Baksjå og framsjå: april. Andre del (fakta og bu-bøker)

Del 1 av innlegget finner du her.

Fakta og dokumentar

Press, 2018

Jeg leste Hvorfor vi sover av Matthew Walker, litt av akutt behov og mest av interesse. Dette er ei mangfoldig og grundig, samtidig lettlest faktabok hvor nyere søvnforsking blir presentert. Livsviktig tema, viser det seg. Sover du ikke godt nok, fungerer du rett og slett ikke, og Walker forklarer hvorfor. Hvorfor er drømmesøvn så viktig? Hva har døgnrytme å si for kroppen? Nattevakter? Alkohol og kaffe? Fins det A- og B-mennesker, og bør en kanskje tilpasse samfunnet til disse ulikhetene? Hvorfor trenger ungdommer mer søvn tidlig på dagen, og hva gjør tidlige morgener med hjernen deres? Og har sykdommer som diabetes og Alzheimers noe med søvnproblemer å gjøre?
Burde egentlig Donald Trump skryte av hvor lite søvn han trenger?
En smule skummel lesing til tider. Så mye her i samfunnet hviler på skuldrene til folk som sover for lite. Men. Les denne!

Aschehoug, 2018

Du har sannsynligvis hørt om YouTube-stjernene Prebz og Dennis. Kongen av gutterommet er Dennis Vareides historie - om hvordan han vokste opp med dataspill og oppdaget YouTube, hvordan samarbeidet med Preben kom til - og utviklinga av deres kanal(er). Oppturer og nedturer. I boka får du et visst innblikk i både den norske (og internasjonale) spillverdenen og i det som skjer bak kulissene i nordiske videokanaler. Fans, fiender, samarbeidspartnere. Og et YouTube-troll som spesialiserte seg på skitten ryktespredning.

Humanist forlag, 2006

Demoner av Asbjørn Dyrendal snek jeg med meg fra en bunke med kasserte
bøker på jobb. (Lite utlånt, men det trenger ikke bety at den ikke er lesverdig.) Her gjennomgår Dyrendal, som er religionsviter, demonenes historie. Når oppstod troen på disse mørke vesnene? Hvordan endret forestillingene seg, i oldtidens religioner og senere i kirkehistorien? (Her har utviklingen av gudsbilder og kampen mellom godt og ondt mye å si.) Og så: hva med demonene i dag? Hvordan framstår de i populærkultur: filmer, tv-serier (som Buffy!) og bøker? Og forresten, fins det fremdeles eksorsister i den moderne verden? Ei mangslungen bok som er kjapt lest.

Cappelen Damm, 2000

I april sang jeg på et eldresenter. På repertoaret stod blant annet "Seterjentens søndag", som Sissel Kyrkjebø sang for noen år siden og som Ole Bull (1810-1880) skrev melodien til. Under litt googling fant jeg ut at komponisten og musikeren faktisk var inspirasjon for Ibsen da han lagde karakteren Peer Gynt.
Denne personen måtte jeg bare finne ut mer om, og lånte praktboka Ole Bull, ført i pennen av Bulls oldebarn Knut Hendriksen.

Bildene - blant andre fotografier fra Bulls eventyrslott på Lysøen  - var det jeg festet meg aller mest med. Jeg fikk lyst til å se stedene han skapte med egne øyne. I tillegg er selve historien om denne kunstneren og drømmeren ganske så fascinerende. Ole Bull var Norges store kjendis for 150 år siden, i den grad at en amerikaner stjal identiteten hans for å tjene penger. Og han gjorde mye for den norske kulturen; det er blant annet Bull som har mye av æren for at vi feirer Edvard Griegs 175 års-jubileum i år.

Barnebøker

Da bibliotekbøkene jeg lånte i ferien var lest opp, fant jeg fram ei kristen barnebok i barndomshjemmet sørpå: Filo fra Tyrus av Patricia M. St. John. St. John er en god forteller; det er lett å bli revet med av Filos historie. Boka gir en ny opplevelse av hendelsene evangeliene forteller om, sett fra øynene og tankene til en liten "hedning". Filo er en som de mest religiøse jødene ser ned på, en fiskergutt som mister faren sin på sjøen, broren til den jenta som Jesus befrir fra onde ånder. Du trenger ikke ha en kristen bakgrunn eller huske bibelfortellingene for å få noe fint ut av denne boka.

Gyldendal, 1932

"Jeg er redd du ikke kan få noen mat," sa Kristoffer Robin, "det er om å gjøre å bli tynn fort. Men vi skal lese høit for dig."

Ole Brumm av Alexander Milne leste jeg altså. Fra jobbsalget fikk jeg med meg en ekte klassikerutgave som Rikka Bjølgerud Deinboll oversatte i 1932 (opptrykt i 2000). Du kan faktisk lese hele den første norske utgaven i Nasjonalbibliotekets ebokkatalog Bokhylla!

Og nå finner jeg ut at Kristoffer Robin skal spilles av min yndlingsskuespiller i filmen "Christopher Robin", som kommer i august...
Eller skulle jeg sett "Goodbye Christopher Robin", som kom i fjor? Den frister faktisk mer.

Ungdomsbøker

Kolofon, 2018

Inntrengeren av Hedvig Ringnes er en klassisk "ungdom i opprør"-historie om ei jente som for alt i verden vil være kul blant sine jevnaldrende og "hater" sine nye familiemedlemmer. Hun kan minne littegrann om Emma i Hun ba om det (blogget om her), og også Victoria opplever overtramp fra en gutt på fest, men med mindre konsekvenser.

Vi kjøpte boka på biblioteket fordi den skulle handle om en person med hørselshemning, og dette viste seg å være en biperson, ei lita jente som Victoria møter i andre del av boka og får god kontakt med. Etter dette forandrer hovedpersonen seg til ei skikkelig godjente, såpass at det for meg virker urealistisk. I tillegg har debutteksten litt å ta igjen på det språklige.

Piggsvin forlag, 2018

Bjørn Sortlands nyeste bok med handling fra Syria, Hver morgen dyppet søsteren min brystene sine i isvann for å bli pen, var fin, selv om denne leseren likte Taran Bjørnstads flyktningebok bedre. Det er vanskelig å sette ord på hvorfor.

Sortland er iallfall på sitt beste når teksten - som her - er enkel og personlig, med mye luft på sidene.

Mariams historie starter med helt korte dagbokstekster fra en gjenkjennelig, moderne hverdag. Så starter uroen i hjembyen, familien flykter til Aleppo - og vi hopper tre år fram til en helt annen virkelighet. Mariam er alene med sin syke lillebror. De andre er drept, også kjæresten hennes, og hun er redd for å måtte selge kroppen sin for å skaffe mat og medisiner. Løsningen er flukt, nordover i Europa.
Ei enslig ung jente med en syk lillebror vil slite i en sånn situasjon. Og det gjør Mariam. Snart blir hun solgt til en tyrkisk mann av ei dame som vil "hjelpe". Jeg vil ikke røpe hvordan det siden går, men kan si at Mariam er både tøff og oppfinnsom. Nesten litt i overkant. Men.
Slutten er åpen, men troverdig.   
    

Mangschou, 2017

Dronen av Tor Arve Røssland er ei ny, frittstående bok i det lettleste spenningskonseptet Skumring (Mangschou forlag). Her utforsker Røssland hva som kan skje når en tenåring opplever seg maktesløs (etter et overfall) og griper til noe som gir en ny følelse av makt: det å være en av de tøffe. Men er det greit, liksom, uansett hva de "ekte nordmennene" gjør og mener?
Det som skjer i hodet til hovedpersonen her minner meg om #alfahann av Jan Tore Noreng. Og det løser seg vel ikke akkurat her heller. Litt dystert altså, men spennende og verdt å lese.

Aschehoug, 2018

Nørd av Mina Lystad leste jeg som ebok. Nå nylig kom papirboka til biblioteket mitt (og ditt nærmeste folkebibliotek også).

Jeg legger rett og slett ut kommentaren jeg skrev på Facebook etter endt lesing. Den kan få stå alene.

Gyldendal, 2018

Nå er alt av Amy Giles handler også om ei tenåringsjente som ikke har det så bra. Men her handler det ikke om mobbing fra medelever, men en ekstremt kontrollerende, perfeksjonistisk og kald far. Boka er bygd opp med vekselvis fortelling fra nåtid og fortid, og dette skaper intens spenning. En får en følelse av at det haster å få vite hvorfor Hadley ligger hardt skadd på sykehus.
Fins det virkelig slike fedre? lurte jeg på da jeg leste boka. Og ja, de fins helt sikkert. Jeg er glad for at jeg ikke vokste opp med én.

Alt i alt

Når jeg ser over bøkene jeg leste i april, slår det meg at det har vært en del mørke fortellinger. Men også møter med interessante mennesker fra virkeligheten, og litt å tenke på. Igjen veldig variert i sjanger og tematikk, og det kjennes bra. Jeg vil nok aller mest huske Nørd, Ole Bull-boken og Snø (forrige innlegg). Ja, og søvnboka!

Baksjå og framsjå: april. Første del (romaner og tegneserier)

Kungliga biblioteket i Stockholm i vårskrud.

April var...

• innvielse av hagestolen; snøen forsvinner og en får en følelse av vår (men været er ustabilt)
• nynorskutstilling på biblioteket mitt; Samlaget fyller 150 år i år
• våropprydding i bokhyllene på jobb, noe som fører til at en ser på de bøkene som står igjen (og de en fjerner), på en ny måte
• Moder Jord-dag med utstillingsåpning og økologisk lunsj
• tur til Stockholm - blant annet med ABBA-tema! Også noen boksamtaler med damene jeg reiste med. Fant ei bok på en bruktbutikk som jeg tror kan være god. 

Jeg blogget om

de før nevnte marsbøkene og om Virtual Choir-innspilling. Nå er videoen faktisk ferdiglagd, du kan se "Fix You" på YouTube! Ser du meg?

Jeg leste

19 bøker; av disse 3 som ebok. En håndfull av bøkene var omlesinger av klassikere. Disse var blant de beste opplevelsene i april!

Tegneserier

På biblioteket mitt prøver vi å dekke barnas nyvunne interesse for tegneserier (som visstnok er ganske ny i en aldersgruppen). Drama av Raina Telgemeier kjøpte vi også inn; den er første bok i en likandes high school-serie fra USA. Fargerike, enkle tegninger. En fin forviklings- og forelskelseshistorie med musikaltematikk, noe som er mer aktuelt i skoler over dammen men velkjent her gjennom amerikanske filmer og TV-serier. Boka inneholder et par homofile karakterer, faktisk! En som vet det og en som først oppdager (innrømmer?) det i løpet av boka. 

De fire store: Bukk fra luften, bukk fra bunnen, Obstfelder er

Cappelen Damm, 2010

forsvunnen av Øystein Runde og Geir Moen er noe helt annet. Denne tegneserien havner på voksenavdelinga, selv om også blod- og actionsugne tenåringer som takler noen litterære referanser kan ta fatt på den. Hos Runde og Moen er Ibsen, Kielland, Bjørnson og Moe superhelter og skal redde Oslo (og Norge? Verden?) fra den forferdelige Øvre Richter Frich, som er et slags nazistisk overmenneske. Hulda Garborg har fått rollen som en tøff motstandsleder, hakket tøffere enn gutta.

Historien er absurd, litt blodig, morsom, men det er en fordel å kjenne til norgeslitteraturen for å få fullt utbytte av humoren. Eller kanskje dette kan være en spennende inngang til litteraturhistorien for de som liker tegneserier? Jeg har ikke lest bok nummer en i serien (Når de døde våkner fra 2007) og ville nok da fått enda mer ut av denne fortsettelsen.

Romaner

De norske bokklubbene 1994 (Gyldendal 1978)
Bildet fant jeg på bloggen Skrivegleden. 

"Se på barna!" ropte mor Thénardier, "så snart de blir kjent med hverandre. En kunne sverge på at det var tre søstre." - Dette ordet var gnisten som den andre moren vel hadde ventet på. Hun grep mor Thénardier i hånden, så fast på henne og sa: "Vil De ta vare på barnet mitt?"
   s. 101

Mange vil skjønne at dette sitatet kommer fra De elendige av Victor Hugo. Jeg leste bind 1 i trebindsutgaven som er oversatt av Inge Debes.
Møtet mellom Fantine og Madame Thenardier virker tilforlatelig - men en får så lyst til å skrike til den første: la det være! Ikke tenk på det, ta henne med deg igjen!
Men da ville en ikke hatt en så stor tragedie å lese etterpå.

I romanen (og særlig uavkortet utgave) fikk jeg en mer omfattende bakgrunn for flere av karakterene enn det en får i musikalen: Jean Valjean, Fantine (og hennes kjæreste, som forlot henne veldig lettsindig), biskopen i Digne, Javert, Thenardiers. Det er masse tragedie! (Ingen morsom "Master of the House" her.) Jeg la særlig merke til Hugos framstilling av dårlig masseoppførsel - hvordan vi så lett glemmer det gode enkeltpersoner har gjort når mørke hemmeligheter fra fortiden blir avslørt.

Det var lenge siden jeg leste boka første gang, og siden hadde jeg sett filmen flere ganger - så jeg hadde glemt at Valjean faktisk blir tatt til fange etter rettssaken og rømmer på nytt før han henter Cosette. Handlingen i musikalen er selvfølgelig forkortet for dramatikkens skyld.   Første bind slutter med nettopp dette: at Cosette får avsluttet det miserable livet hos Thenardiers.

Tiden, 1999

Den andre omlesingen jeg hadde i april var Ringenes herre av J.R.R. Tolkien. Denne boka har jeg selv, og en dag tok jeg den ut av hylla og leste - nesten i en sitting. For det er fremdeles fascinerende og spennende. Selv om jeg er mett av fantasy ellers blir jeg ikke lei av dette. Jeg får akkurat passe oppbygning av den fantastiske verdenen og mytene, men aller mest ekte eventyr og beskrivelser av det som skjer med karakterene.
Én ting har jeg å innvende mot Tolkiens fortelling: Sauron arbeider lovlig seint i jakten sin på Ringen. Hadde ikke han hatt makt til å finne den tidligere? Er det realistisk at han glemmer den og konsentrerer seg om andre ting mens Frodo og Sam er på vei mot Dommedagsberget, langt inne i hans eget rike?
Uansett. Jeg tilgir det, fordi historien ellers er så god. En magisk historie om ekte mot og om vennskap.

Skald, 2016

Første nyttårsdag

Nyåret er som nysnøen - ein blir overraska over kor lett og kvit han er. Kor han dempar og forvandlar alle ting. Kor han er ein lovnad og eit blankt ark. Kor han lokkar. 
Men han blir trakka ned, og han blir herja med, av vind, av grusing på vegane, av regn. 
Du gløymer kor fersk han var.
                                       ( s. 60)

Begrav meg i snø av Kristian Finborud (maleri) og Gudmund Skjeldal (tekst) er en lovsang til nettopp snøen. Lengselen etter snøen som kommer for seint og skuffelsen når værmeldinga varsler regn, den intense gleden når alt blir hvitt. Denne lesehesten kan ikke helt kjenne meg igjen, men jeg får en sterk følelse av at det kunne vært meg likevel. Tekstene er korte, enkle og merket med dato, skrevet i "du-form", og boka er gjennomillustrert med vakre pastellmalerier. Ei perfekt gavebok til alle som elsker snø, men kan også nytes av sommerelskere som meg.

Flamme, 2018

Aurora av Frode Hjemås ga meg den gode følelsen. Jeg har likt flere av bøkene som Flamme forlag gir ut, og hva slags fellesnevner kan de ha?
Unge mennesker i hovedrollene, ofte. Ganske korte, men likevel innholdsrike historier som inneholder akkurat nok av et liv til at en føler en kjenner personen - og har lyst til å bli bedre kjent.

I Hjemås' roman er vi på Island. To perioder fortelles om vekselvis: i tida rundt den store krisen for snart ti år siden, og i det en tolker som nåtid. Hovedpersonen i nåtidsfortellingen er Kristin, som jobber som nattevakt på et hotell i Akureyri nord på øya. Et fotografi av en demonstrasjon fra 2009 vekker minner om ei jente hun har kjent, Aurora. Og dette setter i gang fabuleringen rundt hvordan Auroras liv kan ha vært på den tiden. En fabulering sett gjennom denne jentas egne øyne. Kanskje hun studerte statsvitenskap og bodde i kollektiv med ei venninne og datteren hennes? Kanskje faren ba henne om å rydde ut av barnerommet, mens venninna flyttet ut og hun satt igjen med en leilighet hun ikke hadde råd til? Kanskje hun traff noen som ga henne et nytt syn på livet, på fortida og framtida?   
Og kanskje hun pleide å følge nettopp Kristin på internett, den tida det enda fantes spor etter henne.

Jeg syns forfatteren bygger opp fortellinga på en god måte. Og etter min lille kunnskap om Island må jeg si at denne norske boka virker realistisk.

-

Andre del av oppsummeringa følger.