Baksjå og framsjå: februar, del 1

Vinter i fjellet.

Hva skjedde i februar? 

Den andre måneden ble en musikalsk måned, men korkonserter i Hallingdal og en plutselig akustisk a-ha-konsert i Oslo. Det var også måneden for store snøfall og amerikansk skoleskyting (og, inspirert av det, lån av filmen "Bowling for Columbine").

Jeg blogget om...

science fiction-klassikere, romaner som forvirret meg, en debutkrim og gripende fagbøker (om henholdsvis en avgangsklasse og dødelighet. Pluss før nevnte a-ha. En ganske aktiv bloggmåned!

Jeg leste...

i alt 15 bøker. 6 romaner for voksne, 2 sakprosabøker, 2 barnebøker og 5 ungdomsbøker. 8 av dem hadde norske forfattere. 2 ebøker, 1 elydbok (Storytel) og resten i papir.
Her kommer noen ord om de jeg ikke har skrevet om.

Roman

Aschehoug, 2000

Hjerter i Atlantis av Stephen King er en roman fra 1999. Den er som det meste (alt?) King skriver, spenning med et visst overnaturlig eller magisk tilsnitt. Og går over ganske mange sider. Vi får flere fortellinger som er bundet sammen, flere av de siste med referanser til Bobby, som er hovedpersonen i den første, lengste fortellingen Nedrige menn i gule jakker.
Bobby vokser opp i New York på 60-tallet sammen med moren sin, ei litt trist og ganske så gnien dame. Han har to gode venner, Sully og Carol, som han opplever spennende og også triste ting sammen med. Men først og fremst har han Ted Brautigan, en mystisk og litt forsoffen mann som flytter inn i naboleiligheten og som ser ut til å være paranoid. Han snakker om kodemeldinger i savnet-plakater og "nedrige menn". Men så begynner Bobby å se tegnene selv, og skjønner at mennene er virkelige. De er bare ikke fra vår verden! (Men fra verdenen med Det sorte tårnet, som King har skrevet en hel serie om).

I de følgende fortellingene er Vietnamkrigen et viktig motiv. Hovedpersonene deltar i krigen eller protesterer mot den, med følgene dette får. Tekstene er underfundige, litt sprø, men en får sympati for hovedkarakterene. Og det hele blir rundet av med et fint gjensyn.
-Fortellingen om Bobby og de nedrige mennene fikk meg til å tenke på Momo av Michael Ende, som jeg dermed tok en omlesing på i mars.

Barnebøker

Cappelen Damm, 2017

De to barnebøkene jeg leste var av den morsomme sorten, men den første med en litt trist undertone: Snillionen av Arnfinn Kolerud. Den vant nettopp Kulturdepartementets pris for beste barnebok, og skal visstnok til filmen etter hvert!

Historien starter med at Franks mor vinner en absurd sum i lotto, til stor oppstandelse i bygda. Frank mener at mor godt kunne brukt litt mer penger, men hun er nok av de kloke som vet at rikdom kan få fram det verste i folk. Så hun lar pengene stå, og gjør ingen ting for å komme sambygdingene - og andre "trengende" i møte når de hinter om mer eller mindre verdige formål. Helt til hun gir etter og lanserer ideen om Snillionen, som den skal få som gjør mest til beste for andre.

Det hun ikke har regnet med - og som hun og Frank finner ut når de tar seg råd til en sydentur - er at bygdefolket ikke nødvendigvis blir så snille i kampen om Snillionen. Og i Syden møter Frank en ufordragelig gutt som har skjønt at fattige gjør hva som helst for en tusenlapp.

Aschehoug, 2017

Pizzaboyz av Håkon Bohne er ei bok som går enda lengre i det sprø - urealistisk og med overdrevne karakterer, litt som hos Doktor Proktor. En ufordragelig guttegjeng overtar skolens kantine med skikkelig bølleoppførsel, og puslingen Jakob - som er en av ofrene for oppførselen - må finne på noe lurt og modig for å stoppe dem. Det blir ganske skummelt.

---

Ungdomsbøker og oppsummering av lesemåneden kommer i neste innlegg.