Smakebit på en søndag: Destroyer

Tiden, 2000

Jeg prøver å ringe pappa og fortelle at det har vært første skoledag, at vi fikk boller og saft og masse nye, tunge bøker, at jeg har vært på verandaen selv om det ikke er lov, at tante ikke har sendt drakten, at OKEJ har kansellert bestillingen min, at vi må bestille på nytt, at mamma vil han skal være med på å betale for de nye klærne mine og skoleutstyret, og at jeg trenger nye tøfler fordi det ikke er lov til å gå med sko inne lenger, at jeg savner ham og vil komme på besøk snart, men alt jeg får er ringesignalet som etter hvert forsvinner i noe som ligner opptattsignal.

Lars Ramsli er 9 år gammel, tidligere Steinerskolegutt og hardbarka Kiss-fan. Alt er igrunnen Kiss for ham. Han har en sykkel han passer godt på, mer og mindre gode kamerater og en skole der han føler seg litt utenfor. Han er en liten gutt.

Destroyer av Lars Ramslie er en roman, men også en barndomsskildring som sannsynligvis har mye selvbiografisk i seg. Sitatet over er ikke representativt når det gjelder språket i romanen; det er jevnt over enkelt og greit med en typisk barne-forteller. Midt i boka finner Lars fra 2000 ut at han skal fortelle Lars fra 1983 hvordan det har gått med ham; dette er kanskje den beste og mest såre delen! Jeg er ikke ferdig enda, og det er et mysterium på gang med ei forsvunnet jente. En tragedie?
Anbefales for den som liker oppvekstskildringer, har lyst på et innblikk i smågutters verden eller bare rett og slett har følelser for 80-tallet.