Det er lov å være skeptisk

Humanist forlag, 2012

Jeg har lest den ferske boka Skepsis: guide til kritisk tenkning, som nylig kom ut på Humanist forlag. Redaktørene heter Mona Hide Klaussen og Kjetil Hope og er medlemmer i foreningen med det treffende navnet Skepsis. Skepsis er (sitat fra nettsiden) "en uavhengig sammenslutning av engasjerte mennesker med det formål å fremme og publisere resultater av kritiske undersøkelser av fenomener som moderne sagn, mirakelberetninger, astrologi, parapsykologi, UFOer og andre ”okkulte” emner."
For å si det kort og greitt: de er grunnleggende skeptiske til alle påstander som ikke kan bevises med vitenskapelige undersøkelser, men de er åpne for å endre mening om bevisene skulle komme på bordet.
Klaussen og Hope har skrevet deler av boka; i tillegg deltar skribenter fra ulike fagfelter.

Hva vil de så med denne boka? Ikke gi svar på alle spørsmål, men først og fremst gi verktøy til å vurdere sannhetsgehalten i det vi hører og ser i samfunnet i dag. Første del av boka presenterer nettopp denne verktøykassen:

• vitenskap - metode og kunnskap
• eksperimenter og ulike måter å drive forskning på
• den vitenskapelige prosessen - blant annet testing av egne hypoteser og andres forskning
• menneskets erfaringer - ikke alltid til å stole på 
• argumenter og feilslutninger

Andre del av boka går inn på spesifikke emner som foreningen Skepsis har vært engasjert i: alternativ medisin, parapsykologi og spøkelser, ufoer og kornsirkler, kreasjonisme (skapelsestro) versus evolusjonsteori, og konspirasjonsteorier. Forfatterne er som forventet kritiske, men stiller også åpne spørsmål.

Hva tenker jeg om boka?
Den er enkelt og godt skrevet. Innledningen er allmennmenneskelig, aktuell og direkte, og første del er perfekt til bruk i egne vurderinger og i diskusjoner. Det er gjennomført bruk av noter og kildelister i hvert kapittel, en forutsetning i ei bok som nettopp oppfordrer oss til å sjekke fakta.

Andre del gir en fin konkretisering av vitenskapelig tenkemåte. Ikke alle lesere vil være like interesserte i alle temaene, og noen vil føle at argumentene for eller mot butter mot ens egne erfaringer eller personlige overbevisning. Og det er vel nettopp meningen - at en skal tenke igjennom hva en mener og tror, og hvorfor. I forskningsmiljøer blir en teori regnet som sikker hvis den har motstått mange forsøk på avvisning!

Husk å være skeptisk og våg å skifte mening.  

Jeg ser på meg selv som en nøktern person som sjelden lar meg lure. Jeg prøver å få oversikt, sjekker kilder (kildekritikk er alfa og omega i bibliotekverdenen!) og prøver å alltid se en kontroversiell sak fra flere sider. Men det betyr at det kan ta tid før jeg tør å si at jeg har en mening. Dette blir en balansegang - en skeptisk innstilling bør helst ikke virke handlingslammende, men være et springbrett for ny læring og for samtaler med andre.

I et senere innlegg vil jeg fortelle om ei bok som gjorde Skepsis skremmende aktuell for meg. Den fins på hyllene i bibliotek over hele verden; og den gir seg ut for å være den sanne historien om "det virkelige folket".