Siste baksjå og framsjå i 2016

Lyngdalskua, i desember pent pynta.

Desember var:

• ferie sørpå, hvor jeg blant annet fikk med meg en herlig intimkonsert langt inni skauen,
• intens Snøfall-titting; siste episode så jeg sammen med lillesøster
• diverse musikalske og matrelaterte juleaktiviteter

Jeg blogget om den nyeste boka til Anne B. Ragde.


Jeg leste 17 bøker i desember, blant disse tre julebøker som jeg blogget om i forrige innlegg. 
Her kommer noen ord om resten.

Lest

Roman

Tiden, 2000

Dødens læregutt av Terry Pratchett er en bok i kjent Skiveverden-modus, her om gutten Mort, som ikke duger til noe særlig, men blir plukket opp av Mannen med ljåen og får opplæring i kunsten å hente folk over til "den andre siden" når deres tid kommer. Hvis de vil. Og hvis han ikke selv har interesse av å holde dem i live. Hvilket kan skape problemer i både tid og rom!

Fakta og dokumentar

Åsne Seierstad. Kagge forlag/ Sturlason

To søstre av Åsne Seierstad var sterk lesning. Jeg lånte boka på Lyngdal bibliotek og tror den sirkulerte litt i familien før den ble levert inn. Seierstad forteller som vanlig engasjerende om enkeltpersoner i ekstreme situasjoner - denne gangen norskfødte, muslimske jenter som ble radikalisert og reiste til IS i Syria. Hovedpersonene er to søstre fra Bærum, og faren deres, som prøver å få dem hjem igjen - dels med hjelp av hvite løgner om kidnapping overfor politi og media.
Boka forteller også om andre personer rundt disse jentene, venninner og kjærester og bekjente, som gikk ulike veier. Noen kom seg ut av det radikale før det var for sent. Andre gikk inn i det med hele seg. 
Det som ga meg mest frysninger var beskrivelsen av en av forfatterne fra Utilslørt: Muslimske råtekster, som jeg blogget om i 2014. Etter at boka ble utgitt - og etter en skoleturne med forsvar for bruk av heldekkende plagg - ble hun den mest ekstreme av de norske jentene som reiste til Syria.

Humanist forlag, 2016

Å sette verden i brann av Bjørn Stærk var veldig interessant. Undertittelen er "en ateist skriver om Jesus", og boka er såpass kristen-intern at jeg nok vil skrive mer om den på den andre bloggen min. (Det kunne vært interessant å vite om noen helt uten erfaring med kristendom har prøvd å lese den.)

Uansett - den tar blant annet for seg aspekter ved fortellingene om Jesus som kan være aktuelle i dag. Stærk setter søkelys på hvordan fortellingene har endret seg, og hvordan kirken(e) som fortalte dem har endret seg. Og han stiller såvidt spørsmålet: hva har ateister som ikke kristne har, annet enn en mangel på gudstro? Hvilke flotte og magiske ting kan vi stille opp med?

Boka ble antatt av Kulturrådets innkjøpsordning for sakprosa, så du skal kunne få tak i den på et folkebibliotek nær deg.

Grafiske romaner

Tegneserieversjonen av Small Gods (Terry Pratchett) er ført i pennen av Ray Friesen. Tegneren har en barnslig strek, illustrasjonene er fargerike, og boka er en flott og passe enkel utgave av romanen som jeg blogget om her.

Jippi forlag, 2009

Da jeg reddet verden av Lene Ask er ei kortere tegneseriebok i tverrformat; ei selvbiografisk historie om den norske illustratøren som reiser til Afrika for å dokumentere bistandsprosjekt. På reisen funderer hun over mange ting: hva godt gjør bistand, hva kan vi egentlig gjøre for de som opplever fattigdom og overgrep, og hva godt kan kunst gjøre? Vi får også glimt fra tegnerens barndom som kristen.

Ungdomsbøker

Linn T. Sunne er ekspert på korte, ganske lettleste ungdomsbøker som har mye innhold og er levende fortalt. Lett lykkelig er ikke noe unntak. Her møter vi ei tenåringsjente som ganske ufrivillig blir med mora på sommerferie i Valdres. Hva skal de der? Det lurer hun på helt til hun møter den store kjærligheten på nærbutikken. Jeg syns nok bygdesamfunnet ble beskrevet litt parodisk, selv om jeg har skjønt at hemmeligheter og fiendskap også - selvfølgelig - fins på bygda.

Gyldendal, 2016

Med på leken av Kristin og Pia von Hirsch var boka som passet veldig godt inn i fjorårets voldtektsdebatt (etter "Hemsedalssaken"). Forfatterne - mor og datter - ville opprinnelig skrive en fagbok, men det ble en roman, visstnok av hensyn til målgruppa ungdom (men lang ble den, 400 sider). Inni fortellinga om Amalie (18), som blir festvoldtatt og ikke trodd av politiet, behandler von Hirsch mange aspekter ved voldtekt og hva det gjør med enkeltpersoner - også de rundt offeret - og samfunnet. Fins det trekk ved det norske samfunnet og kulturen som kan gjøre sjansen for voldtekt større? Hva med rettssystemet og kravene til bevis i slike saker?

Fortellinga er personlig, rå og nær. Den er skrevet i førsteperson i dagboksformat; en får vite Amalies tanker om det som har skjedd og skjer, men også samtaler med andre og referater fra relevante tekster hun har lest. På det mest spennende er Med på leken som en thriller - for noe snur i Amalies hode når hun ikke blir trodd, hun tar hevn.
Den som leter etter antimannlige frontalangrep i boka vil ikke finne det; den balanserer godt. Vi leser om menn som oppfører seg dårlig, men også om de som står fram og sammen med Amalie. Og så om ei gammel nabodame som har mer kraft i seg enn en skulle tro!

Blodskraft av Lise Forfang Grimnes er andre bok om den kvarte huldera Minja, fortsettelsen på Kaoshjerte og urban fantasy med røtter i både norsk og utenlandsk folketro. Her opplever Minja flere eventyr og avsløringer om hvem hun er. Jacob, bestevennen, trekker seg unna, mens tanta hans viser en sterk interesse.
For min del ble Blodskraft dessverre en delt opplevelse. Jeg likte starten, men etter hvert skortet det på tålmodet mitt; jeg syntes teksten manglet noe på realismen og det (trass i sjangeren) nøkterne. Jeg følte også at Minja oppførte seg for barnslig for sin alder (16). Hun er impulsiv som person, men likevel... Det kommer en bok til, kanskje jeg tar sjansen på å gi serien en ny sjanse da.

Gyldendal, 2016

Som ild av Sara Lövestam forteller om sommerforelskelsen mellom to jenter som kommer fra helt ulike samfunnslag. Hva er verst, å forelske seg i samme kjønn, eller på tvers av sosial status? Fin bok.

Aschehoug, 2016

Kvartinger av Harald Rosenløw Eeg fikk jeg mitt første møte med på Barnebokfestivalen i september i fjor; forfatteren leste fra boka. Som vanlig hos Eeg er det intenst og smått surrealistisk, men det var ganske lett å følge handlingen. Jeg fikk assosiasjoner til Mørket kommer innenfra (Tronstad), siden vi også her er i en storby som ligner på Oslo (coveret sladrer!) og et (her miljømessig) sykt framtidssamfunn hvor tilliten mellom folk er sparsom. Det sprø innslaget er rydde-kloner i røde dresser; ganske snart blir det klart at de har samme ansikt som hovedpersonen, og han må finne ut hvorfor.

Offeret av Torbjørg Igland og Amund Hestsveen var slutten på den dystopiske Beta-serien. Plottet er såpass innholdsrikt at jeg måtte lese Øya på nytt først; slutten starter nemlig in medias res. (Det anbefales å lese hele serien i ett.) Fortellinga er i flere tidslag og hopper fram og tilbake mellom personer og steder, så det krever sin leser å holde oversikt. En viktig avsløring mot slutten stusset jeg veldig over. Når det er sagt: det er fremdeles driv i serien, det er spenning, og jeg møter igjen personer jeg har blitt engasjert i, unge mennesker som kjemper for en sak og gjør alt for å være lojale - eller fri. 


Barnebøker

Gyldendal, 2016

Jeg liker Lines verden-serien av Anneli Klepp veldig godt, og den fjerde boka, Gutte-spetakkel, skuffer ikke! Line har fått en ny gutt i klassen, hva skal hun med det da? Guttene som er der gjør allerede mye utav seg, nemlig. Og hva skal hun gjøre når hun tilfeldigvis slipper en nyhet om en ikke-eksisterende bror blant klassekameratene? Finne en, selvfølgelig.

Balthasar Bruns detektivbyrå: Mysteriet med den forsvunne katten er debuten til I. V. Steinman. Ei ekte detektivhistorie! Spennende. Morsomme typer. Tegningene var ikke helt min stil. Men her skal forfatteren få presentere boka si selv!


Best i 2016?
Small Gods troner høyt blant tegneseriene. Gutten som ble julenissen, som barnebok. Ellers kan både To søstre og Å sette verden i brann komme på fagboklista, og Med på leken bli med på leken blant ungdomsbøkene.

Hva skjer i januar?

Jeg har fortsatt å lese Pratchett; jeg er i gang med første boka om den slagferdige småheksa Tiffany Aching (de tre første bøkene leste jeg på norsk for noen år siden). Ellers venter jeg spent på noen tegneserieromaner jeg har bestilt på nett. Mandag hadde vi bokprat for voksne på biblioteket, og da anbefalte jeg Tepper av Craig Thompson, som jeg kjøpte selv og forelsket meg i, men ikke har fått skrevet om noe her på bloggen.
Jeg holder på med ett av flere blogginnlegg som skal oppsummere fjorårets lesing; de munner forhåpentligvis ut i en ny Best i-video.

2017 er ellers jubileumsåret for Lesehesten fra Sørlandet (ti år). Jeg kan ikke love noen heidundranes feiring, men det kunne vært interessant å gjøre noe ekstra. Kom gjerne med tips og ønsker!

Jeg har i 2016 gått mye og kikket irritert/ skamfullt bort på ventepåblogginnlegg-hylla. Oppsummeringsinnlegg er forsåvidt trivelig, men de blir også lett veldig store i hodet mitt (og av og til lange i praksis), og ligger over meg som en byrde ut i neste måned, som nå. Ett av de uformelle målene for 2017 må bli å finne på ting som kan gjøre bokblogginga mer lystbetont! For eksempel mer humor. Flere innlegg i diktform? Noen sprø bilder?

Jeg har også en intensjon om å kunne skrive mer om filmer og tv-serier jeg har sett. De er en annen måte å fortelle fortellinger på.