Zita the Spacegirl: eventyr i striper

First Second, 2011

Jeg har lest de tre bøkene i Ben Hatkes tegneserie om romfareren Zita. Denne kjøpte vi inn til biblioteket fordi tegneserier har begynt å bli veldig populære blant barn, og da særlig spennende serier à la Amuletten (Kazu Kibuishi).

Og Hatkes serie minner litt om Kibuishis. Vi har en ung helt, en fremmed verden og merkelige typer i fleng. Men Zita er mindre mørk, mer morsom og med en enklere handling.

Det hele begynner med at Zita og kameraten Joseph finner en mystisk rød knappeanretning i et krater i bakken. Hvordan kom den dit? Zita er nysgjerrig og handlekraftig, bruker ingen tid på å tenke på om dette er lurt - hun trykker på knappen. Og Joseph blir sugd inn i en annen dimensjon av et tentakkelvesen.
Zita følger etter og havner i en merkelig verden; innbyggerne der venter på en katastrofe. Kan hun overleve lenge nok til å finne og redde kameraten? Og kanskje redde denne planeten på veien? Hun er tøff og lar seg ikke stoppe. Ikke engang når hun må treffe et fryktelig valg  mot slutten av første bok.


Traileren nedenfor er hentet fra Ben Hatkes hjemmeside.

Baksjå og framsjå: februar, del 2

Her er første del av februar-innlegget.

Ungdomsbøker

Aschehoug, 2017

Støvets bok er en ny spenningsserie av Philip Pullman. I den første boka La Belle Sauvage møter vi blant andre ei jente som heter Lyra. De som kjenner Pullmans serie fra "alternative Oxford" (Den mørke materien, som jeg skrev om for elleve år siden) vet hvem det handler om. Men her er ikke Lyra noen rappkjeftet, modig jentunge; hun er en baby som blir etterlatt i et nonnekloster, jaktet på av en skummel organisasjon og reddet av to unge helter gjennom en katastrofeaktig flom. "La Belle Sauvage" er navnet på båten de rømmer i. Vi blir best kjent med Malcolm, båtbyggeren og en vertshusgutt som har nyfikenhet, mot og rettferdighetssans i mengder.

Som i den første trilogien får leseren sin andel av skumle skurker, gamle mysterier og akkurat passe overnaturlig krydder. Og blod. Vi møter Lord Asriel og Fru Coulter for første gang.
Et must for alle som elsket de første Lyra-bøkene, men også for de som vil ha en handlingsmettet og god historie.

---

Geek Girl: fra geek til chic av Holly Smale er ei moderne

Spektrum, 2014

askepott-historie hvor Askepott ikke er fattig på penger og frihet, bare på motesans og selvopptatthet. Visstnok inspirert av forfatterens eget liv som "geek" (nerd) og forvirra, plutselig modell.
Jeg ville gjerne like boka, og den vil kunne glede mange, men den deilige gutten som faller pladask (men samtidig sofistikert, naturligvis) for den klumsete jenta blir for søkt for meg. Og ja, de har med den ekstremt homsete modellmanageren (stylisten?) også.
Pluss for et fint budskap om hvordan usunn og uærlig modellbransjen (som forfatteren kan ha førstehåndskjennskap til) blir.
Og så må kanskje vi nerder få lov til å drømme litt også? Joda!

---

Aschehoug, 2017

Denne boka elsker deg av PewDiePie er en gjennomillustrert parodi på visdomsord en finner på nettet i "glass og ramme". Alt du kan tenke deg av snille, inspirerende setninger snur denne populære vloggeren (visstnok verdens mest populære YouTuber) om på. Resultatet blir dels grovt. Dels søtt. Dels bare veldig morsomt. Og ekstra artig hvis du er lei av visdomsord som deles i fleng på nettet.

---

Killerinstinkt av Thomas Enger (ebok) er en ekte psykologisk thriller for
Boka har fått mange gode anmeldelser på ungdommenes egen anmelderside Uprisen.no (et prosjekt hos foreningen !les).

Kagge, 2017

ungdom. Hovedpersonen Even må finne ut hvem som drepte ekskjæresten hans og en klassekamerat. Er det noen Even kjenner? Er han selv helt uskyldig? Det er spenning til absolutt siste slutt og en løsning på gåten som en ikke har forestilt seg.

---

En av mine favoritter fra 2015, Den hjemsøkte trappa i serien Lockwood & Co av Jonathan Stroud, har dessverre ikke blitt fulgt opp med videre oversettelser til norsk. Jeg fikk lyst til å vite hvordan det gikk videre med Lucy Carlisle og de andre spøkelsesjegerne, og bestilte de neste bøkene i serien på originalspråket - dels som elydbøker (Storytel) og dels i papir (biblioteklån). I februar rakk jeg å høre ferdig bok 2, The Whispering Skull. Jeg er nå nesten gjennom siste lydboka og håper på å skrive mer om serien snart.

Oppsummert

Februar 2018 var et bevis på at det går an å lese litt færre bøker enn vanlig, men likevel ha fått det meste: noe å humre av, grøsse av, gråte over og irritere seg over. Og de gode historiene: Klassen. La Belle Sauvage. Å være dødelig. Snillionen.
Og jeg har sett at jeg fremdeles kan ha fruktbare bloggeperioder.

Hva skjer nå i mars? 

Jeg har vært mye og reist så langt i mars, og måneden vil også avsluttes med reising (sørover til påske). En av turene gikk til Sandefjord og Bibliotekmøte (reportasje på NRK Østafjells her), hvor jeg blant annet hadde mine siste dager som leder i NBF Barn og unge (spesialgruppe for barne- og ungdomsbibliotekarbeid). Nå kan jeg følge spent med utenfra!

Jeg spilte nettopp inn en sopranstemme til nettkor-prosjektet Virtual Contemporary Chorale, som jeg har meldt meg på i år (mens jeg fremdeles venter på nytt Whitacre-prosjekt!) Det måtte en del oppvarming til, men jeg sendte inn et klipp jeg var ganske fornøyd med. Gleder meg til å se hvordan vi blir til slutt.

I forbindelse med innspillingen av videoen oppdaget jeg hvor tungpustet jeg faktisk har blitt. Kroppen min har skjønt at den ikke er 20 år lengre, ryggen klager igjen, og jeg prøver hardt å motivere meg selv til mer bevegelse.

Så: ut og gå med spøkelsesbok (se over) på øret!

Baksjå og framsjå: februar, del 1

Vinter i fjellet.

Hva skjedde i februar? 

Den andre måneden ble en musikalsk måned, men korkonserter i Hallingdal og en plutselig akustisk a-ha-konsert i Oslo. Det var også måneden for store snøfall og amerikansk skoleskyting (og, inspirert av det, lån av filmen "Bowling for Columbine").

Jeg blogget om...

science fiction-klassikere, romaner som forvirret meg, en debutkrim og gripende fagbøker (om henholdsvis en avgangsklasse og dødelighet. Pluss før nevnte a-ha. En ganske aktiv bloggmåned!

Jeg leste...

i alt 15 bøker. 6 romaner for voksne, 2 sakprosabøker, 2 barnebøker og 5 ungdomsbøker. 8 av dem hadde norske forfattere. 2 ebøker, 1 elydbok (Storytel) og resten i papir.
Her kommer noen ord om de jeg ikke har skrevet om.

Roman

Aschehoug, 2000

Hjerter i Atlantis av Stephen King er en roman fra 1999. Den er som det meste (alt?) King skriver, spenning med et visst overnaturlig eller magisk tilsnitt. Og går over ganske mange sider. Vi får flere fortellinger som er bundet sammen, flere av de siste med referanser til Bobby, som er hovedpersonen i den første, lengste fortellingen Nedrige menn i gule jakker.
Bobby vokser opp i New York på 60-tallet sammen med moren sin, ei litt trist og ganske så gnien dame. Han har to gode venner, Sully og Carol, som han opplever spennende og også triste ting sammen med. Men først og fremst har han Ted Brautigan, en mystisk og litt forsoffen mann som flytter inn i naboleiligheten og som ser ut til å være paranoid. Han snakker om kodemeldinger i savnet-plakater og "nedrige menn". Men så begynner Bobby å se tegnene selv, og skjønner at mennene er virkelige. De er bare ikke fra vår verden! (Men fra verdenen med Det sorte tårnet, som King har skrevet en hel serie om).

I de følgende fortellingene er Vietnamkrigen et viktig motiv. Hovedpersonene deltar i krigen eller protesterer mot den, med følgene dette får. Tekstene er underfundige, litt sprø, men en får sympati for hovedkarakterene. Og det hele blir rundet av med et fint gjensyn.
-Fortellingen om Bobby og de nedrige mennene fikk meg til å tenke på Momo av Michael Ende, som jeg dermed tok en omlesing på i mars.

Barnebøker

Cappelen Damm, 2017

De to barnebøkene jeg leste var av den morsomme sorten, men den første med en litt trist undertone: Snillionen av Arnfinn Kolerud. Den vant nettopp Kulturdepartementets pris for beste barnebok, og skal visstnok til filmen etter hvert!

Historien starter med at Franks mor vinner en absurd sum i lotto, til stor oppstandelse i bygda. Frank mener at mor godt kunne brukt litt mer penger, men hun er nok av de kloke som vet at rikdom kan få fram det verste i folk. Så hun lar pengene stå, og gjør ingen ting for å komme sambygdingene - og andre "trengende" i møte når de hinter om mer eller mindre verdige formål. Helt til hun gir etter og lanserer ideen om Snillionen, som den skal få som gjør mest til beste for andre.

Det hun ikke har regnet med - og som hun og Frank finner ut når de tar seg råd til en sydentur - er at bygdefolket ikke nødvendigvis blir så snille i kampen om Snillionen. Og i Syden møter Frank en ufordragelig gutt som har skjønt at fattige gjør hva som helst for en tusenlapp.

Aschehoug, 2017

Pizzaboyz av Håkon Bohne er ei bok som går enda lengre i det sprø - urealistisk og med overdrevne karakterer, litt som hos Doktor Proktor. En ufordragelig guttegjeng overtar skolens kantine med skikkelig bølleoppførsel, og puslingen Jakob - som er en av ofrene for oppførselen - må finne på noe lurt og modig for å stoppe dem. Det blir ganske skummelt.

---

Ungdomsbøker og oppsummering av lesemåneden kommer i neste innlegg.

Litt sånn forvirra

Aschehoug, 2007

Sitter du noen gang igjen med en forvirra følelse når du har lest ferdig ei bok?

Jeg har hatt to slike opplevelser i det siste.

Den første var Innsirkling bind 1-3 av Carl Frode Tiller. Her var det den aller siste boka som lot meg sitte igjen litt undrende. For hva skulle jeg egentlig tenke om slutten, som er så åpen? Var dette en happy ending?

Jeg hadde lest førsteboka da den kom, men fullførte nå dette verket om den mystiske David, som så mange skriver brev til for å hjelpe ham med hukommelsen.

De som skriver i løpet av de tre bøkene er tidligere venner og bekjente fra Trøndelag, en eks-samboer, en stefar, en jordmor. Alle har sine minner fra denne gutten, særlig i oppveksten. Men kanskje enda viktigere: vi får se hvordan brevskriverne selv fungerer (eller ikke fungerer) i det daglige, innimellom utdragene av brevene til David.  Det er systematisk gjort; brevutkastene er alltid datert en stund etter beskrivelsene av det hver person opplever. Så de har begynt på brevene etter det som har skjedd med dem.  


David selv møter vi ikke i egen høye person før i siste del av tredje boka, når han skildrer noen sommerdager med den nye familien sin og et mildt sagt mislykket besøk av svigerforeldrene. Senere skjer det noe som jeg ikke skal røpe.
Innimellom skildringene får vi ikke brev denne gangen, men dialoger fra møter han har med psykologen sin. Davids prosjekt - og prosjektet han har vært en del av - blir da avslørt. Forfatteren understreker hvordan det andre ser og husker om deg ikke trenger være representativt.

Hvem er jeg, den jeg selv tror jeg er eller den andre tror jeg er?

Underveis var jeg dels fascinert, dels frastøtt, av personene som skriver og også av David slik han blir framstilt. Mer og mer negativ ble jeg til denne fyren. Det var veldig spennende å møte ham til slutt. Var han en helt eller skurk eller noe midt i mellom?
Mot slutten ble han faktisk mer menneskeliggjort, dempet, og det var kanskje det som vippet meg litt av pinnen.
Men selv om jeg ikke visste hva jeg skulle tenke - kanskje litt derfor også? syns jeg tida jeg brukte på lesinga var verdt det.

Skjulestedene av Katherine Webb leste jeg ferdig i går. Det var en så merkelig opplevelse at jeg ikke kan huske maken. Jeg satt oppe til tolv om natta for å få vite løsningen på mysteriet, og så var det plutselig - i de siste kapitlene - en vri som gjorde at jeg måtte tenke nytt om alt jeg hadde lest til da. Jeg satt der trøtt og målløs, bladde febrilsk fram og tilbake og nektet nesten å godta det som begynte å demre for meg.

Gyldendal, 2018

Jeg regner med at dette er helt bevisst gjort av forfatteren for å nettopp skape spenning, og dermed skal jeg ikke røpe hva vrien var. Jeg brenner etter å sjekke om andre har hatt samme opplevelse, men regner med at jeg kommer til å google boka i stedet.

Uansett, du skal få vite litt for å kunne bestemme om du vil lese boka.
Dette er en historisk roman fra den engelske landsbygda. Vi møter tre jenter/ damer som alle opplever dramatiske ting som snur livet opp ned. Forelskelse. En bror som kommer skadd hjem fra krigen. En ektemann som blir myrdet. Og nettopp her ligger det største mysteriet, hvem var det som tok Alistair av dage?

Jeg har faktisk lest to bøker tidligere av Webb: Italienske netter, som jeg skrev noen ord om her, og Arven. Jeg leste nettopp en ytring om at Katherine Webbs bøker ikke har fortjent "dame-med-ryggen-til"-omslagene som de har fått i Norge. Jeg syns nok at bøkene har en del romantiske elementer og enkle løsninger, men samtidig.... noe spesielt. Særlig da i fortellermåten. Hvor elegant det er gjort, er jeg usikker på - men meg lurte hun iallfall.