 |
| Gyldendal, 2012 |
1) dø en dramatisk død og så bare forsvinne fra jordens overflate, eller
2) oppleve dødsdagen om igjen og prøve å forandre på den,
hva ville du gjort?
Og: ville fokuset vært på å redde deg selv, eller ville du gjort andre ting annerledes også?
Dette er de store spørsmålene i Lauren Olivers ungdomsbok Før jeg faller. Oliver er forfatteren av dystopien Delirium (en smakebit her), men denne boka falt mer i smak hos meg. Den er realistisk på tross av det overnaturlige "en dag på nytt-premisset", den er aktuell og handler om noe veldig sentralt, ikke bare i ungdommers liv men hos hvem som helst.
Det vi gjør hver dag får konsekvenser for oss selv og for andre i større eller mindre grad.
Flere andre bøker jeg har lest har et lignende tema (ny sjanse/handlinger med ringvirkninger): 13 gode grunner, Hver dag og Før jeg sovner.
Samantha Kingston er det en godt kan kalle en bitch blant andre bitcher. Hun er selvsentrert og mener hun har rett til det beste - den kjekkeste kjæresten, de kuleste bestevenninnene (med navn som Lindsay, Elody og Ally) og den beste plassen i kantina og på parkeringsplassen. Som hun sier:
Vi kan gjøre sånt. Og skal jeg si deg hvorfor? Fordi vi er populære. Og vi er populære fordi vi kan komme unna med alt mulig. Så det er en sånn god sirkel." (s. 19)
En dag i februar er amordagen. Da blir det delt ut roser fra beundrere og venner, og de som får flest roser har et konkret bevis for sin popularitet. De som får ingen er tilsvarende venneløse. Samme kveld skal Sam på fest med venninnene, og på denne festen skal "det" skje: hun skal ligge med Rob for første gang. Men det blir i stedet festen der Juliet, som har blitt mobbet av Sam og venninnene i lang tid, gjør noe drastisk. Sam opplever flere "tilfeldige tragedier" der hun selv har hatt en finger med i spillet. Og så kommer ulykken.
Men hun ikke bare dør, hun våkner opp igjen og får en ny sjanse. Til å virkelig se mennesker hun ikke har sett, snu seg vekk fra dem hun ikke bør være med, provosere fram nye løsninger og handlinger. Og redde et liv?
Boka er skrevet i første person, og den vender seg nå og da til en tydelig mottaker, et "du":
Er det jeg gjorde så mye verre enn hva alle andre gjør?
Er det virkelig så mye verre enn det du gjør?
Tenk deg om.
Dette er en genial måte å suge leseren inn i handlinga på, og - som sagt - temaet blir aktuelt. Du trenger ikke identifisere deg med Samantha, alt du trenger å gjøre er å vite at du lever og at du en gang skal dø. Hva vil du ha gjort med livet ditt, og andres?
9 kommentarer:
Herlig omtale, Synne :) Jeg tror dette er en god bok og jeg har jo sansen for Olivers penn så den bør jo leses. Boken har jeg hatt liggende her i et par år nå, men tiltross for alle gode anmeldelser er den enda ulest. Har et mål om å lese den i år siden den nylig kom ut på norsk.
Ha en riktig god helg!
Det er visst Olivers debut, det glemte jeg å nevne. Ja, les den!
Fin omtale. Dette er ei bok eg SKAL lese. Takk for fine smakebitar og fine tankar rundt boka. Du gjorde meg skikkelig nysgjerrrig. =)
Herlig omtale av boka:) Dette er en av mine favoritt bøker, jeg har den i bokhylla. På engelsk da:)
Denne har jeg hatt i bokhyllen en stund. Takk for påminnelsen om å lese den. Jeg har lest Delirium og likte den bare sånn passe.
Jeg holder på med denne boka nå, og jeg er VELDIG skuffet hittil. Det kommer nok av de "klissete" high-school-isch-omgivelsene, materialistiske, naive og selvopptatte venninner og jaa...slike ting. Fest, gutter, sminke og klær..jeg blir litt oppgitt, dessuten var de så fordomsfulle,- mennesker med noen komplekser eller feil, nei, de likte de ikke...sånt gjorde meg SINT. MEN jeg er tross alt bare på side 120, forhåpentligvis bedrer det seg nok ;) (Jeg synes dessuten kjæresten til hovedpersonen er ufyselig, virker som en stereotypisk type som drikker seg full og bare ønsker å ha sex med henne)
- Ingvild
Så interessant, @Ingvild! Takk for en kommentar som skiller seg litt ut! Jeg la nok merke til en del klissete klisjeer også. Det kunne vært forfriskende hvis ikke alle de viktigste personene var pene, for eksempel (mener å huske det). Men jeg tok boka for det den er - amerikansk ungdomsroman, med en spennende tvist (dette at en kan endre på ting). Og litt av ideen er jo at overfladiskheten til iallfall hovedpersonen endrer seg. Men igjen, takk for nyanserende kommentar.
Hei jeg lurer på om tanker til hva budskapet i denne boka kan være?
Hva tror du, Anonym? Hva sier boka til deg?:)
Legg inn en kommentar