jeg griper anledningen til å presentere ei bok litt kort, i smakebit-utfordringa til bloggen Flukten fra virkeligheten. Denne hadde helt klart fortjent et lengre innlegg, men dette får klare seg så langt:
Hvordan kommer lyset inn i et hus? Når vinduet står åpent. Hvordan kommer lyset inn i et menneske? Når kjærlighetens dør står åpen. Og det var aldeles ikke tilfelle med hennes. Han måtte være en elendig maler, hun skjønte ingenting.
(s.119)
Boka heter Elleve minutter og er skrevet av Paulo Coelho. Jeg for min del elsket den. Jeg hadde lest Alkymisten tidligere og likte den også godt, men følelsene har ergerlig nok kjølnet litt etter at jeg har hørt andre lesere gi uttrykk for at den ikke falt i smak. Jeg hater det når andre lesere klarer å ta innersvingen på meg på den måten. Vel, jeg tipper at Coelho er en forfatter du enten liker eller ikke liker.
Elleve minutter handler om Maria, ei jente fra en brasiliansk landsby som en dag treffer en sveitser på stranda i Rio og tar sjansen på å bli med ham til Sveits. For å bli rik og berømt, selvfølgelig. Det går ikke helt som hun hadde tenkt - pengene strømmer inn, men lykken uteblir, og etter hvert finner hun ut at hun vil "la livet avgjøre for seg", og blir en hore. Kanskje for å gjøre menn lykkelige? Kanskje fordi hun ikke har noe å tape? Samtidig som hun prøver å lære det nye yrket sitt skriver hun dagbok, tenker store tanker for en nittenåring, betrakter verden rundt seg, leser... og besøker biblioteket (bibliotekaren får faktisk også en liten historie!). Og en dag treffer hun en maler på en kafe.
Jeg må bare komme med en smakebit til. Det betyr vel at... ja, jeg tenker nok at det blir et innlegg til. Egentlig er vel hele boka et eneste stort sitat. Jammen meg.
Og mennesket kan tåle en uke uten å drikke, to uker uten å spise og mange år uten tak over hodet, men det tåler ikke ensomhet. Det er den verste av alle torturer, av alle lidelser. (s. 104)
God påske til alle lesere!
10 kommentarer:
Jeg likte også Alkymisten ganske godt da jeg leste den i tenårene en gang, men Veronika vil dø gjorde større inntrykk. Tror Coelho må leses til riktig tid i livet, ellers blir det nok litt for klisjefylt. Er i allefall det inntrykket jeg sitter igjen med. Trenger man ikke "budskapet" hans av en eller annen grunn, vil man heller ikke få noe ut av bøkene. Tør ikke lese Veronika vil dø igjen, det kan hende det blir helt feil. :P
Denne har jeg derimot ikke lest. Takk for smakebiten, og god påske!
Takk for fine smakebiter. Kanskje det bkir en ny Caelho-bok likevel da? Ha en fin palmesøndag.
Tack för smakbiten. Det enda jag läst av Caelho är manuskriptet från Accra. Kanske borde läsa någon mer.
Tusen takk for fine smakebiter:-)Jeg har enda tilgode å lese noe av forfatteren men jeg har Alef stående, dette er en forfatter som er jeg meget nysgjerrig på passer for meg.Jeg noterer meg denne boken for den fikk jeg lyst til å lese. Ha en fin palmesøndag:-)
Det var fina citat!
Jag har läst boken om Veronica och blev inte övertygad, men det kanske blir någon annan framöver
Coelho har jag läst så många olika åsikter om att jag inte vet vad jag ska tro. Kanske dags att läsa honom :)
@Julie, jeg tror du har et poeng - det fins en tid for ulike bøker. @Monica: det er lov å prøve! @Alle sammen: takk for påskehilsen!
Tack för smakbitarna. Jag känner inte till Coelhos böcker så bra, jag borde kanske läsa något av honom för att få en uppfattning.
Husker at jeg også tenkte at denne boken består av mange fantastiske sitater da jeg leste den for noen år siden :)
Ja, noen bøker er slik. En får lyst til å ta dem opp flere ganger og smatte på dem. Andre sluker en! God påske!
Legg inn en kommentar